fbpx – Vi må ha kjønnsnøytral pasientbetaling ved sterilisering Hopp til hovedinnhold

– Vi må ha kjønnsnøytral pasientbetaling ved sterilisering

Bildet viser en man som holder opp en plakat som viser likhet mellom kjønnene
OPPFORDRING: – Vi ber myndighetene endre praksis som ikke kan forsvares i et likestillingsperspektiv, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Kvinner betaler i dag fem ganger mer enn menn for sterilisering. De høye prisene går særlig ut over innvandrere og personer med lav inntekt. Det er en uhørt praksis i et likestillingsperspektiv, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Steriliseringsloven gir alle over 25 år rett til sterilisering. Sterilisering er et enkelt, trygt og effektivt middel for permanent prevensjon og er den sikreste prevensjonsmetoden som er kjent.

Egenandelen er nær fem ganger høyere for kvinner enn for menn. Menn betaler 1268 kroner i egenandel for å sterilisere seg i det offentlige helsevesen, mens kvinner må betale 6079 kroner. Det utgjør en urimelig prisforskjell på totalt 4811 kroner. Dette er uhørt praksis i et likestillingsperspektiv.

I parforhold erfarer vi at langt flere kvinner enn menn bruker prevensjon, og stordelen bruker hormonelle typer. Etter noen år og den reproduktive fasen i livet er over blir det for mange aktuelt med sterilisering.

Sterilisering

Sterilisering av kvinner foregår ved at egglederne kuttes over og lukkes. Komplikasjoner eller bivirkninger ved inngrepet er sjeldne. Slik forhindres egg fra kvinnens eggstokk å komme frem til livmoren, og det blokkerer sædceller fra å passere via egglederne til egget. Dette er et inngrep som ikke er blitt definert som pålagt oppgave for offentlige sykehus.

Noen avdelinger har derfor i perioder, på grunn av ressursmangel, ikke påtatt seg denne typen operasjoner, og det har sykehusene rett til å avgjøre selv. Dersom man ikke får utført sterilisering ved lokalt sykehus, kan man kontakte private sykehus for operasjon. Da må en måtte dekke utgiftene selv.

Sterilisering for menn er et raskt og relativt smertefritt kirurgisk inngrep i lokalbedøvelse. Steriliseringen har som formål å stoppe passasje av sædceller fra testiklene, via tynne sædlederne, til sædblærene. De tynne sædlederne kuttes og deles gjennom et cirka ett centimeter langt snitt på hver side av pungen. Endene blir sydd igjen for å hindre sædpassasje.

Når sædlederne er klippet over og sydd igjen, er mannen steril.

Kilde: NHI

Egenandelen har økt enormt

Fra januar 2002 økte egenandelen for kvinner fra 268 til 6079 kroner, mens den for menn økte fra 218 til 1268 kroner. Kvinner betaler i dag altså nær fem ganger mer enn menn for sterilisering. De høye prisene går særlig ut over innvandrere og personer med lav inntekt.

Systemet fungerer heller ikke godt for menn.

Systemet fungerer heller ikke godt for menn. Menn risikerer å reise til Nord-Norge for egen regning når de vil ha sterilisering gjennom det offentlige.

Helse Nord er eneste helseregion som tilbyr sterilisering av menn på offentlige sykehus. Sju sykehus i Nord-Norge har denne behandlingen for menn. Totalt 44 sykehus fordelt på alle helseregionene tilbyr sterilisering av kvinner.

Får negative konsekvenser

I et likestillingsperspektiv har dette fått negative konsekvenser fra dag én. Antall kvinnelige steriliseringer falt drastisk etter at økt egenandel ble innført: Fra over 5000 inngrep årlig i år 2000 til litt over 1000 inngrep i 2017.

Vi er kjent med at Helsedirektoratet har tatt opp problemstillingen med Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratets målsetting er kjønnsnøytral pasientbetaling ved sterilisering. Dette støtter vi. Steriliseringsrådet har også bedt myndighetene om å endre dagens praksis.

Praksis må endres

Dagens system gagner verken pasientene eller sykehusene. Stortinget og landets helsemyndigheter må endre praksis. Det er uheldig at helsemyndighetene ikke har justert egenandelene siden 2002.

Både sterilisering for menn og kvinner koster betydelig mer enn egenandelen, noe som fører til at både sykehus og private vegrer seg for å påta seg jobben. Kun kvinner som får inngrepet utført i forbindelse med keisersnittfødsel slipper å betale egenandelen.

