– Vi vil også ha godtgjøring for å veilede studenter
Hjemmesykepleier Amina Ibrahim har veiledet opptil fem studenter i året siden 2014. Hun har ikke fått ett øre for det, mens lærere får minst 11 000 kroner for en sjuukers praksisperiode.
Amina Ibrahim har jobbet både på sykehjem og i hjemmesykepleien i Oslo siden hun ble ferdig utdannet sykepleier i 2014. Hele tiden har hun også måttet veilede studenter.
Nå jobber hun i hjemmesykepleien i bydel Vestre Aker. Der rullerer de på ansvaret for å veilede studentene som kommer i fire perioder i løpet av året. Likevel synes hun ikke hun får veiledet så godt som hun skulle ønske. Hun har fra en til fem studenter i året.
– Det er vanskelig å få tid til å forberede seg i forkant, til å svare på spørsmål, gi god veiledning og vise prosedyrer, sier Ibrahim.
Ønsker betaling eller færre oppgaver
– Vi som jobber som sykepleiere har altfor liten tid til å kunne veilede studentene godt nok. Arbeidspresset er for høyt. Men jeg brenner skikkelig for at studentene får en best mulig praksisperiode. Det er viktig å rydde tid til at de får møte praksisveilederen sin, sier hun.
– Og da mener du at en økonomisk godtgjørelse vil kunne gjøre det?
– Enten må de ordinære arbeidsoppgavene reduseres, eller så må vi få et lønnstillegg for å kunne bruke fritiden på dette. Da vil jeg enten kunne komme litt seinere eller gå litt tidligere fra jobb for å kunne forberede meg.
Hun legger til:
– Det spiller ingen rolle for meg om jeg får ekstra lønn eller færre oppgaver, men jeg synes alle som har praksisstudenter må få en av delene.
– Ibrahim har muligheter
– Her har Amina Ibrahim muligheter, sier leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.
Grunnen er at Oslo kommune er et eget tariffområde utenom KS, og NSF har en egen avtale med Oslo kommune på dette området.
Hun forklarer nærmere:
– I henhold til overenskomsten med Oslo kommune kan kompensasjon for veiledning avtales lokalt mellom partene. Dessverre har vi en opplevelse av at Oslo kommunes virksomheter ikke ønsker å avtale noen form for kompensasjon for veiledning, selv om vi har denne bestemmelsen.
– Jeg vil oppfordre Amina Ibrahim til å ta dette opp med sin lokale tillitsvalgt slik at et krav kan fremmes, sier Larsen.
– Ja, det kan vi gjøre, sier Ibrahim.
Forventer at avtalene følges opp
– Jeg forventer at virksomhetene i min sektor følger opp de avtalene som er inngått på en god og ryddig måte, sier helsebyråd i Oslo, Robert Steen til Sykepleien.
– Det har jeg også inntrykk av at de gjør. Dersom ansatte pålegges oppgaver utenfor arbeidstid, er det klart at de skal kompenseres for det, legger han til.
Henrik Mevold, avdelingsdirektør i Sykehjemsetaten, sier dette:
– I Sykehjemsetaten foregår veiledning av studentene innenfor den ordinære arbeidstiden. Det er derfor ikke noe ytterligere kompensasjon for dette utover lønnen man mottar som ansatt.
Lærerne har en sentral avtale
Amina Ibrahim har flere venner som er lærere.
– De har tre muligheter når de veileder studenter: Enten får de redusert arbeidsoppgavene på jobben, eller de får et lønnstillegg eller overtidsbetaling, sier hun.
Bjørg Melbø Ratvik er seniorrådgiver ved seksjon for forhandlinger i Utdanningsforbundet. Hun sier at lærerne kan ha ulike lokale avtaler rundt omkring, men at Utdanningsforbundet ikke har en samlet oversikt over disse.
– Det vi har å holde oss til er de sentrale avtalene fra 2005, sier hun.
Det er ingen avtale mellom Utdanningsforbundet og KS, eller Utdanningsforbundet og staten. Dette er retningslinjer for de avtalene som skal skrives mellom studiestedene for lærerstudenter og skoleeier (praksissted).
Retningslinjene sier ingenting om at lærerne må ha videreutdanning i veiledning for å få godtgjøring for veiledningen, og det er også opp til de lokale partene å tilby mer enn det de sentrale avtalene sier.
11 000 kroner for en praksisperiode
I de sentrale avtalene står det at øvingslæreren (praksisveilederen) får 11 000 kroner for en praksisperiode på sju uker for en elevgruppe på inntil fire studenter. Koordinatoren får i tillegg 2000 kroner, og praksisskolen får 12 000 kroner som rektor skal bruke til kompensasjon for ekstraarbeid i forbindelse med kontakt med høyskolen, organiseringen av praksisopplæringen og informasjon til studentene om skolen.
– Summene der begynner jo å bli litt gamle, så vi skulle gjerne ha oppjustert satsene, sier Ratvik.
Hun har inntrykk av at det har vært en vridning av praktiseringen av ordningene:
– Tidligere var det ofte en avtale mellom høyskolene og den enkelte arbeidstaker, mens nå er det oftere mellom skolene/praksisstedene og utdanningsinstitusjonen. Det er også vanligere nå at to eller flere lærere går sammen om veiledningen og fordeler summen på for eksempel 11 000 kroner for sju uker mellom seg, opplyser Ratvik.
NSF jobber med saken
Lønn for praksisveiledning er ett av flere tiltak som NSF arbeider med, knyttet til tariffoppgjøret både i KS og Spekter.
