– Her fester 1200 sykepleiere!

Hadde journalisten vært der, ville han sett spredte bordsettinger og få mennesker på dansegulvet. Han ville også sett sykepleiere med munnbind som gikk og la seg tidlig – ansvarlige som alltid. Og trøtte som få.

Journalisten skulle vært i salen under åpningen da jeg beskrev øyeblikkene som sykepleierne erfarer. Øyeblikkene som endrer liv. Omsorgs-Norge som våker over oss og om hvordan vi får det til – i lag.

Han burde merket seg sykepleieres verdiskaping som gjør at vi har en godt fungerende helsetjeneste, som igjen har direkte og særdeles positiv påvirkning på Norges økonomi. Om veven av omsorg og profesjonalitet som gjør Norge til det vi er. Rik på penger, men enda rikere på velferd. Rik på tillit til at vi – vi får det til!

Fortvilede sykepleiere

Vi som befolkning, må merke oss at fellesskapets helse- og omsorgstjeneste er truet. Det er ikke profesjonskamp, det er ikke interessepolitiske ytringer eller lønnskamp. Det er ikke syt. Det gjelder sykepleiere, men også leger, helsefagarbeidere og annet helsepersonell.

Jeg leste opp meldinger som jeg hadde fått i løpet av natten. Meldinger sendt, mens vi sov, fra folk som var på jobb. Meldinger fra fortvilede sykepleiere som beskrev konsekvensene for sine pasienter.

Her er en av dem: «Det er vikarer som gjør arbeid langt utover det de har kompetanse til. Jeg er den eneste igjen med universitetsutdanning. Fagpersonellet har sluttet. Det er ikke fasiliteter verken til de som jobber eller bor her. Det er møkkete, gammelt og slitt. Det gjøres ikke sykepleietiltak, og dokumenteres verken observasjoner, vurderinger eller evaluering av tiltak. Jeg får ikke sove. Jeg tenker konstant på de som bor der, som trenger hjelp. Temmelig syke eldre mennesker. Demens ja, men med mange alvorlige tilleggsdiagnoser. Alt handler om at det ikke er penger i kommunen. Men jeg kan ikke jobbe sånn her. Det er mitt ansvar, men jeg kan ikke ta ansvaret alene».

Sykepleiere trenger også håp

Sykepleierne – 126 000 av dem – har som sin jobb å lindre lidelse og skape håp i umulige situasjoner for pasient og pårørende. 126 000 håp. Nasjonens håp for beredskap og kvalitet i helsetjenestene, men også sykepleierne trenger håp.

Statsministeren fremviste kriseforståelse og beskrev behov for tiltak som sikrer beredskap og helsetjenestene over hele landet. Fordi, hver gang en sykepleier kjenner på byrden alene, så er det vi som samfunn som har sviktet.

Journalisten skulle vært i salen under tre dagers faglige foredrag som beskrev det kule, artige, skumle og meningsfulle i arbeidet som en sykepleier erfarer. Faglige foredrag som skaper sykepleiens utvikling, innovasjon og forbedringer i helsetjenestene.

Han skulle ha hørt foredrag fra lederne i helsetjenesten. 6000 av dem, som med kløkt, kompetanse og krum rygg har båret helsetjenestene gjennom pandemien. De som arbeider 70 timers uker som leder og i klinikken fordi de ikke får tak i sykepleiere – livsnødvendig kompetanse – til pasientene som de har ansvaret for.

De må være så slitne, hold ut

Journalisten skulle vært i salen under avslutningskonserten med Maria Mena. Hun som sang «Home for Christmas» og som så på sykepleierne med munnbind som hulkegråt. Forbundslederen også. Det var en sånn spenning i salen som ble utløst gjennom denne såre melodien og håpet om å finne hjem i jula. Hjem, forstått som trygghet, ro og hvile.

Jeg tenkte på mine pasienter som håpet på muligheten til å komme hjem i jula. Sykepleierne som bidrar så godt vi kan til å holde håpet levende og som gjør sykepleie som gjør håpet realistisk.

Jeg tenkte på sykepleierne som håper på muligheten til å være litt hjemme i jula. I trygghet, i ro og med mulighet til å hvile. Hjem i jula er så langt unna framtidsscenario for sykepleiere flest denne jula. Som Mena sa: «Dette var sterkt, de må være så slitne. Hold ut».

Gi oss håpets mulighet tilbake

Vi holder ut. Sykepleierne er der for deg – fortsatt. Men statsminister, helseminister, kommunalminister og regjering: Gi oss håpets mulighet tilbake i helsetjenestene.

Løsningen ligger i fellesskapet, i ordet «vi» og at relasjonene i trepartssamarbeidet holder. Løsningen ligger i handlinger som skaper håp.

Kraftfulle handlinger som sikrer vår felles helseforsikring: den offentlige helsetjenesten. Tiltak for å mobilisere, rekruttere og beholde fagfolk – nøkkelpersonell og støttepersonell på jobb.

Investering i utdanning, i arbeidsvilkår, arbeidsmiljø og helse. Investering i lønn som står i forhold til ansvar, belastning, risiko og kunnskapsnivå, og som kan trekke tilbake til jobb alle de sykepleierne som har sluttet.

Det er nemlig ikke bare sykepleierne som forsvinner mellom fingrene våre, det er selve sykepleien – omsorgen som står i fare for å forvitre.

Red.anm.: Artikkelen forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen refererer til ligger her (bak betalingsmur).