– Fire av ti helsesykepleiere i Norge får lønna si dekket av de øremerkede midlene som helsestasjons- og skolehelsetjenesten har fått i mange år, opplyser Ann Karin Swang, Leder av Helsesykepleierne NSF.

Nå vil regjeringen ta disse øremerkede midlene vekk. 472,2 millioner kroner skal flyttes til en såkalt tverrsektoriell pott på totalt 520 millioner kroner.

– Ble overrasket

Swang visste at politikerne har diskutert de øremerkede midlene de siste årene. 

Hun synes selv det er et tungvint og lite bærekraftig system, med bare ettårige bevilgninger og fryktelig mye administrasjon.

– Men jeg ble overrasket over at det ble gjort på denne måten der de øremerkede midlene fjernes uten at tjenesten sikres finansiering på annen måte, sier hun.

Hun er ikke alene om å reagere.

Både Martine Løkken Svendsen, leder av Elevorganisasjonen, og Elevombudet i Kristiansand, Tone Martha Sødal, deler bekymringen i en sak om dette hos NRK.

Må søke om midler

Tanken er at ulike aktører innen i kommunen skal kunne søke på denne potten for helhetlig og forebyggende innsats retta mot barn og unge, som skal styres av Barne- og familiedepartementet i stedet for Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er en god idé med en slik tverrsektoriell pott, men at det er helsestasjons- og skolehelsetjenesten som skal finansiere mesteparten av den, blir helt feil, mener Swang.

– Dessuten er det uklart hvem som kan søke og hvordan kriteriene blir, enda ordningen snart skal i gang, sier hun.

– En katastrofe at ikke finansieringen er mer forutsigbar

Swang karakteriserer det som en katastrofe at ikke finansieringen er mer forutsigbar, siden dette en lovpålagt tjeneste med lovpålagte oppgaver.

– Hvorfor får fastlegeordningen, som også er en lovpålagt tjeneste i kommunen, forutsigbar finansiering hvert år fra staten, men ikke vi, spør Swang og fortsetter:

– «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten finansieres gjennom kommuneramma», sier politikerne, men det er en sannhet med modifikasjoner.

Fattige kommuner 

I det siste har avisene skrevet mye om at kommunene ikke har hatt så dårlig økonomi på 40 år. 

– De bruker pengene de får gjennom kommuneramma på akkurat det de vil, uten at det føres noen som helst kontroll med det. Sist vi undersøkte det, brukte under halvparten av norske kommuner rammefinansieringen på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hevder Swang.

I tillegg skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten nå bli nødt til å søke om å få midler uten at de er øremerket, noe som vil bli enda mer uforutsigbart og arbeidskrevende.

– Da får vi to dårlige ordninger for finansiering, konkluderer Swang.

– Fire av ti helsesykepleierstillinger er truet

– Hva tenker du blir konsekvensene av regjeringens forslag?

– Helsestasjons- og skolehelsetjenesten raseres. Barn og unge mister sitt lovmessige krav til helsetjenester og flere helsesykepleiere kan miste jobben sin hvis regjeringen får det som den vil. 

– Hvor mange frykter du kan miste jobben sin?

– Når vi vet at fire av ti helsesykepleierstillinger finansieres av de øremerkede midlene, er i realiteten fire av ti helsesykepleierstillinger truet. Vi er allerede i midten av oktober. Når skal vi få søkt om midler?

Har invitert NSF til møte

Sykepleien spør statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet om hva hun tenker om at Swang frykter for 40 prosent av helsesykepleierstillingene.

– Vi er akkurat like opptatt av en solid helsestasjons- og skolehelsetjeneste som Swang og NSF. Den skal være der for barn, unge og familier. Derfor er 1,1 milliarder kroner av rammetilskuddet til kommunene begrunnet med å sikre og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sier hun og peker på at kommunene løser sine oppgaver på ulike måter.

– Men de er lovpålagt å ha både helsestasjon og skolehelsetjeneste og skal ha tilknyttet seg både jordmødre og helsesykepleiere, som er kjernekompetanse i denne viktige forebyggende tjenesten. 

Rønning-Arnesen hevder de er alltid opptatt av å få innspill fra fagfolkene i tjenestene.

– Derfor har vi invitert NSF til et møte for å få innspill til regelverket for ordningen. Jeg er sikker på vi finner en god løsning sammen, til det beste for innbyggerne våre. 

– Vi bygger ikke ned, men opp

Til NRK begrunner statssekretæren endringen med at mange barn og unge har behov for hjelp fra flere tjenester, og dagens avgrensede og sektorvise tilskuddsordninger gir lite handlingsrom og treffer ikke barna og ungdommene godt nok. 

Hun uttaler at de bygger ikke ned helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men at de bygger opp laget rundt eleven.

– De bygger ned helse- og skolehelsetjenesten for å bygge opp laget rundt eleven, retter Ann Karin Swang.

Med den tverrsektorielle potten mener statssekretæren at de gjør det enklere å hjelpe på en riktig måte tidlig nok.

Vil følge nøye med på årsverk og utvikling

Sykepleien spør statssekretær Rønning-Arnesen hvorfor ikke en lovpålagt tjeneste som dette få en mer forutsigbar finansiering, slik som fastlegeordningen får.

– Vi gir en forutsigbar finansiering gjennom rammetilskuddet, og så øker vi kommunenes muligheter til å søke midler ut ifra lokalt behov. Vi trenger flere helsesykepleiere i tjenesten vår og har i budsjettet for 2026 foreslått 20 millioner kroner i et lønnstilskudd til kommuner som har sykepleiere som vil ta helsesykepleierutdanning. 

Statssekretæren understreker at midlene fra den nye tilskuddsordningen fortsatt skal kunne gå til å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. 

– Vi kommer fortsatt til å følge nøye med på årsverk og utvikling, også med utgangspunkt i hvordan innbyggerne selv opplever tjenesten.

Og så minner hun om at det er fylkeslegen og Statens helsetilsyn som fører tilsyn med kommunene og sikrer at det gis et helsetilbud som er i tråd med de lovpålagte oppgavene. 

– Intensjonen med potten er god

– Intensjonen med potten er god og vil gjøre at flere får orientert seg mot tverrsektorielt samarbeid, noe som er bra, medgir Swang før hun legger til et men:

– Men det gjør det ikke enklere å hjelpe tidlig nok når det blir så uforutsigbar finansiering og organisering. Politikerne skulle bare hentet midlene fra et annet sted enn hos oss.

– Hvor da?

– Eventuelt kunne de ha øremerket rammefinansieringen til kommunene.

Hun minner om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en universell lovpålagt lavterskel helsetjeneste for barn og unge.

– Og vi vet at universelle tjenester er viktig for å utjevne sosial ulikhet.