«De største taperne bor på sykehjem»!

Blaker aldersheim i Sørum kommune: Aldershjem i navnet, sykehjem i praksis. Virksomhetens visjon er i dag: «Med fokus på livskvalitet i et miljø preget av trivsel, trygghet og tillit».

Her vil jeg fortelle om hvordan virksomheten gikk fra å ha et høyt sykefravær hos personalet og et tilsvarende lite aktivitetstilbud for pasientene, til et lavt sykefravær hos personalet og et variert og godt aktivitetstilbud til pasientene. Som virksomhetsleder hadde jeg en tanke om hva som skulle til for å øke nærværet, samt komme pasientene til gode: Skape lojalitet til hverandre og arbeidsplassen, og å skape stolthet over eget arbeid.

Det koster i overkant av 500 000 kroner å drifte en plass på Blaker aldersheim i Sørum kommune. Dette er et lavt beløp og som ved de fleste sykehjem hadde det selvfølgelig vært ønskelig med mer personal og en mer romslig økonomisk ramme. Men det er ikke vår virkelighet, så utfordringen var å bli mer effektive uten å måtte smøre omsorg tynt utover. Ved å jobbe strategisk, målbevisst og tenke litt utenfor boksen ble det mulig.

2013: Søkelys på verdier og holdninger

Vi tok utgangspunkt i kommunenes verdier og spurte oss selv; Hva betyr denne verdien for meg, og hva betyr den for vår virksomhet? Hvordan ønsker vi at andre skal oppfatte oss? Vi opprettet grupper på tvers av profesjoner og stillingsstørrelser, og disse møttes hver måned for å utveksle tanker, erfaringer og ønsker.  Parallelt med dette var vi en del av et nærværsprosjekt i kommunen, og i den forbindelse satte vi i gang med en rekke tiltak for å øke nærværet ved virksomheten. Tiltak innen sykefraværsoppfølging, tilrettelegging, trivsel og samvær, ansvar og medbestemmelse over egen arbeidsdag ble iverksatt.

Hvem har ikke opplevd å starte ny på en arbeidsplass, med eller uten fagutdanning, og sett en mengde ting man kunne gjøre på en bedre måte? Dessverre blir man, nesten umerkelig, sosialisert inn i det miljøet som er eksisterende, og man gjør den gjeldene kulturen til sin egen. Gjennom hele året jobbet vi med dette. Vi måtte stå ansikt til ansikt med våre egne holdninger, våre rutiner, vår måte å kommunisere på og vår kultur.

Målet med arbeidet var ikke å henge opp en plakat med fine ord, men å bruke god tid til reflektere over egne verdier, egen praksis og således å skape en felles forståelse for hva kommunens verdier betyr for oss; «Slik ønsker vi å ha det, og dette står vi for». Å skape lojalitet blant ansatte i turnus, og med mange deltidsstillinger, er en utfordring. Men i løpet av året ble vi godt kjent med hverandre og lojaliteten til både hverandre og arbeidsplassen kom på plass.

2014-2015: «Livskvalitet» og «Livsglede»

I beste tanker om «lojalitetsbygging og trivsel på jobben» ble alle fast ansatte invitert til seminar på Rømskog Spa & Resort. Der ble de møtt av påstanden «De største taperne bor på sykehjem»! Noen ble forvirret, andre kanskje litt såret og sinte. Forståelsen for påstanden kom når vi snakket om alle tapene våre beboere har opplevd. Alt fra tap av roller når de for eksempel ble pensjonister, så tap av venner og kanskje ektefeller. Så kommer tapet av helse, og når helsen er blitt så dårlig at de får innvilget plass på sykehjem kommer et av de største tapene. Når de trer inn over dørstokken på sykehjemmet med vedtak om langtidsplass, taper de i stor grad retten til å bestemme over eget liv. Ikke fordi noen ønsker å frata dem denne retten, men det er ingen tvil om at et liv på institusjon er preget av rutiner. Man spiser til faste tider, man dusjer på spesielle dager, man får nødvendigvis ikke beholde sine hobbyer, og i løpet av noen få dager har man tilpasset seg institusjonens rutiner og døgnrytme. Man mister litt av seg selv og er blitt en av mange pasienter.

