– Rekrutterer vi livsviktig kompetanse ved å lyse ut 45,75 prosent stillinger?

Det å rekruttere kompetent arbeidskraft og det å beholde kvalifisert helsepersonell er avgjørende for å yte tjenester med god kvalitet og for å innfri mål satt av politikerne.

I september i år ble Fafo-rapporten om stillingsutlysninger, rekruttering og heltidskultur publisert. Rapporten viser at mange kommuner lyser ut stillinger nærmest på autopilot uten at bemanning og kompetansebehov blir vurdert.

Ikke i mål med en heltidskultur

Jeg har selv jobbet som sykepleier i 30 år, og det å få bukt med deltidsproblematikken har vært snakket om siden da. Jeg sier snakket om siden vi fortsatt ikke er kommet i mål med å få på plass en heltidskultur i helsesektoren.

Fafo-rapporten viser at for helsefagarbeidere ble det lyst ut 16 prosent heltidsstillinger mens gjennomsnittlig stillingsstørrelse var på 45,9 prosent. For sykepleiere var 46,8 prosent lyst ut som heltidsstillinger mens gjennomsnittlig stillingsstørrelse var 72,9 prosent. Rekrutterer vi livsviktig kompetanse på denne måten?

Utfordringer ved stillingsutlysning

Politikere og administrativ ledelse i mange kommuner oppfatter at store stillinger er fordyrende og støtter derfor ikke alltid tiltak for heltidskultur. Det som er merkelig, er at samme kommunesektor brukte 1,2 milliarder på vikarutgifter i 2019.

Som leder har jeg møtt på utfordringer ved stillingsutlysninger. Selv om jeg som leder (mellomleder) hadde sterke faglige argumenter for å få ansatt nye sykepleiere etter at andre sluttet, opplevde jeg at stillinger ikke alltid ble lyst ut. En av begrunnelsene som ble brukt, var at det var stillingsstopp i kommunen, og ved å ikke lyse ut stillingen ville enheten oppnå bedre økonomisk balanse.

Faget må vike for økonomi

I tilfellet med stillingsstopp var vi i tillegg midt i en pandemi, og det var lagt føringer om at samfunnskritiske stillinger skulle lyses ut. Hva skjer når faget må vike for økonomi?

Konsekvensene er mange. Pasientene får ikke tilgang på livsviktig kompetanse og må kanskje overflyttes til høyere omsorgsnivå, eller at pårørende må ta på seg en større omsorgsbyrde. Det blir altså en spiral av negative konsekvenser.

Omtalt som heltidssykehjemmet

Tidligere i år var jeg deltaker på et digitalt seminar der et sykehjem ble omtalt som «heltidssykehjemmet». Ved dette sykehjemmet var det en praksis om at de fleste stillingene ble lyst ut som 100 prosent stillinger.

For nyutdannet helsepersonell er dette sjelden kost. Vanligvis må mange finne seg i små stillingsbrøker på alt fra 11 til 35 prosent stillinger. Og omtaler vi andre virksomheter som, for eksempel, «heltidsbrannstasjon» eller «heltidspolitistasjon»?

Viktig prinsipp for sykepleiere

Mange argumenterer at dersom sykepleiere og annet helsepersonell ønsker større stillinger, må det regnes med å jobbe oftere enn hver tredje helg. Her er Norsk Sykepleierforbund krystallklar på at hver tredje hver helg er et viktig prinsipp for sykepleiere.

Dette er også noe mange sykepleiere ønsker skal bli lovfestet, for dette med arbeidstidsordninger og arbeidsbelastning er viktige bidrag for nettopp å beholde og rekruttere sykepleiere.

Endring eller bare snakk

Torsdag 14. oktober fikk vi ny regjering, og Hurdalsplattformen vil danne det politiske grunnlaget for de neste fire årene. Hurdalsplattformen slår fast at hele og faste stillinger skal være standarden i helsetjenestene.

Vi finner forslag om en egen opptrappingsplan for heltid og at regjeringen vil satse på modeller med økt grunnbemanning som skal styrke rekrutteringen. Vi får vente og se om vi endelig får en reell endring i det med hele og faste stillinger, eller om det forblir med snakket.