Sykepleiere med veilederkompetanse må få lønn for å veilede studenter

Det mangler sykepleiere. 50 prosent av sykepleierutdanningen foregår ute i praksis. Praksis er en flaskehals for å utdanne flere studenter fordi det er et begrenset antall praksisplasser. Mange avdelinger ønsker færrest mulig studenter, og noen kvier seg for å ha studenter i det hele tatt.

Det er et kjent problem at sykepleiere opplever at de mangler kompetanse og tid til å veilede studenter. Veiledning av studenter kommer i tillegg til de andre oppgavene. Utdanningsinstitusjonen kan ikke stille krav om veilederkompetanse for å ha studenter, fordi det vil bety enda færre praksisplasser. 

Veilederkompetanse medfører nødvendigvis ikke mer lønn for en sykepleier. Mange sykepleierstudenter veiledes derfor av sykepleiere uten veilederkompetanse. Sykepleiere får verken tid eller betalt for å veilede, fordi det anses som en del av arbeidet. Det kan stilles spørsmål ved om det er forsvarlig at såpass mye av studiet er veiledet av sykepleiere med manglende kompetanse.

Sykepleiere undervurderes sammenliknet med lærere

Å veilede studenter året rundt er en del av jobben for sykepleiere på sykehus. I skoleverket er det ikke slik. Lærere som tar videreutdanning innen veiledning, får tid og ekstra betalt for å veilede studenter. 

Sykepleiere som arbeider på vanlige sengeposter på sykehus, har få karrieremuligheter uten å spesialisere seg i et fagområde. Det fører til at sykepleiere som tar videreutdanning, ofte slutter på sengeposter og søker arbeid på spesialavdelinger. Spesialutdannede sykepleiere får høyere lønn i stillinger som krever spesialkompetanse. Lærere får mer tid og høyere lønn om de tar veilederutdanning, noe altså ikke sykepleiere får. Veiledningskompetanse vurderes altså ikke som viktig spesialkompetanse for en sykepleier. 

Veiledning av studenter er derimot viktig for at studenten skal lære. Et godt læringsmiljø kjennetegnes av at studentene får tilbakemeldinger, og at det tilrettelegges for læring. Motivasjon er den viktigste faktoren for å lære. Veiledere som ikke får avsatt tid til å veilede og heller ingen kompensasjon, kan miste motivasjon til å veilede studenter. Studentene kan føle seg som en byrde og «i veien», noe som også kan påvirke deres motivasjon. Det betyr at det er viktig at noen har og tar ansvar for studentene og bidrar til at de får et godt læringsmiljø. 

Betalt veiledning styrker rekruttering og læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er også avhengig av et godt arbeidsmiljø hvor arbeidsoppgaver fordeles med respekt slik at veileder får tid til studenten. Et godt lærings- og arbeidsmiljø vil kunne medvirke til at studentene vil tilbake når de er ferdig utdannet og dermed fremme rekrutteringen. 

Når sykepleiere får betalt for å veilede studenter, kan det i større grad stilles krav til veiledningen og til antallet studenter de skal ha. En avdeling med et godt læringsmiljø og utdannede veiledere vil kunne veilede flere studenter og dra nytte av det gjennom økt rekruttering. Det blir en «vinn-vinn-situasjon», for vi trenger å utdanne flere sykepleiere, og vi trenger veilederkompetente sykepleiere. 

Vi mangler allerede sykepleiere, og behovet for sykepleiere blir enda større i fremtiden. Flere utdannede og betalte veiledere som får avsatt tid til veiledning, vil kunne føre til at studentene får bedre veiledning, samt at avdelingene kan veilede flere studenter. Sykepleieryrket må fremsnakkes, og det må være en karrieremulighet å satse på kompetanse innen veiledning i sykepleie også. Det er alle tjent med.