Med utgangspunkt i verdighetsgarantien fikk alle ansatte en case som skulle besvares. Vi valgte at ansatte skulle bruke sin egen mor når denne ble besvart. Hvordan skal mor ha det hos oss? Hvordan ønsker vi at mor skal bli tatt i mot hos oss, hvordan vil vi bli møtt som pårørende? Hvilke aktiviteter vil mor sette pris på, når vil mor spise, når vil hun stå opp…
Ansatte fikk en måned på å besvare casen, og svarprosenten ble 100 prosent. En arbeidsgruppe var allerede nedsatt og fikk som oppgave å kategorisere alle svarene. Med tanke om at de ansatte har mødre i alle aldre kom det forslag på mange tiltak.

I tillegg ble fokusområdet presentert på beboerrådsmøte hvor også pårørende er velkomne. Vi hadde også pårørende- og brukerundersøkelser som sa noe om hvordan man ønsket at tjenestetilbudet skulle være. Det var ingen tvil om at vi hadde en stor jobb foran oss. Vi startet med å utarbeide en døgnrytmeplan som var tilpasset ønsker fra pasienter, pårørende og ansatte. En ny velkomstmappe til nye pasienter ble laget, både for at nye pasienter og pårørende skulle få god informasjon, men også for at ansatte skulle få informasjon om pasienten via et biografiskjema.

Det viste seg også at pasienter og pårørende var ukjente med hvem som var primærkontakt, så vi satte i gang med et «paprika-prosjekt». Oppgaven var at hver pasient og primærkontakt i samarbeid skulle konkurrere om å få den høyeste planten, største paprikaen og flest frukter på planten. Paprikaene ble sådd i mars og festen med premieutdeling ble holdt i september. Et halvt år jobbet de sammen om plantene. De ble kjent med hverandre, rollene ble hvisket ut og i de fleste tilfeller var pasientene eksperten, mens pleieren ble den som kunne skaffe seg ny kunnskap. En nyttig erfaring for alle parter.

Dårlig kompetanse på ernæring

En ting er at god mat og gode måltids-situasjoner i seg selv gir økt livskvalitet, men riktig ernæring og et fullverdig kosthold er viktig for å ha glede av andre tiltak som ble iverksatt i forhold til fokusområdet. Til vår store forskrekkelse viste det seg at en stor andel av våre pasienter var undervektige, og enda større ble forskrekkelsen når vi fant ut at vår kompetanse innen ernæring var heller dårlig. Arbeidet innen ernæring er i gang, og vi søkte Fylkeskommunen i Akershus om penger for å gjennomføre et prosjekt innen ernæring og fall. Vi har nå fått tildelt 400 000 kroner, og vi har ansatt en ernæringsfysiolog som prosjektleder og starter arbeidet i oktober. Målet er å jobbe med kompetanseheving hos ansatte ved Blaker aldersheim om kostholdets betydning for å fremme helse og forebygge sykdom, utvikle en prosedyre og egnet verktøypakke for at man bedre kan forebygge og behandle underernæring og å lage et undervisningsopplegg hvor man kan videreføre erfaringer om ernæring til andre virksomheter som har eldre som målgruppe j.fr. «Kommuneplan for forebygging og folkehelse».

Så kom vi til begrepet aktiv omsorg

Ikke hadde vi aktivitør eller kulturarbeider ved virksomheten, ei heller noen tradisjon for å selv igangsette aktiviteter. Vi hadde en venneforening som arrangerte hyggekveld en gang per måned, Lions kom to ganger i året for å spille Bingo og vi hadde andakt hver annen uke. I svarene på casen, brukerundersøkelser og beboerrådsmøte hadde det kommet utallige forslag til aktiviteter man ønsket at «mor» skulle få. Vi hadde allerede funnet tid til aktivitet ved å gjøre om på døgnrytmeplanen. Vi startet i det små, med alle de vanlige aktivitetene som vi visste de fleste sykehjem hadde. Bingo ble satt opp en gang per uke, Casinoball, stoltrim likeså. En tralle med utstyr til velvære ble kjøpt inn og ble en del av det ukentlige programmet. Så begynte vi å planlegge andre aktiviteter utfra ønskene som hadde kommet frem (en svært så kreativ gjeng av ansatte, pasienter og pårørende hadde mange ønsker). Vi måtte se oss om for å skaffe frivillige samarbeidspartnere og vi måtte ha pårørende på lag.

Hva finnes av lokallag og foreninger?

