En fredag kveld ble jeg oppringt av en eldre mann som hadde noe på hjertet. Han presenterte seg som Torleif Parelius Lyngstad (nesten 100 år, som han sa selv … i alle fall om cirka 12 år) fra Birtavarre, som er en bygd i Kåfjord kommune i Troms, med 231 innbyggere ifølge Wikipedia. 

Torleif ringte til meg fordi han hadde lest mitt leserinnlegg i avisen tidligere i uken – et leserinnlegg jeg skrev i forkant av stortingsvalget. Han kunne fortelle at han hadde vært gift med Erna i over 60 år, og hun var sykepleier. Etter at de flyttet til Kåfjord, hadde hun jobbet over 30 år som sykepleier der, både innom hjemmetjeneste, sykestua og senere sykehjemmet. 

Torleif mistet Erna i leukemi i februar, etter kort tids sykeleie. 

Sykepleierne skaper trygghet i bygda

Torleif hadde gjort seg noen refleksjoner rundt sykepleierne og jordmødrenes betydning for folket i Kåfjorden og hva de faktisk hadde betydd og utgjort for bygda: De som faktisk sto for trygghet og kompetanse når enhver bygding hadde behov for det og som hadde sørget for at den viktigste institusjonen i kommunen til enhver tid var i drift.

De bare var der, som en selvfølge for alle, og fikk sjelden eller aldri noen takk eller oppmerksomhet for jobben de gjorde. 

Torleif hadde vært innom rådhuset/kommunehuset tidligere og sett et bildegalleri på veggen hvor alle tidligere ordførere hang til utstilling. Og han hadde undret seg over hva disse menneskene egentlig hadde gjort for å fortjene en slik plass i et bildegalleri – utstilt på en vegg.

Så hadde han tenkt at de som virkelig hadde fortjent en slik æresplass, var sykepleierne og jordmødrene. De hadde virkelig stått for det viktige bidraget for befolkningen og sørget for at Birtavarre fremdeles var en trygg plass å bo på.

Han ber Røde Kors hedre dem som bar bygda

Med denne tanken hadde Torleif sendt et brev til Røde Kors-senteret. Forespørselen var om det ikke ville være naturlig å hedre de tidligere sykepleierne og jordmødrene som hadde holdt bygda oppe. Så hadde han selv listet opp cirka 25 sykepleiere og jordmødre, som nå er døde, og som han husket navnet på.

Det var sykepleiere og jordmødre som hadde stått på for bygda i sitt virke i kommunen. De hadde gitt tjenester som alle bare hadde tatt for gitt i alle år.

Nå lurte Torleif også på om NSF på noen måte kunne være behjelpelig med å finne frem til de som hadde jobbet der og som fortjente en slik heder og ære på vegne av bygda. Så snakket vi naturligvis om GDPR og strengt personvern og at det kunne bli vanskelig. Han hadde selvsagt forståelse for det og at han kanskje måtte henvende seg til gjenlevende familie, men det var egentlig ikke poenget med historien. 

Planlegger prosjekt for heder og ære

Torleif hadde også snakket med en fotograf, og han hadde begynt å tenke på hva et slikt prosjekt ville kunne koste. Han hadde virkelig kommet langt i tankerekka på prosjekt «heder og ære til sykepleierne og jordmødrene».

Dette delte han med meg, en fredagskveld i høst, og var genuint interessert i å få frem den takknemlighet befolkningen bør ha og også vise overfor den tjenesten som gjøres der ute av våre medlemmer. Og jeg sitter igjen og tenker på at det faktisk finnes slike som han, Torleif Parelius i Birtavarre, som kjenner på betydningen vi, som yrkesgruppe, har for å ei lita bygd i Nord-Norge. 

Vi kjenner hvor livsviktig sykepleierne er

Hvor viktig vi er for å holde liv og trygghet i bygda, for å opprettholde en stabil og stødig kompetanse som er livsviktig for alle som bor der? Og så sitter Torleif og jeg, på hver vår kant en fredags kveld, og kjenner på at sykepleierne som yrkesgruppe, virkelig fortjener å bli sett og hedret for den jobben vi gjør.

Jobben som ikke bare er en hvilken som helst jobb, men livsnerven i bygda.

Takk til Thorleif Parelius for at han delte sine tanker med meg.

Så bringer jeg de videre i håp om at alle de flotte sykepleierne vi har der ute i tjenestene i hver minste bygd i Norge, aldri må tvile på betydningen de har og hvilken viktig jobb de gjør for innbyggerne og befolkningen i vårt lille og langstrakte land med så mange små bygder mellom fjorder og fjell. 

Dere er gull!