fbpx – Rekrutterer vi livsviktig kompetanse ved å lyse ut 45,75 prosent stillinger? Hopp til hovedinnhold

– Rekrutterer vi livsviktig kompetanse ved å lyse ut 45,75 prosent stillinger?

Bildet viser sykepleiere med plakater med prosenttall for små deltidsstillinger
ORD ELLER HANDLING?: – Den nye regjeringen slår fast at hele og faste stillinger skal være standarden i helsetjenestene. Vi får vente og se om vi endelig får en reell endring, eller om det forblir med snakket, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos/Nina E.H. Hauge

– Mange kommuner lyser ut stillinger nærmest på autopilot uten at bemanning og kompetansebehov blir vurdert, skriver Mari-Ann Benonisen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det å rekruttere kompetent arbeidskraft og det å beholde kvalifisert helsepersonell er avgjørende for å yte tjenester med god kvalitet og for å innfri mål satt av politikerne.

I september i år ble Fafo-rapporten om stillingsutlysninger, rekruttering og heltidskultur publisert. Rapporten viser at mange kommuner lyser ut stillinger nærmest på autopilot uten at bemanning og kompetansebehov blir vurdert.

Ikke i mål med en heltidskultur

Jeg har selv jobbet som sykepleier i 30 år, og det å få bukt med deltidsproblematikken har vært snakket om siden da. Jeg sier snakket om siden vi fortsatt ikke er kommet i mål med å få på plass en heltidskultur i helsesektoren.

Fafo-rapporten viser at for helsefagarbeidere ble det lyst ut 16 prosent heltidsstillinger mens gjennomsnittlig stillingsstørrelse var på 45,9 prosent. For sykepleiere var 46,8 prosent lyst ut som heltidsstillinger mens gjennomsnittlig stillingsstørrelse var 72,9 prosent. Rekrutterer vi livsviktig kompetanse på denne måten?

Utfordringer ved stillingsutlysning

Politikere og administrativ ledelse i mange kommuner oppfatter at store stillinger er fordyrende og støtter derfor ikke alltid tiltak for heltidskultur. Det som er merkelig, er at samme kommunesektor brukte 1,2 milliarder på vikarutgifter i 2019.

Jeg opplevde at stillinger ikke alltid ble lyst ut.

Som leder har jeg møtt på utfordringer ved stillingsutlysninger. Selv om jeg som leder (mellomleder) hadde sterke faglige argumenter for å få ansatt nye sykepleiere etter at andre sluttet, opplevde jeg at stillinger ikke alltid ble lyst ut. En av begrunnelsene som ble brukt, var at det var stillingsstopp i kommunen, og ved å ikke lyse ut stillingen ville enheten oppnå bedre økonomisk balanse.

Faget må vike for økonomi

I tilfellet med stillingsstopp var vi i tillegg midt i en pandemi, og det var lagt føringer om at samfunnskritiske stillinger skulle lyses ut. Hva skjer når faget må vike for økonomi?

Konsekvensene er mange. Pasientene får ikke tilgang på livsviktig kompetanse og må kanskje overflyttes til høyere omsorgsnivå, eller at pårørende må ta på seg en større omsorgsbyrde. Det blir altså en spiral av negative konsekvenser.

Omtalt som heltidssykehjemmet

Tidligere i år var jeg deltaker på et digitalt seminar der et sykehjem ble omtalt som «heltidssykehjemmet». Ved dette sykehjemmet var det en praksis om at de fleste stillingene ble lyst ut som 100 prosent stillinger.

Omtaler vi andre virksomheter som, for eksempel, 'heltidsbrannstasjon'?

For nyutdannet helsepersonell er dette sjelden kost. Vanligvis må mange finne seg i små stillingsbrøker på alt fra 11 til 35 prosent stillinger. Og omtaler vi andre virksomheter som, for eksempel, «heltidsbrannstasjon» eller «heltidspolitistasjon»?

