fbpx – Hvordan kan vi forstå og møte unge som rammes av psykose? Hopp til hovedinnhold

– Hvordan kan vi forstå og møte unge som rammes av psykose?

Bildet viser en tegning av en jente som holder seg foran ansikten mens hun gråter
SÅRBARE OG REDDE: – Unge som blir innlagt i vår avdeling, er rammet av ulike psykosetilstander med ulikt forløp. Felles for dem alle er at de er sårbare, forvirret, redde og skeptiske, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjon: Valery Vasilyeu / Mostphotos

– Tid er en viktig dimensjon i møte med de unge. Vi som skal hjelpe og støtte dem, må vise at vi gir dem tid til å bli kjent med oss, bli trygge på oss og erfare at de ikke alltid trenger å snakke, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Unge mennesker står på terskelen til voksenlivet. I denne alderen åpner vanligvis livet og verden seg, valgene er mange og søken etter fellesskap og identitet står sentralt.

For mange ligger det et ønske om å nå ut i verden, en nysgjerrighet og higen etter å gripe det nye og en forventning om at det skal skje noe nytt og spennende i livet. For unge mennesker som rammes av psykose, settes alt dette på vent.

Skjuler problemene

De er i alderen 18–30 år, og før innleggelsen har de ofte prøvd å skjule problemene ved å trekke seg tilbake fra familien, venner, skole og aktiviteter.

Noen bor hjemme hos foreldrene, andre har brutt med familien, og noen har venner og andre har ingen. Noen har startet et utdannelsesforløp, andre er ferdig og har jobb, og enkelte har falt ut av skole og arbeidsliv.

Gi trygghet

Vi mennesker er avhengig av å være trygge på hvem vi er og å finne vår plass i verden. Når vi rammes av psykose, viskes grensene mellom oss selv og omverdenen gradvis ut. De psykologiske forsvarsmekanismene som beskytter oss mot å bli overveldet, bryter sammen og vi opplever oss selv og verden som uvirkelig, rar og skremmende. 

Noen har akutte og forbigående psykoser.

Unge som blir innlagt i vår avdeling, er rammet av ulike psykosetilstander med ulikt forløp. Noen har akutte og forbigående psykoser. Andre kan ha mer langvarige tilstander som innebærer hyppige sykehusinnleggelser. Mange har også samtidige lidelser som rusmisbruk, angst, depresjon og autismetilstander. Felles for dem alle er at de er sårbare, forvirret, redde og skeptiske.

Relasjon og samtale

En ung mann som var innlagt hos oss, sa: «Jeg har ikke språk for tankene mine». En annen sa: «Jeg finner ikke plassen min». En ung kvinne sa følgende: «Jeg har ingen kjerne».

Å miste grepet på virkeligheten er i det lange løp ødeleggende. Ifølge forfatter, psykiater og forsker Paul Møller, har alle mennesker en grunnleggende trang til å forstå hvem vi er og det som skjer rundt oss. Å forstå gir mening og mening muliggjør mestring.

Møller hevder at relasjonen og samtalen er et av våre viktigste verktøy i møtet med mennesker som rammes av psykose. Gjennom gode møter kan vi vise interesse for og validere de unges opplevelser og erfaringer og derigjennom styrke deres fragmenterte og oppløste selv.

Må tåle taushet

Ordene faller ikke lett for mennesker som rammes av psykose. De har ofte opplevelser som de skjønner er uvanlige, og de ser ikke poenget med å fortelle om det de opplever. De er stille, redde, tankefulle og sliter med å møte blikkene våre. De kjenner på ubehag dersom vi kommer for nær, og de trekker seg inn på rommet dersom det blir for mye støy i avdelingen.

Vår erfaring er at tid er en viktig dimensjon i møte med de unge. Vi som skal hjelpe og støtte dem, må vise at vi har tid. De skal få tid til å bli kjent med oss, bli trygge på oss og erfare at de ikke alltid trenger å snakke.

Vi prøver å tåle deres taushet ved å være stille sammen med dem.

Vi prøver å tåle deres taushet ved å være stille sammen med dem. Vi viser med vår tilstedeværelse og ro at vi tåler å høre det de opplever. Vi lytter og anerkjenner at de deler sine opplevelser. Og vi støtter deres behov for å trekke seg tilbake, og når vi kontakter dem, gjør vi det på en rolig og respektfull måte. Vi prøver å gjøre møtene korte, og vi unngår å gi for mye informasjon på en gang slik at de ikke føler seg invadert og oppslukt.

Skap trygge rammer

Opplevelsen av å ikke finne plassen sin, eller mangle tilhørighet er ensomt og smertefullt. Vår erfaring er at miljøet som rammer inn møtene mellom sykepleierne og de unge, er av stor betydning. Når de flyter ut og mister evnen til å ivareta seg selv, så overtar vi som en støtte for dem i perioder.

