Det er et paradoks med tvungen lønnsnemnd for de uunnværlige

De siste månedene er det streiket mye her til lands. Både flyteknikere, lærere og barnehageansatte har fått protestere for sine rettigheter. Streikeretten er en sentral rettighet for alle arbeidstakere uavhengig av sektor.

Før man kan gå ut i streik, må det etter arbeidstvistlovens paragraf 3 avholdes et forhandlingsmøte, uten at dette fører til en «inngåelse av en ny eller revidert tariffavtale». Etter dette vil fagforeningen fritt kunne igangsette streiken. Fra en arbeidstakers perspektiv høres dette flott ut. Men streikeretten er imidlertid ikke absolutt.

Staten kan gjøre inngrep i streikeretten gjennom tvungen lønnsnemnd etter nærmere vilkår. Ved tvungen lønnsnemnd blir streikerne sendt tilbake på jobb mens en uavhengig nemnd blir satt til å avgjøre konflikten. Etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 må tvungen lønnsnemnd være nødvendig for å beskytte andres rettigheter og frihet, eller for å beskytte offentlige interesser, helse eller moral.

Streikeretten er ikke reell

I visse sektorer vil en nesten alltid kunne påberope seg hensynet til frihet, offentlige interesser eller helse for å hindre streik. En helsesektor i streik vil naturligvis gå utover helsetilbudet. Staten kan dermed avblåse streiken med menneskerettighetene i hånd. I praksis fører det til at helsesektoren, i motsetning til andre yrkesgrupper, aldri kan gå til storstreik uten at staten tvinger dem tilbake i jobb. Dagens lovverk fører til at streikeretten i praksis ikke er reell for helsesektoren og andre essensielle yrkesgrupper.

Staten har avblåst varslede streiker ved tvungen lønnsnemnd allerede før de har begynt. For eksempel ble en varslet streik blant luftambulansearbeidere sendt rett til tvungen lønnsnemnd av hensyn til liv og helse.

Å la en uavhengig nemnd avgjøre streiken er i utgangspunktet en god tanke, men denne løsningen er problematisk av flere grunner. Streik er et sterkt og effektivt pressmiddel og en av de viktigste fordelene en arbeidstaker har i et arbeidsforhold, hvor maktforholdet allerede er skjevt. Når streikegruppen mister det beste og eneste kortet de har, stiller de svakere ved forhandlingsbordet i lønnsnemnda.

Det er hull i lovverket

I tillegg er lønnsnemnda restriktive med å gi streikerne medhold i sine krav. Opp gjennom årene ser en at de uavhengige nemndene er moderate i både lønnsøkninger og forandringer i relasjon til forbedrede arbeidsvilkår. Se eksempelvis Rikslønnsnemdas kjennelse under sykepleierstreiken i 2021.

Når en hel yrkesgruppe verken har reell streikerett og heller ikke opplever store gjennomslag i lønnsnemnda, risikerer gruppen med tiden å få dårligere arbeidsvilkår. Når hensynet bak tvungen lønnsnemnd er å få uunnværlige yrkesgrupper raskt ut i arbeid igjen, er det et paradoks at det er nettopp denne ordningen som på sikt fører til dårligere arbeidsvilkår og en lønn som ikke henger med i tiden. Her er det med andre ord et hull i lovverket, hvor de store hensynene over tid har gått utover arbeidsvilkårene til helsepersonalet.

Fører til dårligere helsetilbud

Dette er stikk i strid med hva samfunnet normalt forventer. Er du essensiell, skal du belønnes med gode arbeidsvilkår og godt lønnsnivå. Helseforetak over hele landet sliter med bemanning og rekruttering. I stor grad skyldes dette at lønnen ikke reflekterer arbeidsmengden, ansvaret og arbeidsvilkårene. I de fleste yrker er dette faktorer som utløser streik.

Når helsesektoren i praksis har en innsnevret streikerett, er det klart at yrket ikke er så ettertraktet som dets uunnværlige funksjon i samfunnet tilsier at det burde være. I verste fall fører bemannings- og rekrutteringskrisen til et dårligere helsetilbud. Det er svært uheldig at den begrensede streikeretten, begrunnet med fare for liv og helse, i seg selv kan medføre fare for liv og helse.

Jussformidlingen mener derfor det må utarbeides flere sikkerhetsmekanismer som verner om lønn og arbeidsvilkår for de yrkesgruppene som er for essensielle for sitt eget beste.