fbpx – Vi kan ikke skylde på pandemi, punktum Hopp til hovedinnhold

– Vi kan ikke skylde på pandemi, punktum

Bildet viser en kvinne med hendene foran øynen, men som titter mellom to fingre
GJEMMER OSS: – Vi kan ikke gjemme oss bak og skylde på pandemien. Den fungerer bare som forstørrelsesglass på en kronisk krise i kommunehelsetjenesten, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Laurentiu Iordache / Mostphotos

– Nå er tiden inne for å håndtere den kroniske krisen i helsetjenesten. Det forutsetter at vi slutter å skylde på pandemien, for den gjør oss blind, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Presset i kommunehelsetjenesten kan være med å avgjøre tiltakene i Norge etter 14. januar.

Mangel på tilgang på helsepersonell i kommunehelsetjenesten brukes nemlig som argument for nasjonale tiltak. Jeg frykter vi aldri skal kunne lette på nasjonale tiltak for å flate ut pandemien når vi legger disse argumentene til grunn for videre håndtering.

Mangel på helsepersonell

I referatet fra Helsedirektoratets møte, 22.12.21 står det følgende: «ca. 50 % av kommunene har betydelige utfordringer med tilgang til helsepersonell, særlig leger og sykepleiere».

I samme referat fremkommer det at kommunene opplever det som krevende å opprettholde kapasiteten hos fastleger, i legevakt, i hjemmetjenester og i institusjoner.

Videre står det: «Personellmangelen gjelder også oppgaver som vaksinasjon, testing og smittesporing».

Mange pensjonerte sykepleiere har meldt seg til tjeneste, og apoteker har fått vaksinering i oppdrag. Likevel meldte 172 kommuner om utfordrende eller kritisk mangel på tilgang til helsepersonell.

Økonomien er krevende

Kontinuerlig TISK-arbeid og karantenefraværet i seg selv ser ut til å bidra til større belastning for kommunene, og særlig nå i perioden fremover hvor flere er trippelvaksinert. Derfor blir det endringer i TISK-strategien, og testing skal i større grad erstatte karantene. Dette ble presentert på en pressekonferansen 13.01.22.

Bemanningsutfordringer i kommunene – utenom pandemi – særlig knyttet til rekruttering av leger og sykepleiere, er overhodet ingen ukjent sak. Tvert imot. Mange steder er det vanskelig å opprettholde forsvarlig drift i en normalsituasjon.

Økonomien er krevende og budsjetter stramme i mange kommuner,

Flere og flere oppgaver skal utføres uten at det følger med ressurser, og det truer kvaliteten og sykepleiefaget i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Økonomien er krevende og budsjetter stramme i mange kommuner, og dette spiller ofte inn.

Rovdrift på helsepersonell – på økonomispråk effektivisering eller innsparing – bidrar til økt arbeidsbelastning og høy turnover, og ved ytterste konsekvens mangel på helsepersonell.

Kommunen kjører vanlig drift

Jeg etterlyser en analyse mellom fornøyde ansatte, sykefravær, opplevelse av arbeidsbelastning og tilgjengelig fagkompetanse satt i sammenheng med kommunens budsjettpost for helse- og omsorgstjenesten. Ville det være mulig å trekke en konklusjon?

Vi kan ikke gjemme oss bak og skylde på pandemien. Den fungerer bare som forstørrelsesglass på en kronisk krise i kommunehelsetjenesten. I starten av pandemien har kommunehelsetjenesten sågar mange steder fått mindre direkte pasientknyttet arbeid grunnet nedstengning og restriksjoner og redsel for smitte av et ukjent virus som førte til at mange holdt seg hjemme.

Pårørende har i stor grad bidratt, uten at dette har blitt nevnt i stor grad i debatten den senere tid. Nå, to år senere, vil jeg påstå at kommunehelsetjenesten kjører vanlig drift over det ganske land – utenom TISK-arbeid og vaksinering, med noe etterslep og stadig økende behandlingsansvar for pasienter som er definert som utskrivningsklare på sykehus. Det gir noe merarbeid.

Vi blir blinde av pandemien

Kommunene fungerer som et slags buffer. Sykehusene utsetter operasjoner som en del av pandemiberedskap. Beredskapsplanen i kommunehelsetjeneste rundt omkring setter lovpålagte helsetilbud på vent – forhåpentligvis innenfor faglig forsvarlighet. Eller pårørende bidrar i enda større grad.

Fastlegene er for lengst tilbake til vanlig hverdag, og flere roper varsko på grunn av arbeidsbelastning. Det samme gjelder for sykepleiere, helsefagarbeidere og annen personell i kommunehelsetjenesten. Men deres stemme har dessverre ikke blitt løftet frem i særlig grad i den offentlige debatt.

