Filmen «Kveldsvakt» har truffet mange av oss rett i hjertet. Den viser en hverdag mange sykepleiere kjenner seg igjen i: høyt tempo, uforutsigbare vakter, emosjonelle møter og konstant dårlig tid. Den handler om mer enn en travel kveldsvakt. Den viser et arbeidsmiljø med reell helserisiko.

Når arbeidspresset øker, bemanningen reduseres og pausene forsvinner, forsvinner også rommet for restitusjon og støtte. Det er godt dokumentert at høye emosjonelle krav, lav kontroll og manglende støtte fra leder er blant de sterkeste risikofaktorene for sykefravær i helsetjenesten. 

Ikke minst peker forskning på tydelige sammenhenger mellom stress og feilhandlinger. Likevel snakker vi ofte mer om individets mestring enn om systemets ansvar. Helseproblemer som skyldes arbeid, kan ikke løses med mindfulness alene.

Forebygging starter ikke hos individet, men i systemet

Arbeidsmiljøloven stiller tydelige krav til at arbeidsgiver skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – fysisk, kjemisk og psykososialt. Det betyr at virksomheten må kartlegge og vurdere risiko for stress, konflikter, uklare roller og emosjonelle belastninger, iverksette tiltak, og evaluere om de virker. Dette er ikke myke tiltak. Det er lovpålagt, forebyggende arbeid.

Godt arbeidsmiljø skapes ikke av ledelsen alene. Det bygges i fellesskap – mellom arbeidsgiver, ansatte og vernetjenesten.

Et velfungerende partssamarbeid er selve bærebjelken i norsk arbeidsliv og blant våre viktigste folkehelsetiltak. Når ansatte får delta i utforming av arbeidsmiljøet, øker både eierskap, motivasjon og trivsel.

Bedriftshelsetjenesten er et ubrukt folkehelseverktøy

Som bedriftssykepleier ser jeg daglig hvordan Bedriftshelsetjenesten (BHT) kan bidra med både faglig rådgivning og praktisk støtte: Kartlegging, risikovurdering, opplæring i stressmestring, konflikthåndtering og tilrettelegging.

Likevel ser vi ofte at BHT først trekkes inn når problemene har vokst seg store. Da er skaden allerede skjedd.

Samarbeidet med BHT er ikke frivillig, men et lovpålagt virkemiddel for å forebygge sykdom og skade. Her ligger en uutnyttet ressurs i norsk folkehelsearbeid.

Fra 1. januar 2026 skjerpes lovverket. Nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å forebygge psykososiale belastninger – som tidspress, uklare krav, emosjonelle påkjenninger og manglende støtte. Dette er et nødvendig og viktig steg. Men det forplikter.

Virksomheter må nå kunne dokumentere at de jobber systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet – på samme måte som de gjør med fysisk sikkerhet.

En sykepleier som har tid, støtte og trygghet i jobben, yter bedre omsorg. Et arbeidsmiljø der konflikter løses, krav er tydelige og ledelsen viser tillit, reduserer risiko for utbrenthet og sykefravær. 

Systematisk HMS-arbeid med partssamarbeid i kjernen er ikke bare god ledelse. Det er folkehelsearbeid.

For ingen skal bli syk av å gå på jobb.