– Det er en strykprosent helt ute av proporsjoner i sykepleierutdanningen

25,2 prosent strøk på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) i sykepleierutdanning i fjor, og ved enkelte studiesteder strøk over 40 prosent av studentene. Hva er galt, og skal dette fortsette?

Sitter utdanningsmiljøene i sykepleie «på gjerdet» uten å ta et reelt pedagogisk ansvar for emnedesign, undervisning og læringsmiljø når én av fire studenter på landsbasis stryker?

Ingenting galt med studentene

Det er mer og mer trukket frem – i forbindelse med behovet for økning av antall studieplasser i sykepleie – at grunnfinansieringen av utdanningen er for lav til å oppnå kvalitetsheving.

Å endre emnedesign og læringsformer i et forholdsvis lite omfattende emne som AFB, behøver ikke være uoverstigelig kostnadskrevende. Det handler mer om å være villig til å satse på en annen pedagogikk for å snu en særdeles uheldig utvikling.

Det er ingenting galt med norske sykepleiestudenter. De har generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og fyller opptakskrav om minimum karakteren 3 i norsk og matematikk fra videregående skole.

Eksamensoppgavene i AFB ved nasjonal deleksamen har, siden innføringen i 2016, hatt relevans for utøvelse av klinisk sykepleie med en passende vanskelighetsgrad. Utvilsomt er det en kompleks årsakssammenheng som skjuler seg bak den urovekkende høye strykprosenten.

Utdanningsmiljøene er passive

Flere faktorer påvirker eksamensprestasjonen i AFB, blant annet studentenes alder, karakterpoeng fra videregående skole, type programfag (kjemi og / eller biologi) og studieforberedende retning.

Så langt kan det virke som utdanningsmiljøene i sykepleie passivt bivåner det som skjer, tilsynelatende konservativt nølende til å endre utdanningsprogrammene som kan bidra til å få pila til å vende i riktig retning.

NOKUT påpeker i sin rapport 4/2021 «Gode studenter eller gode studieprogrammer?»at studiestedene bør passe på å ikke legge opp undervisningen på en måte som gjør overgangen fra videregående skole til høyere utdanning vanskeligere enn den trenger å være.

I sykepleierutdanning er overgangen krevende, særlig på grunn av gjennomføringen av nasjonal deleksamen i AFB få uker etter studiestart i første semester. AFB blir et «puggefag», og eksamensstatistikken viser at svært få studenter i tilstrekkelig grad greier å reprodusere detaljorientert anatomi og fysiologi kunnskap ved nasjonal deleksamen i desember første studieår.

En kryssild av krevende emner

AFB bør ikke lenger betraktes som kun et «puggefag», men organiseres ut ifra en tankegang om at dette – som de fleste emner i sykepleiestudiet – er et modningsfag som krever tid og tilrettelegging for dybdelæring for å bli en del av kunnskapsreservoaret en sykepleier bruker i klinisk sykepleieutøvelse.

Spørsmålet er om studieprogrammene tilrettelegger for tilstrekkelig dybdelæring når studentene (som bruker cirka 30 timer i uka på sine studier), i en kryssild mellom flere krevende emner og eksamener, har i underkant av fire måneder på seg til å lære anatomi, fysiologi og biokjemi før nasjonal deleksamen kommer i midten av desember i første studieår?

Ved NTNU foreslo en prosjektgruppe, med ansvar for forslag til ny felles studieplan for sykepleierutdanningen (Ålesund, Gjøvik og Trondheim, i 2019 at AFB-emnet skulle integreres i et større sykepleieemne med nasjonal deleksamen som en delvurdering gjennomført senere enn i første halvår av studiet.

Det hører med til historien at forslaget om endring i emnet design, organisering og undervisning ikke ble innført i NTNUs sykepleierutdanning grunnet studieledelsens beslutning – den gang – om at NTNU skal være en del av den nasjonale ordningen med eksamen i første semester av utdanningen.

Det het videre i begrunnelsen: «Å kalibrere og sammenlikne vårt nivå opp mot andre utdanningsinstitusjoner er viktig i kvalitetsarbeidet og omdømmebyggingen i NTNU». Dermed fortsatte emnet i 2020 og 2021 som en separat del av undervisningen i 1. semester, etter samme tradisjonelle mønster som i mange foregående år.

Trenger et mer helhetlig emnedesign

NTNU Trondheim er et unntak. Fra og med 2013 har de holdt seg til sin «nye pedagogikk», og de oppnår stadig svært gode resultater på nasjonal deleksamen AFB, i motsetning til studiestedene Gjøvik og Ålesund hvor AFB-resultatene i 2021 viste en strykprosent på henholdsvis 42,9 og 29,5 prosent.

Et mer helhetlig emnedesign som forener profesjonsfag, vitenskapsfag, ferdighetstrening, kvalitets- og utviklingsarbeid og kliniske studier, kan være en vei ut av uføret.

Emnestrukturen i første studieår i sykepleierutdanning er viktig av flere grunner, men i hovedsak er det nå viktig for å sette et krevende AFB-emne inn i en studiekontekst som kan bidra til å avhjelpe studentenes «hjelpeløshet» overfor et emne som har vist seg ved NTNU å forårsake en strykprosent som er hinsides det et universitet kan være bekjent av.

Det kan ikke fortsette

NOKUT oppfordrer utdanningsmiljøene i sykepleie til å utforske videre hvordan studentenes læringsutbytter i AFB-emnet kan økes. Oppfordringen bør absolutt følges.

Det er lite eller ingen utdanningskvalitetsforskning i norsk sammenheng som har undersøkt hvorfor og hvordan emnet anatomi, fysiologi og biokjemi forårsaker en strykprosent som så å si er ute av kontroll i sykepleierutdanningen.

Ikke alle studenter skal eller kan få topp karakterer, men at hver fjerde student stryker nasjonalt og lokalt ved enkelte studiesteder, er en situasjon norsk sykepleierutdanning ikke kan la fortsette.

Det er ikke forskningsbelegg for en påstand om at dagens organisering og undervisning, brukt i flere tiår, medvirker til den høye strykprosenten i AFB. Tiden er likevel inne for å prøve ut nye opplegg fulgt av forskning for å skape et kunnskapsbasert grunnlag for varig forbedring av læringsbetingelser for sykepleiestudenter i et krevende emne.

Eller skal dette fortsette uten reelle tiltak for å demme opp for en strykprosent på over 40 prosent ved flere av studiestedene i sykepleie?