fbpx Rapport: Tre av fire ledere i sykehjem vurderer å slutte i jobben Hopp til hovedinnhold
Lederundersøkelse:

Tre av fire sykehjemsledere vurderer å slutte i jobben

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Ny rapport om sykepleierledernes arbeidssituasjon bør få politikerne til å handle, mener Lill Sverresdatter Larsen. – Tallene bekrefter på mange måter det vi allerede vet – at vi har en helsetjeneste i krise.

Sykepleiere med lederansvar har som median ansvar for 93 ansatte. I tillegg sier 66 prosent av lederne i sykehjem, hjemmesykepleien og somatiske sykehusavdelinger, at de vurderer å slutte i jobben.

Det er to av funnen i rapporten «Førstelinjeledere i døgnkontinuerlige virksomheter» som blir lagt frem på NSFs Nasjonale lederkonferanse torsdag. (Se faktaboks nederst i saken)

Tre av fire vurderer å slutte

Rapporten er omfattende, men NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen, sier den viser at det er mest prekært i kommunene.

Tre av fire ledere i sykehjem sier i undersøkelsen at de vurderer å slutte i jobben. Tallene vekker uro.

– Det bekrefter på mange måter det vi allerede vet – at vi har en helsetjeneste i krise, sier Larsen.

    Hun sier til Sykepleien at NSF mener det er på høy tid at lederne må prioriteres. Noe forbundslederen vil gjøre det hun kan for å få satt på den politiske dagsorden.

    – Lederne må få bedre vilkår som gir dem bedre lønn, større myndighet og bedre arbeidsforhold. De skal lede, ikke kun administrere, sier hun.

    – Å ha lederansvar for over 90 ansatte er en umulig oppgave. Det igjen fører til at de ansatte blir misfornøyde, og slutter, legger Larsen til.

    Ifølge rapporten er de vanligste begrunnelsene for å slutte i jobben for høyt arbeidspress, manglende oppfølging fra leder og arbeidsmiljøutfordringer, for lav lønn, at de er tilbudt andre spennende jobbmuligheter eller at de nærmer seg pensjonsalder og har vurdert å slutte i jobben av den grunn.

    Pasientsikkerheten trues

    En helsetjeneste uten ledere, truer både pasientsikkerheten og de ansattes sikkerhet, mener Larsen. Ifølge undersøkelsen er lederne enig med forbundslederen.

    Samlet svarer 32 prosent av lederne at de er bekymret for den faglige forsvarligheten ved egen enhet «svært ofte» eller «ofte».

    Ti prosent av lederne er «sjelden» eller «aldri» bekymret for den faglige forsvarligheten.

    Larsen forteller hun var på NHOs årskonferanse tidligere i år.

    – Her er det mest ledere for mellomstore bedrifter. Da jeg fortalte at sykepleiere som median har ansvar for over 90 ansatte, fikk de bakoversveis. De fleste ledere i privat sektor leder 10–30 personer. Å lede flere ansatte enn det er rett og slett ikke mulig hvis du skal kunne gjøre jobben din som faglig-, personal-, økonomisk-, og administrativ leder, sier Larsen.

    – Klarer ikke løfte blikket

    Hun mener politikerne og topplederne må ta grep og erkjenne at ledelse er en viktig jobb og legge forholdene til rette for at også sykpleierlederne har mulighet til å gjøre akkurat det – å inspirere og lede sine ansatte, ikke kun administrere dem.

      – Hvordan skal vi få implementert nye løsninger og ny teknologi og få en innovativ helsetjeneste når lederne ikke har rammer for å kunne løfte blikket? spør hun retorisk og legger til:

      – Flertallet av dagens ledere jobber for å få turnusen til å gå opp og må ofte selv ta vakter for å få kabalen til å gå opp, forteller hun.

      I rapporten kommer det frem at nesten halvparten av ledere opplever å være så presset på jobb at de ukentlig ikke har tid til lunsjpause.

      Nesten hver fjerde leder må hoppe over lunsjen daglig.

      – Det er ikke HR som skal bestemme

      – Når du er leder for 120 ansatte, må du også som leder ha myndighet til å styre økonomien. Slik det er nå kan ikke en leder gi en ansatt 10 000 kroner lønnsforhøyelse hvis de mener det er riktig. Det må først innom HR.

      Larsen mener dette er et resultat av at helsetjenesten gikk fra todelt ledelse, til enhetlig ledelse.

      – Det kan ikke fortsette å være slik at ledere styres av hva HR sier. Ledere må få myndighet til å styre slik de mener er best. Politikerne kan løse dette ved å poengtere det i blant annet oppdragsdokumentene de sender ut, sier hun.

      – Skal lederne kunne gjøre jobben sin må de ha rammevilkår som gjør det mulig, poengterer Larsen.

        Gammeldags tenkning

        Larsen mener politikerne må ta inn over seg at et sykehjem ikke er hva det var for 20 år siden.

        – Det virker som om det er blitt hengende ved en gammel tankegang om hva et sykehjem er. For 20 år siden, da jeg jobbet som assistent på sykehjem, dukket omtrent pasientene opp med kofferten i hånden og ble boende i 10–15 år.

        Forbundslederen mener det er på tide at politikerne tar inn over seg at virkeligheten ser helt annerledes ut i dag.

        – Sykehjemmene har i dag multisyke pasienter med svært komplekst sykdomsbilde. Sykehjemmene er i praksis blitt små sykehus. Likevel har systemet med å styre sykehjemmene blitt hengende etter, som om det fremdeles er forholdsvis friske mennesker som bor der, sier hun.