Den siste steriliseringsrapporten fra Helsedirektoratet er fra 2015–2017. En ny rapport skal etter planen være ferdig i løpet av første halvdel av 2022.

Antall steriliseringer av menn på offentlige sykehus har gått ned.

Den siste rapporten viser at antall steriliseringer av menn på offentlige sykehus har gått ned, men utføres også andre steder enn i Nord-Norge privat, ifølge Helsedirektoratet.

Nær alle steriliseringer av kvinner skjer i forbindelse med fødsel på offentlige sykehus som rapporterer tallene. Slik sett er det enklere å ha oversikt over antallet kvinner enn menn.

Pasientene er taperne

Vi er kritiske til at myndighetene ikke har tatt tak i denne saken som verken gagner landets menn eller kvinner.

Dette har vært en uheldig praksis i nær 20 år. Pasientene er taperne, og spesielt kvinnene. Vi mener at egenandelen for sterilisering burde utgjøre det samme for begge kjønn. Det er to ulike inngrep med ulik ressursbruk og kostnadsnivå. Likevel må egenandelen endres og reduseres til normalsats på 375 kroner for begge kjønn. 

Vi ber myndighetene endre praksis i et urettferdig system som rammer de med minst ressurser. Dagens praksis kan ikke forsvares i et likestillingsperspektiv.

Les også:

– Alle trenger jordmor

LIVSVIKTIG JOBB: Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier, skriver Schjelderup og Sverresdatter Larsen.  Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Gratulerer med dagen – alle landets jordmødre! I dag er det Den internasjonale jordmordagen i det året WHO har utnevnt til å være sykepleiernes og jordmødrenes internasjonale år.

Lite visste vi, ved inngangen til året, at en hel verden virkelig skulle få øynene opp for vår betydning. Vi hadde planlagt ulike markeringer av året for å synliggjøre yrket vårt, men da pandemien nådde Norge, hadde vi plutselig alles øyne på oss. Hvordan ville helsevesenet håndtere dette?

Tilpasninger over natten

Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier. Jordmødre over hele landet gjør en formidabel innsats, og de har vist seg svært gode på omstillinger og tilpasninger i en vanskelig tid. Nærmest over natta måtte vi gjøre jobben vår på nye måter.

En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Vi har tilrettelagt tjenestene våre etter beste evne og uten at det skulle få for store konsekvenser for gravide, fødende, barselkvinner og deres familier. En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Det har vært endring av prosedyrer, tilpasninger med redusert besøk og ledsagelse av partner i føde- og barselavdelinger, svangerskapskontroller og fødsler på isolat/smitterom og barseltid uten besøk.

En ny digital vind

Det har vært fullskala simulering av akuttsituasjoner hos kvinner med mistanke eller bekreftet smitte med covid-19, smittevernsprosedyrer, omlagte turnuser, hjemmekontor, vaktlag, gul beredskap og avstand på vaktrommet.

Digitalisering av jordmortjenesten fikk plutselig en ny vind. Avstandsoppfølging med telefon- og videokonsultasjoner i svangerskapsomsorgen fikk Jordmorforbundet raskt på plass i samarbeid med Helsedirektoratet, og fødsler med ledsagere på Skype har vi hatt både her og der. Jordmødre kan! Og vi er stolte.

Én av tre uten jordmor

Ifølge WHO vil det mangle ni millioner sykepleiere og jordmødre for å oppnå universell helsedekning innen ti år. På verdensbasis må én av tre kvinner føde uten jordmor til stede. For mange barn og mødre slutter det nye livet før det har begynt.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel. Over 300 000 kvinner dør hvert år i forbindelse med graviditet og fødsel, og mange steder mangler man kunnskap om, og tilgang til, prevensjon og trygg abort. I løpet av de siste 20 årene har antall kvinner som blør unormalt mye under fødsel økt, også, i vår del av verden, noe også Aftenposten har skrevet om. 

Stolt av Norge

Ifølge Redd Barna dør 2,2 millioner barn hvert år under fødsel eller i løpet av sin første levedag. De peker på at nesten halvparten kunne vært reddet med kyndig fødselshjelp til stede.

Den kritiske mangelen på kvalifiserte fødselshjelpere i verden gjør at den positive utviklingen i kampen mot mødre- og barnedødelighet bremses. Jordmødre er trent til å takle komplikasjoner som kan oppstå før, under og etter fødsel.

