Ideologi New Public Governance krever erobring av omsorgen

Pasientmedvirkning og borgerinndragelse er vår tids mantra i politikk og offentlig ledelse. Det skriver professor Charlotte Delmar

Aktiv involvering og kontroll over eget liv ER livgivende verdier – særlig for den friske. Men hva med den sykes livssituasjon, som for en kortere eller lengre periode er brakt ut av hverdagslig balanse? Vi vet forskningsmessig ikke så mye om selvforvaltningens begrensninger, når sykdom sniker seg inn på kroppen og vi for en stund mister fotfestet. For vi havner på siden av oss selv, og noen rystes i sine grunnvoller.

Derfor må man fokusere på å gjøre makthaverne; politikere og deres utøvende ledere, oppmerksomme på hva det vil si å være syk og lidende med alt det medfører av angst, uro, smerte og kaos. På samme måte som man må fokusere på at omsorg og ansvar er to sider av samme sak, og at ansvarsfordelingen mellom omsorgsutøver og pasient er medbestemmende for om resultatet blir livsfremmende eller om pasienter påtvinges livsinnskrenkende muligheter.

Med et altoverskyggende mål om involvering, eller medbestemmelse som det heter i politiske dokumenter, kan det for noen pasienter resultere i omsorgssvikt. For å unngå dette må den rette ansvarsfordelingen mellom pasient og omsorgsutøver vurderes i enhver situasjon. I visse situasjoner har pasient og pårørende ikke handlekapasitet eller ressurser, og derfor skal omsorgsutøveren være den handlende, gi råd og ta over. I andre situasjoner skal omsorgsutøveren være understøttende, fordi pasientens egen handlekapasitet er stor. Med andre ord, man skal fokusere på den enkelte pasients livssituasjon, det konkrete møtet – som kan endre seg fra minutt til minutt – og en klok vurdering av ansvarsfordelingen. 

Når jeg skuer inn i fremtiden blinker en varsellampe. NPG-helsevesenet, som er på frammarsj, innebærer en logikk, hvor omsorgssvikt kan bli hverdagskost for de hjelpetrengende. Det gjelder også ressurssterke og handlekraftige personer, som for en periode blir satt utenfor seg selv og rives ut av sine vante gjøremål; pasienter, som for en kortere eller lengre periode har mistet kontroll.

Hvis helsevesenet skal overleve i fremtiden, hvis eksempler på omsorgssvikt ikke skal florere på avisforsidene, hvis dagens kriser på sykehusene ikke skal forverres, så er vi forpliktet til å gjenerobre omsorgen med dens nyanserte oppfatning av ansvar i møtet med syke.

Sykepleiere er den helseprofesjonelle faggruppen med lengst tradisjon for å forske på omsorgsbegreper og -verdier. Denne bakgrunnen er et godt utgangspunkt for forskning på denne problemstillingen, som vil være en fremtidig utfordring.

 

Les professor Ole Bergs innlegg “Fra New Public Management til New Public Governance” her.