fbpx Helsetjenester til ukrainske flyktninger Hopp til hovedinnhold

Helsetjenester til ukrainske flyktninger

HELSEHJELP: Unicef sier at 1,5 millioner barn er blant de 3,3 millioner som har flyktet fra Ukraina. Bildemontasje: Sykepleien/NTB

Få asylsøkere har kommet til Norge etter «flyktningkrisen» i 2015. Det har medført at en rekke asylmottak er lagt ned, at de som jobbet i helsetilbudene til asylsøkere er over i andre stillinger og at kompetanse er gått tapt, skriver Ida Marie Bregård og Ragnhild Storstein Spilker.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Ukrainske flyktninger som nå kommer til Norge har full rett til likeverdige helsetjenester, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Erfaringene fra «flyktningkrisen» i 2015, viser at sykepleiere spiller en viktig rolle i helsetilbudet til flyktninger og asylsøkere, men at vi er avhengig av gode strukturer for samarbeid og kompetanseheving for å kunne yte gode tjenester.

Krigen i Ukraina kom brått og brutalt på, og har allerede ført til tragiske konsekvenser – både i form av tap av mange menneskeliv, men også i form av frykt, redsel og tapt fremtid. Norge har tatt imot asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i mange år, men etter «flyktningkrisen» i 2015, har det kommet få asylsøkere til landet. Det har medført at en rekke asylmottak er lagt ned, at de som jobbet i helsetilbudene til asylsøkere er over i andre stillinger og kompetanse er gått tapt.

Her og nå

Denne gangen er krigen i vårt nærområde, og Norge må regne med å ta imot mange ukrainske flyktninger. Noen kommer til å være på asylmottak en stund. Noen kommer til å bosettes raskt i mange kommuner og noen er allerede innlosjert hos venner og familie i Norge. For helsevesenet og især sykepleiere, innebærer dette at vi kan møte ukrainske flyktninger i alle kommuner, i alle deler av helsetjenesten, og det allerede nå.

Asylsøkere, flyktninger og personer med vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse – slik ukrainerne nå har fått – har full rett til likeverdige helsetjenester. Det vil si like god tilgang til helsetjenester av like god kvalitet, og med like godt behandlingsutfall som for resten av befolkningen. Dette beskriver Helsedirektoratet i sin veileder om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Der anbefales blant annet alle kommuner å tilby helseundersøkelse etter tre måneder i Norge. Dette kommer i tillegg til den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen rett etter ankomst.

Svært akutt krisesituasjon

Sykepleiere er vant til å møte mennesker i sårbare situasjoner, også flyktninger og asylsøkere. Det som imidlertid kan skille ukrainske flyktninger fra andre flyktninger og asylsøkere, er at de er i en svært akutt krisesituasjon.

Mange av dem som kommer til Norge i løpet av de neste ukene har ikke engang forlatt Ukraina ennå. De aller fleste som kommer har en kort flukt bak seg, men har måttet forlate sine kjære ektefeller, sønner og fedre i landet. Mange har også andre familiemedlemmer igjen i Ukraina.

De får kontinuerlige oppdateringer om hvordan eventuell evakuering foregår for dem som ikke har kommet seg ut. De følger med på krigshandlingene. Flere får ganske umiddelbart oppdateringer når deres egen by, eget hus og egne familiemedlemmer rammes.

Det bor om lag 7240 personer med innvandrerbakgrunn fra Ukraina i Norge fra tidligere. Av disse har 6300 selv innvandret. I situasjonen vi er i nå, kan ukrainske nordmenn risikere flere, samtidige belastninger. Praktiske og logistiske utfordringer med å doble eller triple antallet mennesker i egen bolig, utfordringer med å skulle kombinere det «vanlige livet» med jobb og forpliktelser, med å skulle bruke mye tid på å lytte, tolke, oversette, informere, flytte og hjelpe ukrainere til Norge.

I tillegg til dette, kommer det traumet det isolert sett er å gjøre alt dette parallelt med å frykte for egne familiemedlemmer og venner som er igjen i hjemlandet.

Psykososiale og helsemessige konsekvenser

Å se krigen «live», og så skulle tolke om svært traumatiske opplevelser for ukrainere i møte med helsevesenet, parallelt med denne frykten, kan få store psykososiale og helsemessige konsekvenser for de menneskene det gjelder. Krig og konflikt i hjemlandet isolert sett kan virke traumatiserende og føre til sykefravær.

Dagens situasjon fører til en ekstra utfordring i møte med ukrainsktalende pasienter. Som helsepersonell skal vi alltid bruke tolk i møte med pasienter som ikke snakker norsk. Da krigen brøt ut, fantes det imidlertid kun 13 sertifiserte tolker på ukrainsk i Norge.

Det jobbes for å gi flere ukrainske nordmenn tolkekompetanse, samtidig som vi vet at også denne gruppen selv kan ha behov for helsehjelp. Det er derfor viktig at vi også husker på ukrainske nordmenns psykiske og fysiske helse i denne sammenhengen. Særlig de som gjør en stor innsats ved siden av full jobb både her hjemme og med innsamlinger og bistand til Ukraina og naboland og alle som deltar aktivt i tolking for nylig ankomne ukrainere.

Sikre primærbehov

Det finnes nasjonale føringer og anbefalinger for helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger. Kommunene står imidlertid fritt til å organisere tjenestene slik det passer best. For mange har dét vært egne helsetjenester til flyktninger og asylsøkere. I denne akuttsituasjonen legger det ekstra mye press og ansvar på den enkelte kommune og helsetjeneste.

Folkehelseinstituttet presiserer at det viktigste nå er ivaretakelse av mennesker i krise og å sikre primærbehovene, som husly, mat og tilgang til helsetjenester.

Helsepersonell generelt og sykepleiere spesielt står altså ovenfor flere samtidige utfordringer. Det må tas høyde for et ukjent antall personer under forhold hvor det ikke nødvendigvis foreligger en plan for organisering av tuberkulosescreening, helseundersøkelse o.l. I tillegg er det utfordringer med både tilgang til tolk, og at tolkene som finnes ivaretas på en god måte. I tillegg kommer behovet for teoretisk og klinisk kompetanse knyttet til pasientgrupper de færreste har jobbet med og som det har vært lite undervisning om i helsefagutdanningene.

Sykepleiernes sentrale rolle

Dette er imidlertid ikke første gangen sykepleiere står ovenfor utfordrende situasjoner. De siste to årene har lært oss at vi kan takle utfordringer! Men – det er viktig at sykepleiere som skal jobbe med mennesker i en alvorlig, pågående og muligens langvarig krise, har gode rammer for å utføre jobben sin på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte.

Ved å tilrettelegge for gode samarbeid mellom team med høy faglig kompetanse, kan sykepleiere spille en sentral rolle i koordinering av helsetjenester og oppfølging av mennesker med store og sammensette behov. 

NSF Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie har i denne krisen god dialog med sentrale helsemyndigheter og kompetansemiljøer innen migrasjon- og flyktninghelse.

Vi vil samarbeide tettere med blant andre Landsgruppen av helsesykepleiere, SPOR faggruppe innen psykisk helse og rus, Barnesykepleierforbundet og Forbundsledelsen i NSF for at sykepleiere skal være best mulig rustet til å møte ukrainske flyktninger med omsorg og kompetanse og gi dem best mulig helsehjelp.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.