Vi forsøker å skape en trygg og god atmosfære i avdelingen med gode rutiner og rammer som skaper forutsigbarhet. Når skillet mellom natt og dag viskes ut, hjelper vi dem med å tilrettelegge for gode rytmer i hverdagen med passe aktivitet og muligheten til å hvile.

Vi tilrettelegger for gode måltidssituasjoner og passer på at de som synes det er ubehagelig å være nær andre, kan trekke seg tilbake på rommet for å spise.

Må vise seg tilliten verdig

Å oppleve at man ikke lenger eier egne handlinger og at kroppen oppleves fremmed er skremmende og gjør oss sårbare. Forfatter, sykepleier og professor emerita Kari Martinsen peker på vår felles sårbarhet og avhengighet av hverandre.

Martinsen hevder at omsorg er forbundet med relasjon og at moral og viser seg i praktisk handling. Gjennom handlinger kan vi vise oss tilliten verdig, og god sykepleie er å engasjere seg i den andre med en sensitivitet som tar hensyn til den andres situasjon.

Vår erfaring er at press og krav øker byrden til de unge.

Mange unge sliter med personlig hygiene og å holde orden rundt seg. De sliter med å ta valg, og når valget tas, blir det en tilleggsbelastning i et kaotisk sinn. Vår erfaring er at press og krav øker byrden til de unge.

En balansekunst

Å nærme oss varsomt og vise omsorg og tilby hjelp uten å krenke dem og frata dem autonomi er en balansekunst. Det innebærer at vi må våge å ta samtalen, sette temaet på dagsorden, formidle at vi ser og forstår at det det er vanskelig, men at vi er tilgjengelig for tilrettelegging og at vi mener det godt. En ung mann sa: «Jeg vet. Takk for at du sier det til meg».

Den portugisiske forfatteren Fernando Pessoa skriver i Uroens bok om jeg-ets oppløsning, og han formulerer seg slik i aforisme 401:

«Den ytre verden er som en skuespiller på en scene: til stede, men som noe annet».

Gjennom forståelsesfull tilstedeværelse og gode handlinger ønsker vi som sykepleiere å lindre opplevelsen av oppløsning og tap. Vår erfaring er at langsomt og sikkert styrkes de unges håp og tro på at verden er virkelig og at mestring og tilfriskning er mulig.

Les også:

– Spør hverandre mer om psyken

Bildet viser en eldre kvinne som holder rundt en eldre mann. De smiler.
ALDRI FOR SENT: Vi vet at eldre kan trenge hjelp og støtte til å få en grundig utredning for sine psykiske plager. Det finnes heldigvis ingen øvre aldersgrense for gode tiltak eller behandling for psykiske lidelser. Og det er aldri for sent for god psykisk helsehjelp, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Verdensdagen for psykisk helse har som mål at flere tar ansvar for egen og andres helse, men å ta ansvar for egen helse er ikke enkelt når psykosen eller depresjonen dominerer og rullegardinene bokstavelig talt trekkes ned. Og særlig ikke for eldre mennesker, skriver Tretteteig og Tveito.

Psykisk helse og sykdom er sammensatt, og både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer har betydning. Når vi skal hjelpe eldre med psykiske lidelser, må vi ha forståelse for hvordan de ulike faktorene påvirker oss fra tidlig alder og gjennom livsløpet. For noen debuterer de psykiske symptomene i høy alder, for andre kan de ha vært følgesvenner gjennom et langt liv.

Å skulle «ta ansvar for egen helse», eller «være oppmerksom og tilstedeværende i eget og i andres liv» er gode råd fra Verdensdagen, men utfordrende når angsten, hallusinasjonene og tiltaksløsheten dominerer hverdagen. Vi må spørre, men også sørge for at eldre får behandling for sine psykiske lidelser, for de har god effekt av det!

De som ikke hever stemmen

Mange brukergrupper er gode til å si ifra. De står frem i mediene, gjennom brukerorganisasjoner og ellers der deres stemme når frem. Det er bra. Vi trenger modige mennesker som peker på forbedringsområder i våre tjenester. Det bidrar til å videreutvikle våre velferdsordninger og helse- og omsorgstjenester.

For mange, og hos spesielt eldre, er psykiske lidelser fortsatt skambelagt og stigmatiserende.

Når vi nå oppfordres til å spørre mer, er det nok med tanke på dem som ikke hever stemmen så ofte eller høyt. I denne gruppen finner vi ofte eldre personer med psykiske lidelser. Folk som kanskje har mistet mange av sine nærmeste, som bor med gardinene trukket for og bare har «tenkt» selskap, eller kanskje tenker at de ikke lenger har noen verdi.