Kommunehelsetjenesten er under press, lenge før vi fikk lære oss hva ordet pandemi betyr. Vi har greid å håndtere den akutte krisen temmelig godt i Norge med få koronarelaterte dødsfall sammenliknet med andre land. Men nå er tiden inne for å håndtere den kroniske krisen i helsetjenesten. Det forutsetter at vi slutter å gjemme oss bak og skylde på pandemien, for den gjør oss blind.

Les også:

Valgkampen: – Det er for lite snakk om bemannings­krisen i kommunene

Politikere i Bergen
VIL SNAKKE MER OM HELSE: Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp), lokalpolitiker Stig Abrahamsen (Frp) og Bergens ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) er enige i at bemanningskrisen er krevende.  Foto: Ellen Morland

– Det er for galt at helse ikke er mer på dagsordenen i valgkampen, sa Kjersti Toppe (Sp). Flere politikere påpekte det samme i en paneldebatt i regi av NSF Vestland.

Det er nesten umulig å få satt de store utfordringene i helsevesenet på dagsordenen i valgkampen, mener flere av politikerne som deltok i Norsk Sykepleierforbunds seminar i Bergen onsdag 25. august. Temaet var bemanningskrisen i kommunehelsetjenesten.

Kjersti Toppe fra Senterpartiet mente at det ikke er politikerne som vegrer seg for å snakke om de store utfordringene i helsevesenet, som sykepleiermangelen.

– Jeg er enig at det er for galt at helse ikke er mer på dagsordenen, svarte hun på Lill Sverresdatter Larsens spørsmål om politikerne lar være å snakke om helse i valgkampen, fordi det er så vanskelig å finne svarene.

Ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) var enig.

– Egentlig har jeg bare blitt invitert til to helsedebatter i denne valgkampen. Vi har prøvd å sette på dagsordenen, men får lite gehør i mediene, sa hun.

– En av hovedsakene våre er helsepolitikk, sa Frps Stig Abrahamsen, som forteller om de samme problemene med å få satt helse på dagsordenen.

Abrahamsen er lokalpolitiker på Askøy og 4.-kandidat på Hordalandlisten.

– Vi ender ofte opp med å diskutere symbolsaker, selv om befolkningen mener at helse er et av de viktigste temaene. Det trengs mange komplekse løsninger som kanskje kan være vanskelig å forklare, sa Maria Jahrmann Bjerke fra Høyre.

Bemanningskrisen øker

Etter pandemien har mange kommuner opplevd at bemanningskrisen er forsterket. De får ikke søkere til utlyste sykepleierstillinger. Noen tyr til lokketilbud som engangsutbetalinger, gratis bolig eller årskort på treningssenteret. Men problemet blir bare forflyttet, fordi noen andre mister disse sykepleierne.

Og mange sykepleiere vurderer å slutte, ifølge en undersøkelse Sykepleien nylig foretok.

Dette har ikke minst kommunene rundt Bergen merket.

Norsk Sykepleierforbunds fylkeskontor i Vestland ønsket å utfordre politikerne på dette spørsmålet.

For hvilke politiske partier har gode forslag til løsninger?

I debatten på Litteraturhuset i Bergen var Senterparti-politiker Kjersti Toppe, Bergens ordfører Marte Mjøs Persen (Ap), Sara Bell fra SV, Stig Abrahamsen fra Askøy Frp og Maria Jahrmann Bjerke (H), som er statssekretær i helsedepartementet, forsker fra Oslomet Heidi Gautun og NFSs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Debattleder var redaktør Anne Hafstad i Sykepleien.

Mye forskning på bemanning

Forsker Heidi Gautun har jobbet med spørsmålet i årevis og har en rekke rapporter å vise til når hun fastslår at det som skal til, er å få opp bemanningene i kommunehelsetjenesten. Med det kan man skape arbeidsplasser der folk orker å stå i jobbene.

– Gjennomsnittlig avgangsalder er 57 år for sykepleiere, det er ganske tidlig. Og sykefraværet er mange steder over 10 prosent. Økt bemanning vil gjøre at folk har det bedre på jobb, sa hun.

Alle enige, men hvordan?

Dette var ingen av politikerne uenige i. I det hele tatt var det bred enighet om at kommunehelsetjenesten trenger mer ressurser, flere folk på jobb og at det skal tilbys heltidsstillinger.

Ap-ordfører Marte Mjøs Persen var ikke enig i Frps svartmaling av Bergen. Stig Abrahamsen mente kommunehelsetjenesten heller ikke i Bergen klarer å utføre lovpålagte oppgaver på grunn av personellmangel.

– Vi har ganske god kontroll. Vi har hatt mye smitte, og vi har klart å løse det ved å flytte personell, men det er klart at på lang sikt er oppgavene store, sa hun.

