Det foregår moderne slaveri og sosial dumping i norsk helsesektor

Hæ? Finnes det slaveri, sosial dumping og cowboyvirksomhet i norsk helsesektor? Du klør deg kanskje naivt i hodet og tenker at i et så flott land som Norge, kan det ikke være slik. 

Jo, det er slik, og det foregår i vikarbransjen blant innleid arbeidskraft, såkalt utenlandsk arbeidskraft, under bindingstid. Du har sikkert jobbet med disse vikarene, og nå skal du bli kjent med arbeidsvilkårene til flere av dem. 

Med dette innlegg ønsker jeg å starte en debatt som kan bedre rettigheter og vilkår for sykepleiere uavhengig av hvilken sektor de jobber i.

Har ikke råd til å nedbetale språkkurs

I Norge er det flere norskeide vikarbyråer som henter arbeidskraft fra land som, for eksempel, Romania, Italia, Spania, Polen, Litauen, Ukraina samt Sverige og Danmark. De førstnevnte får tilbud om et språkkurs og gjerne gjennom et annet firma som befinner seg i hjemlandet. 

Etter språkkurset blir de «solgt» videre til vikarbyråer i Norge, og de blir bundet til arbeidskontrakter hos byrået, gjerne i en 75 prosent stilling. Bindingstiden varer da i rundt 27 måneder. Hos de ukrainske sykepleierne kan bindingstiden vare i opptil fire år. 

Så hvorfor kan ikke vikarene bare avslutte bindingstiden? Svaret på det er språkutgifter på opptil 50 000 kroner som de ikke har råd til å nedbetale. Fullfører de bindingstiden, får de språkkurset dekket. Men det er ikke lett å fullføre bindingstiden, og det skal jeg komme nærmere tilbake til.   

Det strider mot lovverket

Vi norske sykepleiere er heldig som kan ta hovedferien på sommeren. I lov om ferie § 7 «tiden for ferie» står det arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1. juni–30. september. 

En ting jeg bet meg fast i, er at disse utenlandske sykepleierne ikke får lov til å avvikle ferie mellom 20. juni og 31. august samt at de må påregne at de skal jobbe både påsken og/eller julaften. Dette står kontraktfestet i deres arbeidskontrakt.   

Før sykepleierne blir brukt som utleide sykepleiere på arbeidssteder, har de en opplæringsperiode på, for eksempel, et helsesenter. Denne perioden varer i opptil tre uker. I disse tre ukene får sykepleieren kun 1250 kroner ukentlig, samt at de får dekket bolig og reise. Er ikke språkkompetansen tilfredsstillende, kan hospiteringsukene forlenges i ukjent tid. Og etter hospiteringsukene kan vikaren sendes hvor som helst i Norge, og de må være tilgjengelig for å si ja nærmest umiddelbart dersom det er behov for dem. 

Opererer med andre regler

Helsepersonell i helsesektoren har vanligvis en prøvetid på seks måneder med gjensidig oppsigelsesfrist på to uker. I arbeidsmiljøloven kan denne strekke seg opp til en måned under prøvetiden. Når prøvetiden er fullført, gjelder vanligvis oppsigelsestid på maks tre måneder. Dessverre har disse utenlandske sykepleierne oppsigelsestid på fire måneder under prøvetiden, samt inntil seks måneder når prøvetiden er ferdig.   

Lønnen til vikarsykepleiere ligger på tariff, men med utrolig dårlig pensjonsvilkår. Etter min mening har de dårligere lønnsvilkår enn fast ansatte på grunn av dårligere pensjonsvilkår hvis en sammenlikner det med sykepleierpensjonen. 

Sykepleiere i vikarbransjen får to prosent gjennom obligatorisk tjenestepensjon mot at sykepleiere i offentlig sektor får 18 prosent gjennom sykepleierpensjonen. Dersom vikaren ikke har oppdrag, vil de få tilbud om garantilønn. Dessverre har jeg snakket med en del vikarer som opplyser at de istedenfor garantilønn heller blir permittert eller bedt om å ta ferie, og derfra henvist til Nav. 

Må oppdatere sine arbeidskontrakter

Det er ikke ukjent at det finnes vikarbyråer som forsøker å selge inn medisinstudenter til å fungere som sykepleiere på sommeren når det er særlig stor sykepleiermangel. Disse hentes gjerne inn fra skandinaviske land som Sverige og Danmark. Medisinstudenter har ikke den tilstrekkelige kompetansen til å fungere som en selvstendig sykepleier på lik linje som at sykepleiere ikke kan fungere som leger. Det er to forskjellige profesjoner med ulike arbeidsoppgaver. Mye er likt, men mye er forskjellig. 

I arbeidsmiljøloven § 14–12 a «Likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak» står det at vikarer skal ha minst like gode arbeidsvilkår som fast ansatte. Hvordan kan man da tillate slike arbeidskontrakter? De gjeldende vikarbyråene er nødt til å ta samfunnsansvar og oppdaterer sine arbeidskontrakter slik at de samsvarer med lovverket og gjeldende tariff for sykepleiere.

Ledere må være mer kritiske

I det siste har veldig mange sykepleiere og helsefagarbeidere henvendt seg til meg, og dette debattinnlegget tar derfor utgangspunkt i deres historier og de vilkår som kommer frem i deres arbeidskontrakter. Mange er utslitte. De er påvirket både fysisk og psykisk og føler seg maktesløse. 

Jeg selv jobber som en travelnurse for ulike vikarbyrå og er fornøyd med arbeidsvilkår hos mange av vikarbyråene. Til informasjon: det finnes over seksti vikarbyråer i Norge som leier ut helsepersonell. Arbeidsforholdene som jeg her beskriver, er ikke gjenkjennbare hos vikarbyråene jeg bruker. Det er viktig å legge til at det finnes mange ansvarlige og profesjonelle vikarbyråer som følger loven og som jobber aktivt med å gi best mulig arbeidsvilkår. 

Det er viktig at ledere på ulike arbeidsplasser rundt omkring i spesialist- og kommunehelsetjenesten i Norge er kritiske til hvilke vikarbyrå de benytter seg av. De bør be om innsyn i vikarenes arbeidskontrakter samtst ille krav til vikarbyråene med hensyn til likebehandlingsprinsippet. Hvis ikke, er de faktisk med på å bidra til moderne slaveri, sosial dumping og cowboyvirksomhet. Og lederne er med å undergrave norsk helsesektor i like stor grad som flere av vikarbyråene.