– Vi har ikke flere jordmødre å miste!
– Helseforetakene lekker jordmødre. Jordmødrene velger bedre arbeidsvilkår, mer fleksibilitet og høyere lønn. Noen velger også pensjonisttilværelsen fordi presset blir for høyt. Noe må gjøres, og det haster, skriver jordmoren.
Som jordmorstudent var det noe som gjorde spesielt inntrykk på meg. Det var gløden og entusiasmen i øynene på jordmødrene. At jordmødre som hadde jobbet i 20 til 30 år fortsatt rakk opp hånden for å få fødsler. Og at de fortsatt fikk «føderoser» og adrenalinrush.
Det virket som at de elsket jobben sin. Og jeg tenkte: «Tenk å ha en sånn jobb. Et sånt yrke. For en drøm».
I dag, en håndfull + år senere, er situasjonen en annen. Gløden er oftere byttet ut med jag. Hendende i været er byttet ut med bekymringsrynker i pannen – hos dem som er igjen vel og merke. For mange har flyktet.
Det lekker jordmødre
Helseforetakene lekker jordmødre. Til bedre arbeidsvilkår, mer fleksibilitet og høyere lønn. Noen velger også pensjonisttilværelsen fordi presset blir for høyt.
Vikarbyråene står klare til å ta imot dem som har fått nok av helseforetakenes manglende vilje til å beholde kompetanse. Man får til og med nær 200 000 mer i grunnlønn i tillegg til større innvirkning på arbeidstid og fritid.
Hvordan vil fødselsomsorgen se ut hvis vi alle leier oss ut til vikarbyråer og helseforetakene leier oss tilbake? Vi vet hva det gjør med faglig kvalitet, forsvarlighet og arbeidsmiljø. Vi må ikke komme dit.
Vi løper etter oss selv
Ved landets sykehus mangler det, ifølge Jordmorforbundet NSF, 250 jordmødre. Samtidig er det flere som nærmer seg pensjonsalder, og kommunene bemanner opp for å dekke sine behov med flere hundre jordmødre i manko. Nasjonalt utdannes det om lag 120 jordmødre i året. Disse tallene sier det ganske tydelig – at vi løper etter oss selv.
Riksrevisjonen publiserte i 2019 en rapport om bemanningsutfordringer ved helseforetakene, og de peker nådeløst på sykehusenes manglede oversikt over behovet for og plan for kompetanse og bemanning i fremtiden. Her har man sovet i timen, og det til tross for at vi har prøvd ut alle metoder for å si ifra. Flere steder har barsel knapt en jordmor igjen.
Hvorfor blir vi ikke hørt?
De senere årene har brukerne i kraft av blant andre «Barselopprøret» vokst frem, #jegføderikkealene har ljomet, og behovet for «1001 dager» har økt. Jordmororganisasjonene har også trykket på alle knappene på alle instrumentene. Så hvorfor blir vi ikke hørt?
Det vil si at vi delvis har blitt hørt. Helseforetakene har fått sin ordre gjennom oppdragsdokumentet, og arbeid er iverksatt i Helsedirektoratet. Men det tar for lang tid. I mellomtiden har helseforetakene fått et nytt oppdragsdokument, og det virker som om de har glemt det forrige.
Revisjon av en veileder tar mer tid enn vi har. Det hjelper heller ikke at politikere skilter med tiltak som hele stillinger når vi ikke har jordmødre i Norges land til å fylle dem. Men la det være sagt – det er klart at de vi har, skal ha hele stillinger.
Snakk med oss
Kjære helseledere og nyvalgte beslutningstakere. Det haster! Vi har ikke flere jordmødre å miste. Snakk med oss, så skal vi fortelle dere hvordan det kan løses.
La oss begynne med det NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier så godt: «Lønna må opp, og belastningen ned». Så enkelt. Så må vi utdanne flere jordmødre og sørge for å beholde dem vi har.
Vi ønsker oss nemlig «føderoser», glød i øyene og high fives på vaktrommet. For vi elsker jobben vår! Når vi får gjøre den ordentlig.
0 Kommentarer