– Er hjemmesykehus tilrettelagt for en mangfoldig befolkning?

De medisinske kriteriene for å få spesialisthelsetjenester i hjemmet vil variere ut ifra diagnose. Men i prosessen med å se på hvilke sykehusbehandlinger som er egnet til å flyttes hjem kommer også et annet spørsmål opp:

Hvilke pasienter egner seg? Og hva er kriteriene for å «egne seg» i denne sammenheng?

Kan føre til ekskluderende praksis

Avdelinger som allerede har en del erfaring med hjemmebehandling, forteller at det i starten har vært viktig å bygge tillit til tjenesten og forsikre pasienter og pårørende om at det er trygt å få behandling hjemme. Siden det til nå har vært et tilbud for de få, har det ikke vært oppmerksomhet rundt hvem som ikke får et slikt tilbud.

Når spesialisthelsetjenesten etter hvert skal flytte behandling hjem for større pasientgrupper, blir problemstillingene endret. Hvem kan og bør få spesialisthelsetjenester i hjemmet?

Noen diskusjoner som går igjen fra avdelinger som allerede har erfaring, handler om faktorer som språkkunnskap og helsekompetanse. Kravene som nevnes, er ikke formalisert, men problemstillinger som gjentatte ganger har dukket opp i samtaler med fagmiljøene om forutsetning for hjemmebehandling.

Det store spørsmålet er: Rigger vi et system for hjemmesykehus som kun er til for dem med høyt norsknivå og god kunnskap om helse?

Må kunne snakke norsk eller engelsk

Et eksempel på en uskreven regel er at minst en i familien må kunne norsk eller engelsk for å kunne melde ifra om behov for akutthjelp.

Mange innvandrere har et høyt norsknivå, men pandemien har vist at det også er mange innbyggere som trenger tilrettelegging eller oversettelse til eget morsmål, for å få med seg viktig informasjon. Det tar tid å lære seg et nytt språk, så botid spiller en stor rolle.

Det er også grupper som ikke har rett til gratis norskopplæring, som arbeidsinnvandrere. Om det settes språkkrav for å få hjemmebehandling, kan det unødig utelukke mange. Løsningen ligger heldigvis allerede klar i form av stadig mer tilgjengelige tolketjenester.

Akuttsituasjoner kan også løses med tolk

Helsetjenesten har ansvar for å sikre at det er god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper.

Det er helsetjenesten som har ansvar for å sikre nødvendig tilpasning, for eksempel bestille kvalifisert tolk, også når pasienten får behandling hjemme. Alle former for tolking (fremmøtetolk, telefontolk og videotolk) vil være mulig å bestille i forbindelse med hjemmebehandling.

Ved akutte hendelser kan man også få tolk til minoritetsspråklige svært raskt. Et nytt nasjonalt tilbud om akutte tolketjenester gir tolk på telefon innen få minutter. For Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er det nå garanti at de kan få tolk koblet inn i nødsamtalen til 113 innen fire minutter dersom pasienten har behov for tolk.

Mange innbyggere har lav helsekompetanse

En annen uskreven regel er at pasienter og/eller pårørende må ha høy nok helsekompetanse til å kunne se tegn på akuttsykdom. Det stilles også gjerne krav til utfylling av skjemaer, registrere vekt, blodsukker, urinprøver og andre typer målinger.

Tall fra rapport om befolkningens helsekompetane viser at en tredjedel av den norske befolkning har mangelfull helsekompetanse. Pasient- og pårørendeopplæring blir derfor viktigere enn noen gang og kan bidra til at flere øker helsekompetansen sin slik at de kan benytte seg av hjemmebehandling.

Økt krav til kulturell kompetanse 

Det skjer et skifte i det helsepersonell kommer hjem til en familie istedenfor motsatt. Hva er tradisjoner, væremåte og kommunikasjonsform i dette hjemmet?

Å komme inn i hjemmet til pasienten vil kreve mer av helsepersonell med tanke på å tilpasse seg den enkelte pasient (og familie) på en kultursensitiv måte, for eksempel tilrettelegge for åndelige og eksistensielle behov og være bevisst kultursensitiv kommunikasjon. Her har primærhelsetjenesten lang erfaring slik at gjensidig læring og erfaringsutveksling blir viktig.

Mange fordeler med hjemmebehandling

For familier som ønsker å være mer til stede for den syke enn det ofte er rom for i sykehuset i dag vil det være mange fordeler med hjemmebehandling.

I eget hjem kan man ha (stor)familien rundt seg, få maten man er vant med og ønsker å spise når man er syk. Det kan også være lettere å utøve en tro eller et livssyn slik man vanligvis gjør og som kan være ekstra viktig for å holde motet oppe når man er syk. Ja, rett og slett kan pasienten og de pårørende opprettholde en slags normalitet i det unormale.

For å kunne tilrettelegge tjenesten hjemmesykehus for en mangfoldig befolkning og oppnå likeverdige helsetjenester blir det ekstra viktig å huske på at pasienter og pårørende ikke er en homogen gruppe og at behov for tilrettelagte tjenester gjelder mange.

Saken ble først publisert av Ekspertsykehuset.