For mange, og hos spesielt eldre, er psykiske lidelser fortsatt skambelagt og stigmatiserende. Det kan heve terskelen for å snakke med andre om sine plager. Aldring kan by på mange utfordringer – som tap av sosiale fellesskap og tap av helse og funksjonsnedsettelser. Ja, vi bør spørre mer, men hvordan forholder vi oss til svarene?

Psykiske lidelser hos eldre er høyaktuelt

Psykiske lidelser hos eldre er ikke en «bestselger» i mediene, til tross for høy aktualitet. Både antallet og andelen eldre i Norge vil øke i årene fremover, og psykiske lidelser har høye menneskelige og økonomiske omkostninger.

Studier viser at 10–15 prosent av personer fra 65 år kan ha en depresjon (1), og omtrent to prosent en alvorlig depresjon (2). For utvikling av demens er høy alder den viktigste risikofaktoren (3), og sårbarheten for delirium (akutt forvirring) er større blant eldre enn yngre (4). Når det gjelder personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, vet vi at de har kortere forventet levetid (5), men med en aldrende befolkning vil også antallet eldre med alvorlige psykiske lidelser stige.

Også alkoholbruken hos eldre er høyere nå enn før, og forskning viser at risikofylt alkohol- og legemiddelbruk kan forverre psykiske plager og lidelser (6). Én av fem eldre (65+) med en depresjonsdiagnose har samtidige alkoholproblemer. I tillegg bruker en betydningsfull andel av eldre alkohol i kombinasjon med vanedannende legemidler (7). Det å ha kunnskap om hvordan aldring, psykisk helse, legemidler og rusmidler påvirker hverandre er derfor nyttig både for den eldre selv og andre.

Eldre kan ha god nytte av behandling

Den gode nyheten er at eldre har god effekt av behandling for sine psykiske lidelser. Likevel er det dessverre sånn at både helse- og omsorgspersonell og andre, kan tenke at de ikke har det. At det er for sent. Kanskje tenker de også at yngre må prioriteres foran de eldre? Eldre selv kan også tenke slik. Det er vel kanskje normalt å «deppe» eller «surre» litt når en er gammel?

Det er like viktig for eldre som for yngre å bli utredet.

Vi vet at eldre kan trenge hjelp og støtte til å få en grundig utredning for sine psykiske plager. Slike plager er ikke en naturlig eller nødvendig følge av å bli gammel. Det er derfor like viktig for eldre som for yngre å bli utredet. Riktig diagnose kan føre til tilrettelagte helse- og omsorgstjenester og riktig behandling. Kanskje kan et godt dagaktivitetstilbud styrke opplevelsen av å høre til et sted? Kanskje mer aktivitet kan dempe personens hallusinasjoner og motvirke tiltaksløshet? Kanskje har den eldre nytte av legemidler mot alvorlig psykisk lidelse?

Så ja, spør mer, vær tålmodig og spør igjen! Men ikke stopp der! Kanskje kan du foreslå å bli med til fastlegen, eller be om en samtale med hjemmetjenesten? Jo høyere alder, jo statistisk sett dårligere tid har personen til å få det bedre. Det i seg selv bør gi grunn til å prioritere disse personene. Det finnes heldigvis ingen øvre aldersgrense for gode tiltak eller behandling for psykiske lidelser. Det er aldri for sent for god psykisk helsehjelp.

Referanser

1. Kok RM, Reynolds CF, 3rd. Management of Depression in Older Adults: A Review. JAMA: The journal of the American Medical Association. 2017;317(20):2114-22.

2. Beekman ATF, Bremmer MA, Deeg DJH, Van Balkom AJLM, Smit JH, De Beurs E, et al. Anxiety disorders in later life: a report from the longitudinal aging study Amsterdam. International Journal of Geriatric Psychiatry. 1998;13(10):717-26. 8 av 8 18.12.2018

3. Engedal K, Haugen PK. Demens – sykdommer, diagnostikk og behandling. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2018.

4. Engedal K. Alderspsykiatri i praksis: lærebok. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2008.

5. Lien L, Huus G, Morken G. [People with mental disorders have shorter life expectancy. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2015;135(3):246-8.

6. Caputo F, Vignoli T, Leggio L, Addolorato G, Zoli G, Bernardi M. Alcohol use disorders in the elderly: a brief overview from epidemiology to treatment options. Experimental gerontology. 2012;47(6):411-6.

7. Tevik K, Selbaek G, Engedal K, Seim A, Krokstad S, Helvik AS. Use of alcohol and drugs with addiction potential among older women and men in a population-based study. The Nord-Trondelag Health Study 2006-2008 (HUNT3). PloS one. 2017;12(9): e0184428.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.