– Morsmålet er «hjertespråket»

Elle Sara Pulk er kreftsykepleier i Kautokeino kommune.

Norsk Sykepleierforbund kåret henne til årets sykepleier i Troms og Finnmark for 2022. Hovedbegrunnelsen var hennes engasjement for å få oversatt informasjonsmateriell til samisk. Men også Pulks arbeid med barn som pårørende ble vektlagt.

– Det er viktig å være «på», ha det samiske språket på agendaen hele tiden, sier hun.

Sykdom er tabubelagt

Pulk jobber som kreftkoordinator i Kautokeino kommune, og er den eneste samisktalende kreftkoordinatoren i landet. Hun følger opp barn lokalt med støttesamtaler på skole, og i noen særskilte tilfeller er hun med til sykehus.

Hun har også Instagram- og Facebook-konto hvor hun informerer om kreft.

– I samisk kultur snakkes det ikke åpent om sykdom og helse. Det er tabubelagt. Det er mer vanlig å skjule dette temaet, sier hun.

Men hun ser en endring hos de yngre generasjonene.

«Hjertespråket»

– Morsmålet er «hjertespråket», sier Pulk.

Hun pleier å sammenlikne språkproblemer med hvordan det kan være for norsktalende å få viktig medisinsk informasjon på engelsk.

– Vi tror jo alle at vi er veldig gode i engelsk, helt til vi blir syk på ferie. Da kan det føles utrygt. Legen kan spørre: «Hvor det er vondt?». Å forklare og uttrykke hvor det stikker, eller stråler, kan være vanskelig, sier hun.

Nesten alle samer kan litt norsk, forteller Pulk.

– De forstår «vil du ha kaffe?» eller «Vil du sove?». Det daglige språket.

– Men beslutninger om egen helsetilstand krever tolk. Det kan jo være livet som står på spill.

Lovpålagt med tolk

Senest i høst var Pulk i kontakt med en pasient som hadde fått en kreftdiagnose, men pasienten hadde ingen informasjon utover diagnosen. Fordi det ikke var en lovpålagt tolk til stede.

– Han hadde vært innlagt og forsto ikke noe som helst, sier hun.

Pulk mener at det er et stort problem at tolketjeneste ikke brukes.

– Jeg tror sykehusene gjør det de kan, men kanskje handler det om rammen rundt? spør hun.

– Det var ganske hårreisende

Pulk har forståelse for at ikke alle bøker er oversatt til samisk, men all viktig informasjon som gis ut på norsk, bør tilrettelegges til samisk.

Da kommunen fikk tilsendt informasjonsbrosjyrer om livmorhalsprogrammet, kom materiellet på åtte språk pluss norsk. Men ikke på samisk.

– Det var ganske hårreisende, og jeg ble tent, sier hun.

Hun kontaktet avsenderne, og lurte på om de samiske fortsatt var i trykken.

– Jeg tok det som en selvfølge at vi fikk det på samisk. Når de bruker så mye ressurser på å oversette til andre språk som jeg ikke har noe imot, må det da være ressurser til å oversette til et annet norsk offisielt språk.

I ettertid ble alt materiell levert på samisk, også mammografiinformasjonen.

Trenger kulturforståelse

– Felles språk gjør samtalen enklere, men kommunikasjon er også kulturelt betinget, sier hun.

Når Pulk foreleser om samisk kultur, er språket omtrent en fjerdedel av undervisningen, mens resten av undervisningen dreier seg om kulturen. Som for eksempel om hvordan samer kommuniserer.

Hun mener at det er viktig å ha en kulturforståelse for å jobbe med samiske pasienter.

– Som samisk helsepersonell har jeg et samfunnsansvar for å bidra til at tjenesten blir best mulig, sier hun.

«En katastrofe»

– Jeg vil gi et stikk til sykepleierutdanningen, sier hun.

På utdanningen i Tromsø hadde hun to timer om samer og kvener i samme forelesning. Hun håper det er mer nå.

Selv har hun forelest på den samiske sykepleierutdanningen i Kautokeino, Tromsø kommune og Kåfjord kommune. Men da er det oftest til studenter som lever i kulturen. Samtidig er det viktig at de som har samisk bakgrunn har forståelse for at det er kulturforskjeller.

Å ha så lite opplæring om urbefolkningen synes hun er «en katastrofe», i et distrikt hvor 13 kommuner definerer seg som samiske.

– Jeg kan snakke to dager om dette temaet, sier hun og ler.

– Kommer gjerne og foreleser om samisk.