Abrahamsen mente også at personellmangel er til stede uavhengig av ressursene.

– På Askøy måtte vi stenge en hel sykehjemsavdeling fordi vi ikke fikk tak i sykepleiere, det sto ikke på pengene, men vi fikk ikke tak i folk.

Det koster penger

– Økte skatteinntekter har gitt vekst som trengs for å skape stabilitet. Med de pengene har vi bygget nye sykehjem, sa ordføreren og viste til et nytt sykehjem der det tilbys heltidsstillinger til alle.

– Dette har kommet i stand fordi det er politisk villet. Fordi vi har sagt at dette skal være et heltidssykehjem. I andre kommuner kan de si at de ikke får helgene til å gå opp uten bruk av deltid. Det går, men koster noe mer. Det handler også om lønn – det utløser flere tillegg når alle skal ha heltid.

Økte skatteinntekter er også noe av SVs løsning

– Vi ønsker å flytte mer penger via mer skattlegging av formue, eiendom og arv for å få skaffe mer penger til helsevesenet i kommunene, sa SVs Sara Bell.

– Vi har klart å fjerne eiendomsskatten og likevel bevilget 2 millioner til å dele ut en påskjønning til de som har stått i første rekke i pandemien, fortalte Abrahamsen.

– Bør staten blande seg mer i det kommunene driver med? Hvorfor må vi diskutere dette med statens ansvar versus kommunene etter Høyre-styre i 8 år, ville ordstyrer Anne Hafstad vite.

Høyres Maria Jahrmann Bjerke pekte på at kommunene har fått økte overføringer i tiden Erna Solberg har vært statsminister.

– Jeg er ikke enig at sykepleiermangelen skyldes dårlig kommuneøkonomi. Utfordringene er mer komplekse og har blant annet med aldrende befolkning å gjøre, sa hun og pekte på perspektivmeldingen som beskriver de store utfordringene helsevesenet vil møte i årene som kommer.

– All vår politikk må være rettet inn mot å løse de store utfordringene som kommer.

Men når man ikke har nok utdannet fagfolk …

– Vi kan ikke fortsette å utdanne to sykepleiere når vi trenger én. Det har skjedd ting i vår regjeringstid. Færre jobber deltid, men det går for sakte, dette har helseministeren vært veldig opptatt av, sa Bjerke.

– Jeg har aldri hørt et ord fra regjeringen om å styrke retten til heltid, påpekte ordfører Marte Mjøs Persen.

– Sykepleiermangelen er selvfølgelig et politisk ansvar, sa Kjersti Toppe da diskusjonen handlet om det er fagfolk som må sterkere inn for å løse utfordringene.

– Det som er positivt er at unge vil bli sykepleiere, de søker. Kommunene må få mer ansvar, vi må få økt kompetansen. Min største bekymring er at vi må klare å beholde de sykepleierne som utdannes, ved å klare å skape arbeidsplasser som folk vil stå i over tid. Da må vi snakke om effektivitetspolitikken. Vi må gi statlige tilskudd til tiltak som gir økt høyere bemanning. Og vi må lovfeste kommunenes ansvar for praksis, sa Toppe.

Bemanningsnorm eller ikke?

– Hvor finner vi de folkene til å øke grunnbemanningen, ville ordstyrer Hafstad vite.

– Mange går ufrivillig deltid, det brukes vikarer, og vi må jo øke utdanningskapasiteten. Og det er viktig å beholde de som jobber, svarte Toppe.

Senterpartiet går ikke nødvendigvis inn for bemanningsnorm, men ønsker en plan for opptrapping.

I spørsmålet om bemanningsnorm er partiene uenige i om dette er veien å gå. Bare SV svarte et tydelig ja til bemanningsnorm.

Sara Bell var opptatt av at medbestemmelsesretten er en viktig del av bemanningsspørsmålet.

– Vi mangler helsefaglig kompetanse, men bruker vi kompetansen riktig? spurte hun.

– Det er så få i hjemmetjenesten at sykepleierne må gjøre «alt».

Hvordan øke lønna?

– Er frontfagsmodellen et hinder for å få opp sykepleierlønningene?

Her var partiene forsiktig med å si ja, med unntak av Fremskrittspartiet.

– Frontfagsmodellen har vært en god regel og har tjent Norge godt, men ingen regel uten unntak. Lønnsoppgjøret viste tydelig at her trenger vi et unntak, svarte Abrahamsen.

Vil du se hele debatten? Her er opptaket fra konferansen

I Sykepleiens valgserie kan du lese mer om hva partiene mener.

Disse innleggene er til nå publisert, men flere kommer på sykepleien.no i tiden frem til valget:

Senterpartiet

Fremskrittspartiet

Arbeiderpartiet

Høyre

Venstre 

SV

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.