Oppskriften fra den nye hjerneforskningen kan kort oppsummeres slik: Bruk din egen hukommelse. Da aktiveres de prosessene som fører til at hjernen lagrer informasjon i langtidshukommelsen. 

I kronikken «Vil dere ha trygge sykepleiere, eller tilfeldige løsninger?» peker Kristoffer Andreas Haugen, Martine Kjenslie Lund og Helene Bratlie på store forskjeller i undervisning og vurdering av medikamentregning i sykepleierutdanningen. De etterlyser en nasjonal standard for å sikre pasientsikkerheten. 

Det er et viktig poeng. Men det finnes en annen faktor som også kan gjøre en stor forskjell – studieteknikk. 

Studenter pugger seg til eksamen, men mister kunnskapen etterpå

I dag vet vi at tradisjonelle studieteknikker ikke er effektive. Likevel bruker flertallet av studentene disse gamle metodene. 

De repeterer ved å lese pensumet flere ganger. De tar notater ved å skrive av fra bøkene. De løser oppgaver ved å smugkikke på fremgangsmåten i læreboken. Og de pugger før eksamen. 

De tradisjonelle studieteknikkene kan riktignok hjelpe deg til å få en god karakter på eksamen, men du vil snart oppdage at det meste av pensumet er glemt kort tid etter. 

Ny forskning har lært oss mer om hvordan hjernen vår fungerer og om hvordan vi lærer best. Disse metodene er verken vanskelige eller tidkrevende. De kan gi deg bedre karakterer, og du husker pensumet lenge.

Gjenkalling styrker minnespor og gir trygghet når du skal ut i jobb

I min undervisning lar jeg studentene prøve flere studieteknikker.

Et eksempel på en god studieteknikk for å huske pensumet, er gjenkalling. 

Gjenkalling vil ganske enkelt si at du legger bort lærebok og Google og lar hjernen din jobbe. Når du leter frem informasjon i din egen hukommelse, styrker du minnesporene i hjernen. 

Tradisjonelt er det fokus på å putte informasjon inn i hjernen helt frem til eksamen. Først da skal informasjonen gjenkalles.

Hvis du endrer denne strategien og heller gjenkaller informasjon gjentatte ganger underveis i studiet, vil du lage mye sterkere minnespor. Du kommer til å huske mer på eksamen, noe som vil gi deg bedre karakter. 

Men viktigst av alt: Du vil huske kunnskapen når du skal ut i jobb og føle deg trygg i det du gjør.

Studenter kan huske pensum lenger med riktig studieteknikk

Det er mange måter å ta i bruk gjenkalling på når du skal lære medikamentregning. Her får du noen enkle eksempler:

• Løs oppgaver uten å smugtitte på fremgangsmåten. Bruk kun din egen hukommelse. Sjekk fasiten etterpå. Da lar du hukommelsen jobbe. Du trimmer minnesporene, og du får klarhet i hva du må øve mer på.
• Forklar en medstudent hvordan han/hun skal løse oppgaver. Da gir du samtidig deg selv en repetisjon og du hjelper hjernen din til å lage sterke minnespor når du formulerer egne setninger og gjør ditt beste for å forklare fremgangsmåten på en tydelig måte.
• Se for deg at du skal undervise noen i medikamentregning. Forestill deg at du står fremst i auditoriet, og snakk gjennom presentasjonen fra start til slutt i tankene. 

Fellesnevneren er at du kun bruker din egen hukommelse. Når du aktiverer hukommelsen din på denne måten, lager du solide minnespor i hjernen. 

Det tar tid å bygge minnespor

Mange studenter synes det er krevende å bruke denne metoden fordi det føles som om det er for vanskelig når de ikke husker løsningen. Men hvis foreleseren legger opp til at studentene skal jobbe på denne måten, vil de fleste snart oppdage den gode effekten. 

Min erfaring er at etter hvert som studentene oppdager at de husker mye av pensumet, vil det gi faglig selvtillit og økt motivasjon. 

Når hjernen skal lære noe nytt, og det skal lagres i langtidshukommelsen, så innebærer det fysiske og kjemiske endringer i hjernen. Nye minnespor skal etableres. Disse skal knyttes sammen med eksisterende minnespor, og forståelse skal utvikles. 

Dette kan ta litt tid, og det forutsetter at vi legger til rette for at disse prosessene kan skje.

Studiesteder må legge til rette for gode læringsprosesser og faglig trygghet

I emner som undervises intensivt i korte perioder, kan det være et stort tidspress på studentene. Mye skal læres på kort tid. For mange vil det være for kort tid. 

Dette kommer frem i et eksempel i kronikken til Haugen, Lund og Bratlie hvor de viser til følgende uttalelse fra en student: 

«Det var veldig mye på kort tid, og føler vi bare rushet gjennom, det festet seg jo ikke. Jeg klarte eksamen, men husker ingenting i dag.»

Haugen, Lund og Bratlie ønsker tiltak for å unngå de store forskjellene i undervisning og vurdering i sykepleierutdanningen. Dette er det enkelt å stille seg bak. I tillegg bør vi ta hensyn til hvordan vi faktisk lærer. 

Vi må anerkjenne at læring ikke bare handler om pensum, men om prosess. Etter min mening har studiestedene et ansvar for å legge til rette for at studenter lærer hvordan de lærer og for at disse metodene inkorporeres i undervisningen. 

Trygge sykepleiere skapes når studentene får gode læringsstrategier og nok tid til å utvikle forståelse og mestring.