Statsminister Jonas Gahr Støre vil digitalisere og effektivisere offentlig sektor – blant annet for å frigjøre ressurser. Men i hjemmesykepleien er det ikke teknologien som mangler. Det er tid, trygghet, tillit og kontinuitet. Digitalisering kan bidra, men bare når den bygger på en bærekraftig organisering – faglig, menneskelig og konkret. 

Før vi snakker om teknologiske løsninger, må vi snakke om de faglige og verdimessige premissene. Når trygghet og tillit reduseres til retorikk og ikke gjenspeiles i praksis, blir politikken tom. Skal vi skape en omsorgstjeneste som virkelig ivaretar pasientene, må vi starte med organiseringen – og med verdiene som skal bære den. 

Effektivisering har en pris

I sin tale til landsstyremøtet 16. september utdypet statsminister Jonas Gahr Støre visjonen om å «bake kaka større» – få flere i jobb og gjøre offentlig sektor mer effektiv og digital. Han brukte store ord som trygghet og tillit, men uten å konkretisere hvordan disse verdiene skal realiseres i praksis.

For hva betyr trygghet for en sykepleier i hjemmesykepleien – som løper fra oppdrag til oppdrag med stoppeklokka som følgesvenn – uten tid til å puste, tenke eller se?

Hva betyr tillit når systemet bygger på kontroll, rapportering og måloppnåelse – og ikke på faglig skjønn og relasjon?

Et helsefremmende arbeidsliv for sykepleiere handler ikke bare om effektivitet og produktivitet, men om faglig autonomi, menneskelig kontakt og rom for refleksjon i møte med pasienter og pårørende.

Verdiene må gjenspeiles i hvordan tjenestene organiseres, ledes og prioriteres. 

Organiseringen skaper risiko

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har dokumentert hvordan dagens organisering av hjemmetjenestene kan føre til alvorlige svikt i omsorgen for eldre med funksjonsfall. Rapporten konkluderer med at hjemmetjenestene står overfor stadig mer komplekse oppgaver, uten å være tilstrekkelig organisert for å håndtere dem.

I rapporten beskrives en kvinne – kalt Bjørg – som i løpet av 15 måneder mottok tjenester fra hele 117 ulike pleiere. Oppfølgingen ble styrt av vedtakspunkter, ikke av helhetlig faglig vurdering eller personsentrert omsorg.

Ukom peker på at organiseringen bidrar til fragmentering, manglende kontinuitet og uklart ansvar. Hjemmetjenestene blir reaktive fremfor proaktive – tiltak kommer først når situasjonen har forverret seg. Dette øker risikoen for uønskede hendelser og svekker både pasientsikkerhet, trygghet og tillit.

Teknologi kan forsterke problemene

Digitalisering og helseteknologi kan være et viktig verktøy som kan støtte faglig kvalitet og pasientsikkerhet – særlig når det støtter sykepleiefaglig dokumentasjon, samhandling og koordinering. Velferdsteknologi som trygghetsalarmer og medisindispensere kan gi pasienter større selvstendighet, trygghet og avlaste helsepersonell.

Men teknologi er ikke en løsning i seg selv. Uten god organisering og verdiforankring kan den skape avstand mellom pasient og helsepersonell. En app kan registrere bevegelser – kanskje til og med ansiktsuttrykk. Men den kan ikke tolke uro i blikket til en pasient med demens – eller forstå det som ikke lar seg måle. Det krever et menneske med tid, kompetanse og kontinuitet.

Helsedirektoratets tilskuddsordning for tilrettelegging for teknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har gode intensjoner, men teknologien må forankres i praksisens virkelighet. Den må støtte faglig autonomi, relasjonell omsorg og kontinuitet – ikke bli et plaster på et system som allerede blør. Teknologi må ikke brukes til å dekke over underbemanning, manglende kompetanse eller sviktende ledelse.

Regjeringen må rydde opp i strukturene 

Regjeringen har varslet en ny helsereform, og det er signalisert at organiseringen av helsevesenet skal vurderes. Det gir håp, men også ansvar. Skal reformen lykkes, må den rydde opp i strukturer som skaper fragmentering, tidspress og utrygghet. 

Hjemmesykepleien kan ikke effektiviseres inn i en fremtid der sykepleiere slutter, pasienter mister trygghet og tillit, og omsorgen reduseres til en transaksjon. Vi trenger en reform som ikke bare endrer struktur, men som gjenoppretter trygghet og tillit til omsorgens kjerne: faglighet, nærhet og verdighet.

Politikken har makt til å forme systemene vi lever i, men også ansvar for å lytte til det som ikke lar seg måle. Derfor trenger vi en myk revolusjon: en gradvis, fredelig justering av systemene våre, som setter menneskelige verdier tilbake i sentrum. Og den må starte i politikken.

Vi må bygge en omsorg som varer

Hjemmesykepleien er ikke bare en tjeneste – den er et møte mellom mennesker. 

• Den krever trygghet, tillit, tid og kontinuitet.
• Den krever faglige autonomi og rom for skjønn.
• Den krever en organisering som bygger opp og ikke bryter ned.

Skal helse- og omsorgstjenesten være bærekraftig, må vi starte med verdiene – ikke med teknologien. Det er ikke systemene som skal bære menneskene. Det er menneskene som skal bære systemene. Og da må systemene være til å leve med.

Så kjære statsminister: Før vi digitaliserer og effektiviserer, må vi forstå hva vi vil bevare – og hvordan. Vi må starte med organiseringen og med verdiene som skal bære den. For hvis vi mister relasjonen, mister vi omsorgen. Og da mister vi noe av det mest verdifulle vi har.