        Derfor mener Larsen at politikerne må oppjustere sin virkelighetsoppfatning om hva som må til av ressurser og kompetansen for å drive og å lede et sykehjem på en forsvarlig måte i 2022. 

        Toppledelsen bryr seg ikke om ledelse

        En annen utfordring Larsen ser, er at topplederne ikke bryr seg nevneverdig om sine ledere nede på «gulvet».

        – Hadde topplederne brydd seg om ledelse, ville de sørget for rammer, beslutningsmyndighet, opplæring og lederstøtte for sine lederkolleger lenger frem i tjenesten for førstelinjelederne, sier Larsen.

        Hun forteller at NSF ikke sjelden får henvendelser fra avdelingsledere som lurer på om NSF har kurs de kan ta – eller om de i det minste kan få delta på tillitsvalgtkursene NSF arrangerer.

        – Så langt er det mye fine ord om hvor viktig ledelse er for å lykkes. I realiteten er det bare fine ord og gode intensjoner. Ut fra hvordan topplederne behandler sine ledere lenger nede i systemet, vil jeg påstå at de ikke er særlig interessert i ledelse.

        Det igjen resulterer ifølge Larsen i at det er umulig for dagens ledere å oppnå målene politikere og toppledere vedtar.

        – Det er ganske spesielt at arbeidsgiver ansetter en sykepleier til å lede over 100 personer, men gir lite opplæring verken i ledelse, administrasjon eller anerkjennelse for hvilket ansvar den lederen påtar seg sier hun.

        – Ansvaret en leder i sykehjem har, er skyhøyt – og de har det ansvaret 24 timer i døgnet. Det er ikke noe som stopper klokka 16.

        Flere funn fra undersøkelsen

        Her er noen av funnene fra rapporten:

        • Lederne ved sykehjem opplever i større grad enn de andre to tjenesteområdene (somatikken og hjemmesykepleien) at de ikke har tilstrekkelig antall ansatte, og at de økonomiske rammene ikke er tilstrekkelige til å sikre tjenester av god kvalitet. Disse lederne opplever det også som mer krevende, både praktisk og økonomisk, å legge til rette for faglig utvikling av medarbeiderne sine.
        • Lederne bruker mest tid på oppgaver som kan knyttes til drift av tjenesten, som arbeid med turnuser, rekruttering og avvikshåndtering, og mindre tid på pasientnære aktiviteter og utviklingsarbeid.
        • Blant ledere i sykehjem er det flest som krysser av for at det vil bli størst behov for å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere, men også vernepleiere og avansert klinisk eller geriatrisk sykepleier. Færre oppgir behov for å rekruttere sykepleiere med mastergrad.
        • Lederne ved sykehjem har størst behov for flere ansatte, flere heltidsansatte, høyere kompetanse på sine ansatte og en annen kompetansesammensetning blant sine ansatte enn sammenliknet med de andre to tjenesteområdene.
        • Lederne i somatikken oppgir i større grad at de har heltidsansatte, noe som anses som positivt, men dette utfordrer helgebemanningen. Behov for å styrke kompetansen på helg fremheves.
        • Lederne i hjemmesykepleien peker på at de har god sammensetning av fagkompetanse, men det er utfordrende å rekruttere riktig kompetanse.
        • Når lederne har blitt spurt om hvilke områder de burde ha blitt målt på, svarer de fleste at de burde bli målt på sykepleiefaglig kvalitet, kompetanseheving og pasientsikkerhet. Men også forhold som handler om å være en god praksisarena, medarbeiderundersøkelser, resultater fra pasient-/brukertilfredshet, innovasjon og tjenesteutvikling er blant svarene som går igjen i undersøkelsen.
        • Lederne ved sykehjem og i hjemmesykepleien er jevnt over mer bekymret for den faglige forsvarligheten enn lederne i somatikken. Oppfølgende spørsmål i undersøkelsen viser at temaet faglig forsvarlighet er et tema som snakkes om i virksomhetene, i underkant av 70 prosent svarer at dette snakkes om «ofte» eller «svært ofte».
        • 66 prosent av lederne svarer at de ukentlig blir kontaktet av noen fra arbeidsplassen utenfor ordinær arbeidstid, og andelen som opplever dette er høyest blant lederne fra hjemmesykepleien.
        • Flertallet av lederne oppgir at de har så mye å gjøre at de ikke tar lunsjpause og at de tar med seg arbeid hjem ukentlig eller oftere, og halvparten av lederne opplever at jobbkravene får konsekvenser for hjemme- og familielivet månedlig eller oftere.
        • Førstelinjelederne i døgnkontinuerlige tjenester på tvers av tjenesteområdene opplever i liten grad at de har beslutningsmyndighet innenfor sentrale driftsområder.
        • Resultatene viser at et flertall på tvers av tjenesteområdene opplever å få støtte fra nærmeste leder. Men det er samtidig en tendens i materialet som tyder på at støtten oppleves noe lavere blant ledere i hjemmesykepleien enn blant de øvrige lederne.
        • I underkant av 40 prosent ser for seg å være leder på samme nivå som i dag også om fem år, 16 prosent på et høyere nivå, og 22 prosent ser for seg en lederstilling utenfor helsetjenesten, eller ønsker ikke å være leder.
        Fakta
        Om undersøkelsen
        • Agenda Kaupang har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjennomført en kartleggingsundersøkelse blant sykepleieledere.
        • Spørreundersøkelsen er gjort blant førstelinjeledere i døgnkontinuerlige virksomheter som sykehjem, i hjemmesykepleien og i somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. 
        • Utvalget består av 708 førstelinjeledere i sykehjem (n=288), hjemmesykepleie (n=106) og fra somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten (n=314).

        0 Kommentarer