Helsesykepleiere må tydelig dokumentere informasjon om vold

For et halvt år siden leverte jeg inn doktorgradsavhandlingen min som handler om helsesykepleieres arbeid ved helsestasjonen for å forebygge og avdekke vold mot barn. Gjennom tre studier gir den en grundig innsikt i hvordan helsesykepleiere jobber og hva som hindrer dem i å gjøre jobben så godt som mulig.

Funnene viser blant annet at vi trenger bedre samarbeid mellom tjenester, tydeligere retningslinjer og mer støtte når vi står i vanskelige saker med mistanke om vold.

Etter innlevering tok jeg kontakt med Kåre Svang, etterforskningsleder i Kripos og spesialisert i vold og overgrep mot barn. Jeg lurte på om de kunne være interessert i å høre hva jeg hadde funnet og få mer innsikt i helsesykepleieres arbeid. Det ville de, og denne uken fikk jeg komme.

Viktig film kan avverge vold

7. april i år arrangerte Kripos et internt seminar for etterforskere i voldsseksjonen for barn og voksne, samt avhørsgruppen ved Statens barnehus. Jeg var både spent og nervøs for å presentere funnene mine for en så spesialisert gruppe. I foredraget benyttet jeg anledningen til å synliggjøre helsesykepleiernes rolle, kompetanse og ansvar, hva som faktisk står i våre retningslinjer, og jeg viste animasjonsfilmen «I trygge hender». 

Filmen ble utviklet av Helsesykepleierne NSF med støtte fra Frimurerlogen og lansert i 2017. Den er ment som et lavterskelverktøy vi kan bruke i samtale med foreldre for å formidle kunnskap på en nøytral og pedagogisk måte – uten pekefinger. I tillegg finnes den på fem ulike språk (norsk, engelsk, somalisk, arabisk og polsk).

«I trygge hender» er også nevnt som veiledningsmateriell i de nasjonale retningslinjene under kapittelet «Vold, overgrep og omsorgssvikt». Der står det at helsesykepleier bør informere familien om risikoen ved filleristing av spedbarn, og særlig om risikoen for å påføre barnet alvorlige hodeskader – og at det bør gjøres ved første møte med familien. 

I min studie fra 2024 svarte hele 91,7 prosent av de 554 helsesykepleierne i spørreundersøkelsen at de bruker filmen som en del av informasjonen de gir foreldre om filleristing og vold i nære relasjoner.

Helsesykepleiere har en unik mulighet

At filmen både anbefales i de nasjonale retningslinjene og allerede brukes av et stort flertall helsesykepleiere, er et sterkt argument for å vise den allerede ved det første hjemmebesøket. Det er ofte den eneste gangen begge foreldrene er til stede og gir en verdifull mulighet til å formidle samme budskap til både mor og far – og legge grunnlaget for en felles forståelse av hva vold mot små barn innebærer. 

Mange fedre deltar ikke i senere konsultasjoner, og siden både mødre og fedre er omtrent likt representert blant anmeldte for grov vold mot spedbarn, er det viktig at begge får denne informasjonen. I tillegg viser forskning at filmen oppleves som et nyttig verktøy som gjør det lettere for helsesykepleiere å ta opp vold på en trygg og naturlig måte.

I foredraget hos Kripos var det flere engasjerte politifolk i salen som understreket hvor viktig det er å dokumentere at filmen er vist og at informasjonen er gitt – og at dette faktisk journalføres. De forklarte at slik dokumentasjon kan få stor betydning i en eventuell straffesak dersom det skal vurderes om foreldrene har fått veiledning eller informasjon. 

Samtidig må vi som helsesykepleiere være bevisste vårt ansvar. Retningslinjene er tydelige: Helsestasjonen skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, og vi skal være oppmerksomme på forhold som kan tyde på at barn er utsatt for mishandling.»

Helsesykepleiere har en unik mulighet til å gi viktig informasjon tidlig i barnets liv. Vi har også et ansvar for at informasjonen er sporbar – både for barnets rettssikkerhet og for å kunne dokumentere at vi har gjort jobben vår. Derfor: Når vi viser filmen I trygge hender, må vi dokumentere det i journalen. Det kan faktisk gjøre en forskjell.