Organiserte fritidsaktiviteter er blitt den moderne barnevakten

Som helsesykepleier har jeg reflektert rundt temaet organiserte fritidsaktiviteter. En av mine arbeidsoppgaver er å vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og identifisere ulike faktorer som virker inn på barn og unges helse i befolkningen.

Forskning tyder på at det ikke nødvendigvis er bra for barna å ha for mange organiserte aktiviteter. Barna er «fanget» i et institusjonalisert triangel bestående av arenaene skole, hjem og organiserte fritidsaktiviteter, viser en studie som omhandler barn, unge og natur, fra Høgskolen i Telemark i 2013.

Samfunnet har endret seg

Alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Uken er derfor full av aktiviteter som fremmer læring og mestringsfølelse tilpasset egne barn. I boken #Hverdagspsyk, som ble utgitt i 2016, skriver psykologene Rebekka Egeland og Carina Poulsen at samfunnet har endret seg de siste tiårene. Vi er mer opptatt av individet enn fellesskapet. Norge har utviklet seg til et individualistisk og prestasjonsbasert samfunn der forholdene er lagt til rette for å oppnå suksess.

Det vil si at vi har ansvar for egen innsats, som igjen medfører at vi har et personlig ansvar hvis vi mislykkes. Derfor er det viktig for foreldre å bygge opp barnas selvfølelse gjennom mestringsskapende aktiviteter. Innsatsen vi legger ned i barne- og ungdomsårene, skal bygge en slags grunnmur. Målet er at barna våre skal bli selvstendige og ansvarsfulle mennesker som tar de riktige valgene i livet.

Å kjede seg gir rom for refleksjon

Trenden er at barn i resurssterke familier i økende grad deltar på organiserte fritidsaktiviteter. Det er mange positive sider ved dette. På sitt beste gir organiserte fritidsaktiviteter barn mulighet til å utvikle evnene sine. I tillegg er organiserte fritidsaktiviteter er en sosial møteplass der vennskap knyttes og nettverk bygges. Der lærer barna våre å fungere i et fellesskap, ytre sine meninger og å jobbe målrettet.

Organiserte fritidsaktiviteter har også en bakside. Det kjenner vi i helgene når det er vår tur til å aktivisere barna. Fra mandag morgen til fredag ettermiddag har de fått beskjed om hva de skal gjøre. Et naturlig spørsmål som kommer i helgene, vil være: Hva skal vi gjøre i dag? Du er utslitt etter ukens maraton og svarer at i dag har vi ingen planer.

Svaret du får tilbake, er «kjedelig» og negativt ladet. Å ha tålmodighet når rastløsheten kommer, vil føre til kontakt med kreativiteten, noe som gjør at barna blir kjent med seg selv. Å kjede seg gir rom for refleksjon. De blir mer selvstendige, som igjen fører til økt sosial kompetanse.

Den viktige frileken

Organiserte fritidsaktiviteter gir mindre tid til frilek. Lite frilek går utover utviklingen av identitet, sosial kompetanse og kreativitet, viser en canadisk studie fra 2014. Frilek er viktig for å lære barna empati. God håndtering av egne følelser er avgjørende for hvordan man løser uenigheter og konflikter.

Dersom du ønsker å støtte barnet ditt når det kommer til utvikling av empatiske evner, kan du lytte til barnet ditt når det er lei seg, i stedet for å korrigere. Det får barnet til å føle seg betydningsfullt og verdsatt. Hvilke utfordringer får vi i fremtiden hvis ikke barna lærer seg empati og sosial kompetanse?

Friminuttene er ikke nok

På skolen arbeider barna med sosiale læringsmål. Dilemmaet er bare at skolehverdagen består av voksenstyrte aktiviteter, og fritiden består av organiserte aktiviteter. Det gir lite tid til å praktisere kunnskapen. De korte friminuttene på skolen er dessverre ikke nok. Aktivitetsskolen (AKS) er et tilbud til barn som går i første til og med fjerde klasse.

AKS er en læringsarena som understøtter skolens arbeid og har søkelys på faglig og sosial utvikling. På AKS er det lagt opp til læringsstøttende aktiviteter som skal være strukturerte og forutsigbare, men viktigst av alt er det et tilbud til de minste på skolen. I dagens samfunn er AKS en nødvendighet fordi de fleste foreldre er i full jobb. Vi som er foreldre, ønsker sikkerhet for barna våre. Lek i gata skjer i mindre grad fordi vi ønsker å vite hvor barna våre er.

En oppfordring til alle foreldre er å reflektere over hvilken betydning de organiserte fritidsaktivitetene har for ditt barns sosiale utvikling. Ved å ha barna dine på AKS gir du dem mulighet til å sosialisere med andre barn. Snakk positivt om AKS hjemme.

Mange barn trives ikke på AKS fordi de strever med den sosiale kompetansen. AKS er en arena hvor barnet ditt kan trene på nettopp dette. Her etableres og utvikles vennskap gjennom frilek. Gå på familiegruppene som er satt opp fra skolens side. De har et formål. Dropp organiserte aktiviteter akkurat denne dagen.

Ta med venner hjem

Organiserte fritidsaktiviteter har også ført til at det er vanskeligere å ta med venner hjem. Å finne en dag som passer, er vanskelig når det skal tas hensyn til både søsken og lekser. Forsøk allikevel å finne en dag som passer. Legg for eksempel inn en time med frilek sammen med de vennene de går på organiserte fritidsaktiviteter med. Begrens skjermtiden på mobil, iPad og TV. Det vil føre til at barna faktisk må ta i bruk kreativiteten og finne på noe annet.

Barna styrer i liten grad sin egen fritid fordi vi som foreldre har blitt altfor opptatt av at barna skal lære noe til enhver tid. Som helsesøster er det min oppgave å være talsperson for barn og unge. Hadde det vært opp til barna å bestemme, hadde nok budskapet vært: «Stopp verden, jeg vil av».