– Dette er en særs viktig oppgave. Det er et ansvar for å utdanne kvalifiserte sykepleiere, som sykepleierne i dag tar, i tillegg til klinisk arbeid, men som de verken får tid eller lønn for. Det går ikke an, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
I Riksmeklerens møtebok med KS punkt 3, står ordlyden på det NSF arbeider med nå. Der heter det blant annet:
«Lokale parter skal senest innen 1. november 2021 forhandle frem godtgjøring for praksisveiledere med veilederkompetanse».
En slik kompetanse er et emne på 10 studiepoeng, men Amina Ibrahim forteller at på hennes arbeidsplass har de færreste som veileder studenter denne tilleggsutdanningen.
– Ingen krav om studiepoeng
Larsen opplyser at i forhandlingene er det ingen krav om studiepoeng.
– Men det er ønskelig fra vår side for å heve kvaliteten på veiledningen og bidra til å øke måltall. Samtidig har enhver sykepleier veiledning innen sin utdanning, og de har ansvar og oppgaver knyttet til praksisveiledning, som bør betales for uavhengig av ytterligere studiepoeng, sier hun.
– Er kommunene forpliktet til å gi alle som veileder studenter en lokalt avtalt godtgjørelse, siden NSF har dette punktet i Riksmeklerens møtebok med KS?
– Alle kommunene er forpliktet til å gå i forhandlinger om dette. I denne omgang er det partene lokalt som skal komme frem til et resultat.
– Hvor mye bør veilederne få per student?
– Praksisveiledning har stor betydning for å utdanne godt kvalifiserte sykepleiere, for å nå utdanningssted og for valg av arbeidssted. Sykepleierne som veileder bør derfor ha lønn ut fra ansvar og merarbeid. Denne viktige funksjonen kan ikke være gratisarbeid, sier Larsen.
– Godt i gang på sykehusområdet
– Hva med praksisveiledere på sykehus, hvor langt har NSF og Spekter kommet med dette arbeidet?
– Vi er godt i gang også på sykehusområdet, sier Lill Sverredatter Larsen, og utdyper:
– Partssammensatte utvalg skal innen utgangen av året ha kartlagt hvordan hovedpraksisperiodene for studenter gjennomføres i helseforetakene, hvilken kompetanse veilederne har, omfanget av, samt organiseringen av praksisveiledningen.
– Så disse partssammensatte utvalgene skal ikke se på godtgjøring for praksisveiledning?
– Det er ikke en del av det utvalgene ser på, men arbeidet de gjør, gir oss et godt grunnlag for vår jobb med å sikre økonomisk godtgjøring, også for sykepleiere i helseforetakene som har ansvar for praksisveiledning.
NSF Student har forandret mening
I denne saken fra 2019 kom det frem at NSF Student ikke var enig i at kontaktsykepleiere med ansvar for veiledning av studenter i praksis skal ha en økonomisk godtgjøring.
Begrunnelsen fra studentene var at «det burde ikke være økonomiske fordeler som avgjør om noen ønsker å være veileder eller ikke».
Men etter at dagens styre har diskutert saken, uttaler nestleder Sigrid Husøy Larsen:
– NSF Student støtter selvfølgelig at sykepleierveiledere skal få godtgjøring for å ta imot studenter. Det er i tråd med prinsipprogrammet til NSF fra landsmøtet i 2019. Vi mener også at de bør ta videreutdanning for å kunne ha den oppgaven.
– Bør få også uten videreutdanning
– I dag har de færreste som veileder denne videreutdanningen. Bør de få godtgjøring likevel?
– Ja, men vi mener arbeidsgiver må legge til rette for at de sykepleierne som veileder studenter i praksis, får mulighet til å ta veiledningskompetanse tilsvarende 10 studiepoeng. Veiledning innebærer ekstra arbeidsoppgaver og går ofte utover fritiden til den som veileder. Vi mener de bør ha en økonomisk godtgjøring for det, sier studentnestlederen.
Samtidig mener NSF Student at veilederne må få bedre tid:
– Arbeidsgiver bør også legge til rette for at sykepleieren får tid i arbeidstiden til de ekstra oppgavene som kommer med veiledning av sykepleierstudenter, sier Sigrid Husøy Larsen.
Hadde praksisveiledningsmidler før
I 1992 ble praksisveiledningsmidler etablert for å bedre kvaliteten på praksisundervisningen i sykepleierutdanningen. Midlene ble utbetalt til praksisstedene på bakgrunn av forpliktende avtaler mellom høyskoler og praksisstedene.
Denne ordningen ble avviklet i 2006, og erstattet av en ordning med samarbeidsmidler som skulle gå til tiltak som bidrar til å fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.
– Hvordan synes NSF at ordningen fra 2006 med samarbeidsmidler har fungert?
– For sykepleierne har denne ordningen ikke fungert i det hele tatt. Midlene har ikke gått til dem som har tatt oppgaven med å være praksisveileder, sier Lill Sverresdatter Larsen.
– Er det av den potten NSF mener midlene til godtgjøring skal tas, eller må kommunene grave det frem fra et annet sted?
– Det får være opp til kommunene å bestemme hvor pengene skal tas fra. Men de må gå til den som driver praksisveiledning, sier forbundslederen.
Relatert
Studentpraksis: – Vi følte oss i veien og at de egentlig ikke ville ha oss der
Veileder var fraværende, «Maria» og de andre studentene hadde de tyngste pasi
Veileder om praksis: – Det er mye bedre å ha en veileder som ønsker å veilede
To kontaktsykepleiere for studentene, motiverte veiledere, og å gå
Mest lest
0 Kommentarer