Hva er riktig bemanning?

Med jevne mellomrom kommer det meldinger om uverdige forhold i eldreomsorgen og da særlig på sykehjemmene. Dårlig bemanning, mangelfull faglighet, passive eldre som ikke stimuleres osv. osv. er ord som brukes.

I departementene finnes det mange hyllemeter med utredninger, hvor alle har hatt til formål å bedre eldreomsorgen og kvaliteten på sykehjemmene. Før jul kom rapporten « Årbok om menneskerettigheter i Norge 2013» fra norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, som slår fast at det er flere brudd på menneskerettighetene i norske sykehjem. Det er helt åpenbart for alle at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Bra eller dårlig?

Hva er situasjonen i min egen kommune - Fredrikstad? Sammenligningen med andre kommuner som er lik Fredrikstad i folketall, de såkalte ASSS-kommunene, viser at kommunen ikke har noen dårligere eldreomsorg enn dem. En slik sammenligning sier imidlertid ingen ting om omsorgen er bra eller dårlig.

Generelt på landsbasis har bemanningen på sykehjemmene vært uendret i mange år. Dette på tross av at beboerne har blitt mye dårligere de siste fem - ti årene. Vi har en forestilling om at omsorgen er god nok når vi sammenligner oss med andre kommuner. Vi burde i stedet stilt spørsmålet om vi egentlig sammenligner oss med en generell kritikkverdig omsorg.

Minimumsbemanning

Hvorfor har alle barnehager i landet bemanningsstandarder, mens det ikke er det på sykehjemmene? Mange advarer mot å sette standarder for sykehjemsbemanning, men det er aldri lett å se hvorfor de avviser det. Det er nemlig lett å lage en slik standard.

Mange steder opererer med standarder i dag (også Fredrikstad kommune). Standarden som brukes kalles bemanningsfaktor eller pleiefaktor. Regnestykket er meget enkelt, man deler antall årsverk på antall beboere og vips så har man en beskrivelse av bemanningsforholdet på en avdeling. På de fleste sykehjem i landet ligger denne faktoren på rundt 0,71 ansatt per beboer på somatiske avdelinger. For avdelinger for demente, for korttids- og rehabiliteringsavdelinger er bemanningsfaktor noe høyere.

Mer bemanning

Vi trenger 14,2 årsverk på en avdeling med 20 beboere for å oppnå en bemanningsfaktor på 0,71. (Avdelingsleder er ikke medregnet i bemanningsfaktor). Det hadde vært riktig å øke bemanningsnormen til 0,81. En slik bemanningsnorm hadde medført at hver avdeling med 20 beboere hadde fått økt bemanningen med 2,0 årsverk. Noe som hadde betydd en enorm styrking.

Det ville medført en økning på 54 300 kroner per beboer per år. Egentlig ikke noe voldsom sum, men et beløp som hadde gitt store positive ringvirkninger.

Sykehjem er ikke sykehus

Fredrikstad har 538 sykehjemsbeboere og kostnaden ville for kommunen vært 29,2 millioner kroner. På landsbasis er det rundt 42 000 sykehjemsbeboere. En bemanningsnorm som beskrevet vil koste regjeringen ca. 2,3 milliarder kroner per år. For å få et slikt kvalitetsløft er kommunen helt avhengige av større overføringer fra staten. Men det er ikke nok med overføringer alene. Vi må også se på organiseringen av sykehjemmene.

De fleste sykehjem i Norge har en form for sykehusorganisering. Noen ganger fører dette til at sykehjem litt foraktfullt blir kalt for B-sykehus. Men sykehjemmene er ikke sykehus. Det er beboerens hjem samtidig som man får behandling og pleie. Derfor er sykehjemmene i hovedsak bemannet med helsefagarbeidere (hjelpepleiere/omsorgsarbeidere) og sykepleiere som skal dekke alle funksjoner på avdelingene. Dette til tross for at ren behandling ikke krever mer enn kanskje en time eller to per beboer per dag.

Beboerne på sykehjem har på samme måte som deg og meg behov for stimulering og aktivitet. Men fordi de er syke og skrøpelige må de også ha hjelp til å fylle dagen med meningsfulle aktiviteter. Det er derfor nødvendig å frigjøre personalet til å kunne drive mer enn bare pleie og behandling. De må også gi omsorg. Med nåværende omsorgsmodell er dette nesten umulig.

Organisering

Organiseringen av sykehjemmene kan på mange måter karakteriseres som å sette ingeniørene til samlebåndet. Alle funksjonene på sykehjemmet skal dekkes av alle. Dette er en lite lur måte å organisere faglærte sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi bør derfor se på hvilke funksjoner på et sykehjem som skal dekkes i løpet av en dag.

Ulike funksjoner

Vi kan dele sykehjemmets oppgaver i tre funksjoner:

● Hotellfunksjonen: Alle praktiske oppgaver som å bestille og servere mat, bestille sengetøy, bleier m.m., renhold av skyllerom og kjøkken, bake kaker, steke vafler m.m. Det er ikke behov for fagutdannet personale for å utføre disse oppgavene

● Pleie- og omsorgsfunksjonen: Alle pleie- og medisinskfaglige oppgaver. Det er behov for helsefagarbeidere og sykepleiere for å dekke disse.

● Kultur- og aktivitetsfunksjonen: Aktiviteter med beboerne, organisering og rekruttering av frivillige, kulturarrangementer m.m. Aktivitører er aktuell yrkesgruppe. Andre kan også være aktuelle.

Liten tid til å utøve yrket

Vi har egentlig stort sett nok pleiefaglig personell på sykehjemmene (jeg er selvfølgelig klar over at en del av disse stillingene dekkes av ufaglærte). De har imidlertid lite tid til å utøve yrket sitt, fordi de hele tiden må gjøre andre funksjoner. Fordi pleiepersonalet må gjøre en masse andre ting, mener de at det er mangel på pleiefaglig personale. Det som det etter min mening er mangel på, er støttepersonale som er med på å fylle alle arbeidsoppgavene som i løpet av en dag skal gjennomføres i en avdeling.

To fluer i ett smekk

Jeg foreslo en bemanningsfaktor på 0,81, noe som ville innebære en økning av bemanning med to årsverk i en avdeling med 20 beboere. Hvis kommunen fikk en slik ekstrabevilgning av staten, så burde det ansettes et årsverk for å dekke hotellfunksjonene og et årsverk for å dekke kultur- og aktivitetsfunksjonene. Dette ville slått tre fluer i en smekk. Vi hadde styrket det pleiefaglige arbeidet ved at de ansatte fikk mer tid til beboerne. Vi hadde profesjonalisert de praktiske oppgavene (hotellfunksjonene) og sist, men ikke minst, ville vi ha styrket aktivitetstiltaket i avdelingen dramatisk.

Klare krav

Hvis kommunene får den nødvendige økning i budsjettene, så kan de ikke overlate til fagpersonalet å fordele disse midlene. Det må settes klare krav til hva som forventes. Politikerne må også svelge noen kameler. De må akseptere at det er nødvendig å utarbeide en bemanningsnorm for sykehjemmene. Dette er helt nødvendig for å unngå nye kriser og oppslag om elendigheten i norske sykehjem.

Les: Annenrangs borgere

Les: Norge bryter menneskerettighetene

Les: Uverdige hverdag for eldre