Landets jordmødre strekker seg langt hver dag for å opprettholde en fødselsomsorg vi kan være stolt av i Norge. Vårt iherdige arbeid bidrar sterkt til lave mødre- og spedbarnsdødelighet. Litt for ofte går det på bekostning av dobesøk og spisepauser. Og litt for ofte går vi på akkord med hva vi mener er god kvalitet for at alle skal få litt.

Flere kommuner uten jordmor

I november 2019 gjennomførte Jordmorforbundet NSF en medlemsundersøkelse. Svar som at vi ikke greier å opprettholde kravet om kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor til kvinner i fødsel, ikke får tilstrekkelig tid til å sjekke prosedyrer og ikke får overvåket kvinnen og barn tilstrekkelig i fødsel ble gitt for ofte.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor, og det er kun om lag 500 jordmødre som 55 000 gravide årlig deler på. Få kommuner følger retningslinjer om tidlig hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Følgetjeneste av jordmor til kvinner med lang reisevei til fødested har færre enn 20 prosent av kommuner på plass.

Det er enda ikke et reelt tilbud til kvinner om å kun gå til jordmor for oppfølging hvis de ønsker det selv om forskning viser at jordmoroppfølging i svangerskapet gir best resultat med friskere mødre og barn og flere fødsler nærmere termin.

Behovet for jordmødre øker

Norske gravide er blitt eldre, sykere og veier mer. Dette gir mer komplikasjoner. Vi har ikke fått tilført ressurser i takt med behovet for en styrket tjeneste. Redusert arbeidspress er den viktigste faktoren for at våre medlemmer skal stå i jobben til pensjonsalder. Vi har brukt denne undersøkelsen i arbeidet vi – sammen med Helsedirektoratet – har utført på vegne av regjeringen.

Bemanningsbehovet i jordmortjenesten er kartlagt. Rapporten ble overlevert HOD rett før pandemien traff Norge, men vi har store forventninger til at anbefalingene fra arbeidsgruppen blir implementert i praksis. Fødselstallet går ned, men behovet for jordmødre øker på grunn av økt kompleksitet blant kvinnene som skal føde.

Prekær jordmormangel må løses

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en dramatisk nedgang i sysselsatte jordmødre. Mange eldre jordmødre vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og vi mangler allerede et stort antall jordmødre.

Rapporten beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden.

Rapporten «Bemanningsutfordringer ved helseforetakene», utarbeidet av Riksrevisjonen, beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden. De peker også på utfordringen ved at helseforetakene selv ikke har oversikt over hva de vil komme til å trenge. 

Jordmorforbundet bidrar med løsningen

Vi trenger økt utdanningskapasitet og flere utdanningsstillinger for jordmødre. Vi trenger ytterligere styrking av kommunal jordmortjeneste med faste stillinger slik at tjenesten blir tilgjengelig og kan utvikles til det beste for samfunnet. Vi trenger en finansieringsmodell som gjør at Kommune-Norge ikke taper på jordmoroppfølging i svangerskapet fremfor gratis oppfølging hos fastlegen som staten betaler.

Vi må ha en finansieringsmodell som ivaretar den komplekse tjenesten i sykehusene som fødselsomsorgen faktisk er. Jordmorforbundet ønsker samarbeid med regjeringen for å løse jordmormangelen for å sikre at vi har nok jordmorkompetanse for fremtiden. Da må arbeidsbetingelsene være slik at vi holder jordmødrene i arbeid.

Vår kompetanse skal brukes klokt til det beste for pasientene våre. Det må legges til rette for hensiktsmessig oppgavefordeling for å styrke folkehelsen. Jordmødre skal ivareta det friske og holde det normale normalt. I tillegg skal vi ivareta det syke og unngå ytterligere komplikasjoner og risiko. Vi trenger hele stillinger og nok jordmødre på jobb.

Tjenesten må henge sammen

Vi må ha en tjeneste som henger sammen uten store mangler i vesentlige deler av fødselsomsorgen, som for eksempel i prehospital tjeneste der det er store mangler i følgetjenesten. Vi kan ikke ha det slik at viktige samfunnsoppgaver blir utført basert på frivillig basis av jordmødre i distriktene.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter. Det kan ikke være opp til hvert enkelt helseforetak hvordan de organiserer tjenestene sine. Jordmorforbundet vil ha nasjonale føringer som er helt nødvendig for å få på plass likeverdige helsetjenester uavhengig om du bor på Møre, Senja eller i Oslo.

Vi kan spare oss bort fra kvalitet. Men det er ikke spesielt smart.

Jordmor, takk for jobben du gjør hver dag!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.