fbpx New Public Governance krever erobring av omsorgen Hopp til hovedinnhold

Ideologi New Public Governance krever erobring av omsorgen

Foto: Colourbox (Illustrasjonsfoto)
Pasientmedvirkning og borgerinndragelse er vår tids mantra i politikk og offentlig ledelse. Det skriver professor Charlotte Delmar

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Aktiv involvering og kontroll over eget liv ER livgivende verdier – særlig for den friske. Men hva med den sykes livssituasjon, som for en kortere eller lengre periode er brakt ut av hverdagslig balanse? Vi vet forskningsmessig ikke så mye om selvforvaltningens begrensninger, når sykdom sniker seg inn på kroppen og vi for en stund mister fotfestet. For vi havner på siden av oss selv, og noen rystes i sine grunnvoller.

Derfor må man fokusere på å gjøre makthaverne; politikere og deres utøvende ledere, oppmerksomme på hva det vil si å være syk og lidende med alt det medfører av angst, uro, smerte og kaos. På samme måte som man må fokusere på at omsorg og ansvar er to sider av samme sak, og at ansvarsfordelingen mellom omsorgsutøver og pasient er medbestemmende for om resultatet blir livsfremmende eller om pasienter påtvinges livsinnskrenkende muligheter.

Med et altoverskyggende mål om involvering, eller medbestemmelse som det heter i politiske dokumenter, kan det for noen pasienter resultere i omsorgssvikt. For å unngå dette må den rette ansvarsfordelingen mellom pasient og omsorgsutøver vurderes i enhver situasjon. I visse situasjoner har pasient og pårørende ikke handlekapasitet eller ressurser, og derfor skal omsorgsutøveren være den handlende, gi råd og ta over. I andre situasjoner skal omsorgsutøveren være understøttende, fordi pasientens egen handlekapasitet er stor. Med andre ord, man skal fokusere på den enkelte pasients livssituasjon, det konkrete møtet – som kan endre seg fra minutt til minutt – og en klok vurdering av ansvarsfordelingen. 

Når jeg skuer inn i fremtiden blinker en varsellampe. NPG-helsevesenet, som er på frammarsj, innebærer en logikk, hvor omsorgssvikt kan bli hverdagskost for de hjelpetrengende. Det gjelder også ressurssterke og handlekraftige personer, som for en periode blir satt utenfor seg selv og rives ut av sine vante gjøremål; pasienter, som for en kortere eller lengre periode har mistet kontroll.

Hvis helsevesenet skal overleve i fremtiden, hvis eksempler på omsorgssvikt ikke skal florere på avisforsidene, hvis dagens kriser på sykehusene ikke skal forverres, så er vi forpliktet til å gjenerobre omsorgen med dens nyanserte oppfatning av ansvar i møtet med syke.

Sykepleiere er den helseprofesjonelle faggruppen med lengst tradisjon for å forske på omsorgsbegreper og -verdier. Denne bakgrunnen er et godt utgangspunkt for forskning på denne problemstillingen, som vil være en fremtidig utfordring.

 

Les professor Ole Bergs innlegg "Fra New Public Management til New Public Governance"  her.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.