Skaper folks ønske om gode kommunale tjenester et «forventningsgap»?

Ordet «forventningsgap» skaper et bilde av at innbyggerne forventer for mye av kommunens tjenester. Slik skal det ikke være.
Denne uken skal formannskapet behandle «debattheftet» fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Årets nyord er «forventningsgapet», definert som det som forventes av kommuner og det som er mulig å yte fra kommunens side. Bakteppet er at kommunene har knappere ressurser og opplever kutt i tjenester.
Vi skal ikke love mer enn vi kan holde
I Drammen kommune snakkes det stadig om «økonomisk bærekraft». Det skal drives «effektivt» og administrasjonen skal være «slank».
Jo da, SV er enig i at vi folkevalgte ikke skal love mer enn vi kan holde. For å ta et gammelt eksempel: vi bør ikke love en ungdomsskole på Åskollen når vi vet pengene uansett ikke er der i nærmeste framtid.
Vi er også enig i at vi har et ansvar for å se helheten i enkeltsaker. Prioriterer vi noe opp, så veit vi at vi må prioritere noe annet ned. Og vi skal tørre å stå i upopulære valg, for eksempel si ja til å ha bompenger for å kunne bidra med en egenandel i en byvekstavtale.
Det bør ikke skape et gap
Når det er sagt, så er det noe som ikke helt rimer for folk der ute når de hører «forventningsgap» – altså at det skapes et bilde av at innbyggerne forventer for mye av kommunens tjenester – all den tid man egentlig bare forventer å ha god nok kvalitet på tjenestene.
En god barnehage, en god grunnskole, et godt sykehjem, en god hjemmetjeneste, flinke lærere, dyktige sykepleiere og så videre. Det er da ikke å forvente for mye.
Det bør ikke skape et gap. Fordi samtidig ser folk at det renner over av penger i statskassa. Staten har blitt voldsomt rik på olje- og gasseksport etter krigen i Ukraina.
En søkkrik stat, en regjering som lemper flere og flere oppgaver på kommunene uten at det følger med nok ressurser, en aldrende befolkning, altfor mange unge utenfor arbeidslivet og en dyrtid som gir kommunene ekstra utgifter. Rett og slett en cocktail av mange uheldige faktorer.
Da er det altså ikke innbyggerne i kommunen vår som skal skjemme seg over å ha helt enkle kvalitetskrav til kommunens tjenester. Dette «gapet» som KS snakker om, er skapt av eksterne faktorer, ikke av at folk forventer for mye.
Språk er makt
Med ny og ren Ap-regjering, er det bare å håpe at sultefôringa av kommunene, særlig de større byene slik som Drammen, tar slutt.
SV skal være konstruktive i møte med KS og vi skal ta vårt ansvar, men vi mener det blir helt feil å skape et inntrykk av at folk må slutte å kreve helt elementære og gode tjenester av kommunen sin. Men når KS begynner å stille spørsmål ved for eksempel bemanningsnormer, så skal vi tydelig si ifra at de ikke må røres. For det skal ikke være slik at man er helt prisgitt hvilken kommune man tilfeldigvis bor i for å få et likeverdig opplæringstilbud.
Vi løser ikke det såkalte forventningsgapet ved å dempe folks dagligdagse krav til gode nok tjenester i kommunen, men ved å tilføre nok ressurser til kommunene med de oppgavene som følger. Først da kan innbyggerne få gode nok tjenester. Og når staten ikke gjør det, har vi fortsatt et handlingsrom lokalt, nemlig å innføre en omfordelende eiendomsskatt.
Vi får se om «forventningsgap» blir kåret til årets nyord. Det er i alle fall kreativt. Språk er makt, og her forsøker KS å legge skylden for dårligere tjenester eller kutt i tjenester på innbyggernes helt vanlige forventninger.
Innlegget ble først publisert av Drammens Tidende.
0 Kommentarer