Kjennskap til pasienten er viktig

God demensomsorg krever at man har innsikt i livshistorien til den enkelte pasient.

Studien «Beredt og fleksibel» av Thorvik og medforfattere viser til viktige kjennetegn på hva som er god omsorg for personer med demens. Studien er gjennomført på to spesialavdelinger for personer med demens. Artikkelen er også aktuell for en vanlig sykehjemsavdeling, da man vet at over 80 prosent av pasientene her har en eller annen form for kognitiv svikt. Gode kunnskaper om demens og kjennskap til pasienten, samt at de ansatte er fleksible og alltid beredt, konkluderes i artikkelen som god omsorg. Dette stemmer godt overens med mine egne erfaringer fra praksis. 
Kunnskap om sykdommen og kjennskap til pasientens livshistorie og vaner er vesentlig for å gi individuell omsorg. Individuell tilnærming som vektlegger det unike hos pasienten er viktig for å bevare den enkeltes ressurser og selvstendighet så langt det er mulig. Praksis samsvarer med funn i studien som viser til at det kan være små nyanser i pasientens væremåte som det er viktig å være klar over for å lykkes i å hjelpe pasienten. Personer med demens kan ha store problemer med å uttrykke ønsker og behov, og det kan være utfordrende for personalet å tolke hva pasienten har behov for. Kreativitet, god kjennskap til pasienten, samt å alltid være beredt til å utnytte gylne øyeblikk, er ofte med på forhindre uro ved stell og pleie av personer med demens. God demensomsorg handler om å møte pasienten der han er, og tilrettelegge individuell pleie basert på innsikt og kunnskaper om den enkeltes livshistorie og sykdomshistorie. 
I praksis erfarer vi at rutiner ofte må brytes for å hindre unødvendig uro, og for å gi best mulig individuell pleie. Rutiner og lite fleksibilitet blant ansatte kan bidra til å øke uroen hos personer med demens. I likhet med funn i studien ser man i praksis at evnen til å tåle uorden, samt fleksibilitet i forhold til rutiner, er med på å bedre hverdagen til pasientene. Sammen med fagkunnskaper og gode bakgrunnsopplysninger om pasientene bidrar dette til å skape gode øyeblikk for personer med demens.
Studien framhever en fleksibel kollektiv tilnærmingsmåte. Dette krever, slik jeg ser det, kunnskapsheving blant de ansatte. Felles verdier og holdninger i avdelingen, samt en ledelse som tydelig fokuserer på verdigrunnlaget og kunnskapsutvikling, er viktig for å sikre en god demensomsorg. Studien til Thorvik m.fl. har høy relevans for praksis, og studiens funn i er gjenkjennelige for oss som jobber med demens. Artikkelen bør leses av alle som jobber på institusjon. Studien kan være et hjelpemiddel til å evaluere pleien ved den enkelte avdeling.