Vi hadde seminar for ansatte med Rolf Nicolaisen, mangeårig kulturleder ved Ammerudhjemmet Bo- og kultursenter, for å fortelle om sine erfaringer om kulturarbeid på sykehjem. Vi måtte også legge til rette for å « åpne» virksomheten. De som kommer til oss skal føle seg velkomne, uansett når de kommer og hvem det er som kommer. Sørum kunstforening ble glade for forespørsel om å holde månedlige kunstutstillinger hos oss, og vi fikk ryddet og malt en korridor i rekordfart for å sette i gang. Nå har vi en ny åpning hver eneste måned og på denne skåles det i Champagne og pølser og lomper går ned på høykant (de som sier det ikke passer sammen, vet ikke hva de snakker om). Alle som vil kan komme for å se utstillingen. Sørum frivillighetssentral ordnet slik at vi fikk besøkshunder hver uke, nå har vi fem flotte hunder som kommer på besøk både på dag- og kveldstid. Vi ønsket å arrangere Pizza- og Quizaften, men dette var vi avhengig av pårørende for å få til. En ting var at de måtte møte opp, en annen ting at de også måtte ta seg av pasienter som ikke hadde besøk. Det viste seg at dette var svært så populært. En hyggelig kveld for både pasienter og pårørende og nå er dette en fast aktivitet. Denne aktiviteten er det dessuten blant annet virksomhetsleder og enhetsleder som har ansvar for, og vi tror det er nyttig, både for oss, men også for pårørende at vi blir kjent med hverandre.

Vi fikk tilbakemeldinger både fra ansatte og pasienter om at det var for lite kristelig aktivitet .  Vi trodde det holdt med andakt, men nei, de ville ha noe mer. Vi tok kontakt med sokneprest Gro Golimo Simonsen som var mer enn villig til å komme for å ha en hyggestund, med refleksjoner og diskusjoner for de som ønsket det. Dette er også blitt en vel etablert aktivitet.

Det viste seg også at vi hadde pårørende som både kunne spille og synge, og panikken var stor hos meg første gang det var levende musikk i stua som ikke sto på programmet. Hva var dette, hadde jeg glemt at noen skulle komme å spille for oss? Og vi som var opptatt av å ta alle godt i mot. Gleden ble desto større da jeg kom inn i stua og så en pårørende spilte torader for alle sammen. Det viste seg også at vi hadde pårørende som satt i historielaget i kommunen, og både han og andre i laget stilte opp på historiefortellinger.

For å dokumentere og vise frem hva vi fylte dagene med, sendte vi ut et nyhetsbrev til alle pårørende. I dette brevet var det tekst og bilder fra aktivitetene som var utført. I tillegg var neste måneds program lagt ved.

Måtte komme seg mer ut

Siden det var vinter startet vi med å reise til Lillestrøm på kulturcafe. Dette blir gjort høst, vinter og vår. Som følge er det av og til ansatte som er på tilrettelegging, andre ganger er det frivillige pensjonister, men selvfølgelig tar man også av den daglige bemanningen. Nå er sommeren over og vi har hatt flere fine turer, og igjen har velvillige frivillige stilt opp. Det har vist seg at mange har lyst til å stille opp, begrensningen lå nok mest sannsynlig hos oss selv. Ved å være kreative, inviterende og vise at dette er noe vi setter pris på, er det langt lettere for både pårørende og frivillige å stille opp. Som ansatt vet man at det blir gjort noe godt for pasientene hver eneste dag, og alle gode tilbakemeldinger fra fjern og nær, gjør at det er enda lettere å være kreative i forhold til nye aktiviteter. Og det skal sies; Makan til flotte, kreative ansatte som det er på Blaker aldersheim, det skal man lete lenge etter. Så har det blitt en forandring siden den spede begynnelse i 2013? Ja! Ansatte er friskere. Totalt sykefravær i 2014 var på 2,9 prosent. Det er en nedgang på 85 prosent siden 2012.

Vi er lojale mot hverandre og vi er så stolte av det vi faktisk greier å få til innen for våre rammer. I tillegg har vi fått mange frivillige og pårørende til å stille opp, og de liker det. Og hvem har størst nytte av alt hva ansatte, pårørende og frivillige sammen får til? Jo, selvfølgelig er det våre pasienter. At arbeidet har gitt økt livskvalitet er vi helt sikre på!

Bilder fra Blaker aldersheim finner du HER.

(Innlegget er også publisert på bloggen Verdig eldreomsorg).