– Jeg har jo verdens beste jobb

Anders Bergman jobber som anestesisykepleier på Drammen sykehus. Han var ferdig med spesialiseringen sommeren 2022. Så han er en av de nye.

– Jeg lærer vanvittig mye hver dag og blir utfordret, sier han.

På avdelingen er det mange godt voksne sykepleiere, og flere blir der helt til pensjonsalder.

– Ansatte ønsker å være her. Det er mye erfaring og kunnskap blant kollegaer, sier Bergman.

– Jeg har i tillegg ønsketurnus. Som pappa til tre gutter har jeg flest dagvakter, bare ispedd noen kveldsvakter. Natt slipper jeg.

Må være fleksibel

Ved Drammen sykehus jobber anestesisykepleierne over alle de tretten etasjene huset rommer. 

– Dagsplanen bli oppsatt dagen før, så jeg vet hvor jeg skal jobbe, sier han.

– Men det er et veldig spenn i arbeidsoppgavene.

Bergman gir stort sett narkose, og tar vare på pasienten før, under og en kort tid etter inngrepet. Det kan være i trettende etasje hvor han bistår med narkose til pasienter som skal operere øynene. Eller på barn ved øre-nese-halsavdelingen i tolvte etasje. Der er det også en tannstue til pasienter som trenger narkose til tannbehandling. I sjette etasje hvor de har planlagte dagoperasjoner, eller nede i karstua på en øyeblikkelig hjelp-pasient hvor liv reddes.

– Denne fleksibiliteten blir vi vant til, sier han.

To anestesisykepleiere har oppringningsfunksjon til medisinsk traume-, barne- og kirurgiskteam, og ved hjertestans.

– En bred klinisk erfaring er viktig å ha med seg, og det vil oppleves tryggere for en selv å ha noen år på baken før man søker seg hit til avdelingen. 

Klar for take off 

Arbeidsdagen starter ofte med at han tar med seg en medisinbrikke fra medisinrommet og går inn på operasjonsstua han har fått tildelt. Brikken inneholder ulike smerte- og kvalmestillende, blodtrykksøkende og diverse muskelavslappende medisiner. Han leser gjennom pasientinformasjonen. Sjekker anestesiapparater. Legger frem venefloner og intubasjonsutstyr, henger opp antibiotikavæske.

Så hentes pasienten. Anestesisykepleieren er den første personen pasienten møter på stua.

– Jeg har aldri vært pilot på et fly, men jeg sammenlikner gjerne å gi narkose med en flytur.

De går igjennom en prosedyre som de kaller tryggkirurgi. Dette er en pasientsikkerhetsliste.

– Etter det er vi klare for take off.

De er alltid to sykepleiere som gir anestesi. Men når det er gjort, er det nesten alltid bare én som blir igjen for å overvåke pasienten. Er pasienten alvorlig syk, skal det være en anestesilege til stede.

Pasienten får på seg en maske og intravenøsanestesi blir gitt.

– Jeg minner alltid pasienten på at jeg har taushetsplikt. De kommer i festrus og sannheter kan komme frem. De snakker i vei. Men det tar ikke så lang tid før de sovner.

Slutter å puste

– Det mange ikke vet, er at pasienten slutter å puste ved inntak av anestesi. En maske ligges over munnen til pasienten og vi bager pasienten med et apparat, sier Bergman.

De gir pust med en bag til de ser at lungene fungerer, så kopler de til pustemaskin.

– Da er flyturen i gang. Det første som skjer, er et blodtrykksfall, og det er å forvente. Det vi si litt turbulens som pasienten tåler, men hvis det blir for lavt, gis medisiner og væske.

– Det er ingen fasitsvar for alle pasienter. Ingen er like. Jeg må være observant og forberedt på alt. Mye av jobben min er faktisk å forberede meg på ting som kan skje. Alltid beredt, som vi sier i speider'n.

– Hva vi gir, kommer an på hvor i kroppen det skal gjøres et inngrep og alder, sier han.

Mange som får spinalanestesi ønsker å sove under operasjonen. Da gir anestesisykepleiere sedasjon så de sover, men holder pasientene selvpustende. 

Han synes at operasjoner hvor det er forventet store blodtap er krevende. Kommunikasjonen må da være god med anestesilege, og de må ha nok blod fra blodbanken.

Utfyller hverandre

Anestesi er et praktisk fag forteller, Bergman, men det er også mye teknologi å sette seg inn i.

– Vi læres opp til å ta ansvar og blir selvstendige siden vi står ofte alene. Det kreves til tider rask handling, selv om vi kan alltid ringe en lege eller tilkalle en løsarbeider. 

Det vil si noen som er klare til å bistå ved behov.

– Frie luftveier har første prioritert.

Rekkefølgen for hvordan pasienten undersøkes, tiltak prioriteres og alvorlighetsgrad vurderes følger A-B-C-D-regelen:

• A=airway/luftveier
• B=breathing/pust
• C=circulation/sirkulasjon
• D=disability/bevissthet

– Selv om jeg jobber selvstendig, er vi et stort kirurgisk team. Alle bidrar for at operasjonen skal gå best mulig. Det er ikke et hierarki, mener han. 

– Jeg er verdsatt som anestesisykepleier inn i teamet og av pasienten. Jeg har stått side om side med kirurgen som spør: «Anders kan jeg begynne å operere».

– Da har jeg følt «wow».

Legge kateter

– En liten del av jobben som anestesisykepleier er å legge venefloner, sier han.

Anders Bergman mener at alle sykepleiere som jobber på sengepost, kan bli gode på dette. Men når han blir oppringt for å hjelpe til, da tar han med sitt håndholdte ultralydapparat.

– Blodårene kan være vanskelige å se. Ved bruk av apparatet blir det oftest bare ett stikk og jeg kan plassere veneflonen midt på armen istedenfor i albuekroken eller på hånda. 

Anestesisykepleierne kan også sette perifere sentral kateter.

– Nå læres jeg opp i å legge midline- og PICC-line kateter. Det er jo kjempegøy å lære noe nytt.

Et midline-kateter kan ligge i en måned. Mens et PICC-line-kateter kan ligge i et år. Dette er venetilgang for pasienter hvor det er forventet langvarig behandling og settes gjerne på dem som skal ha intravenøst utenfor sykehuset.

– Men intubasjon er vel kanskje det som er mest unikt. Det er det bare vi som gjør. 

Et plastrør føres ned i luftrøret for å hjelpe pasienten med å puste, enten ved narkose eller fordi pasienten ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben koples til en pustemaskin.

Pasient omsorgen

En viktig oppgave er å ta vare på pasienten.

– Når du ligger i narkose, har du ingen mulighet til å si ifra om du er kald, ligger vondt eller har smerter. Alle vanlige reflekser blir borte, sier han.

Ved narkose utvider alle blodårene seg, det varme blodet som er sentralt vil gå perifert ut i armer og bein. Da faller blodtrykket. Det går da ikke lang tid før pasienten trenger medisiner eller væske.

– Vi følger med på søvnmønstre. Pasienten skal ikke sove for dypt eller lett. Da øker faren for delir.

Ved Drammen sykehus har de flest planlagte operasjoner. Pasientene som kommer inn med øyeblikkelig hjelp, er få. 

Han forteller at noen kan være redde for ikke å våkne opp igjen.

– Da pleier jeg å si at da hadde jeg aldri jobbet her. «Jeg skal love deg én ting og det er at du våkner igjen», sier Bergman.