Viktig prinsipp for sykepleiere

Mange argumenterer at dersom sykepleiere og annet helsepersonell ønsker større stillinger, må det regnes med å jobbe oftere enn hver tredje helg. Her er Norsk Sykepleierforbund krystallklar på at hver tredje hver helg er et viktig prinsipp for sykepleiere.

Dette er også noe mange sykepleiere ønsker skal bli lovfestet, for dette med arbeidstidsordninger og arbeidsbelastning er viktige bidrag for nettopp å beholde og rekruttere sykepleiere.

Endring eller bare snakk

Torsdag 14. oktober fikk vi ny regjering, og Hurdalsplattformen vil danne det politiske grunnlaget for de neste fire årene. Hurdalsplattformen slår fast at hele og faste stillinger skal være standarden i helsetjenestene.

Vi finner forslag om en egen opptrappingsplan for heltid og at regjeringen vil satse på modeller med økt grunnbemanning som skal styrke rekrutteringen. Vi får vente og se om vi endelig får en reell endring i det med hele og faste stillinger, eller om det forblir med snakket.

Les også:

KS-direktør om Sykepleiens undersøkelse: – Jeg frykter ikke at det skal bli noen masseflukt av sykepleiere

Tor Arne Gangsø i KS
ARBEIDSMILJØET VIKTIG: – Vi oppfordrer ledere i kommunal sektor til å legge til rette for at syke­pleiere får faglig utvikling og godt ­arbeidsmiljø, sier KS-direktør Tor Arne Gangsø. Foto: Johnny Syversen

Tor Arne Gangsø tror svarene i Sykepleiens undersøkelse er preget av at sykepleierne i kommunene har hatt det tøft under pandemien.

– Det er ikke unaturlig at man tenker på å bytte arbeidsplass fra tid til annen.

Det sier Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, kommunenes arbeidsgiverorganisasjon. Det samme svarte han da tallene på hvor mange som oppga at de hadde vurdert å slutte, ble kjent i august: 72 prosent svarte bekreftende på dette.

Sykepleiere som er ansatt i kommunehelsetjenesten, ble spurt om de det siste året har vurdert å bytte arbeidsplass eller slutte som sykepleier. De ble også bedt om å vurdere arbeidsforholdene sine.

– Jeg frykter ikke at det skal bli noen masseflukt av sykepleiere fra kommunehelsetjenesten, sier Gangsø nå.

– Vi har ingen indikasjon på det. Det er ikke høyere turnover for sykepleiere enn for mange andre yrkesgrupper i kommunal sektor, sier han.

Les om resultatene i undersøkelsen her: 

Tror sykepleierne hadde svart annerledes på et annet tidspunkt

KS-direktøren mener svarene i spørreundersøkelsen må ses i lys av pandemien.

– Det er ingen tvil om at blant andre sykepleiere i kommunesektoren har hatt det tøft under pandemien. Det har vært en svært krevende periode, sier Gangsø.

Han tror derfor at sykepleierne har svart annerledes i denne undersøkelsen enn om de hadde blitt spurt på et tidspunkt hvor de ikke sto midt i en pandemi.

– Mange andre har nok også vurdert å bytte arbeidsplass både nå og tidligere, det er ikke unaturlig at man tenker på det fra tid til annen. 

Men det er likevel grunn til å ta det som kommer frem på alvor, mener han.

– Vi trenger flere sykepleierstillinger

– Svarene bekrefter at det bildet kommunale ledere har pekt på de siste seks til åtte årene, er reelt, sier han:

– Vi trenger flere sykepleiere i kommunene. Oppgavene har blitt flere, og da må veksten i sykepleierstillinger også øke, sier han og viser til at selv om det har vært det han kaller «betydelig vekst», så er ikke det nok.

– Samhandlingsreformen og flere oppgaver som har blitt overtatt av kommunene, krever flere ansatte, sier Gangsø. 

Tilbake til sykepleiernes vurderinger av arbeidsforholdene. Er det noe han mener arbeidsgivere lokalt burde ta tak i her?

– Vi oppfordrer ledere i kommunal sektor til å legge til rette for at syke­pleiere får faglig utvikling og godt ­arbeidsmiljø. Dette vet vi fra andre ­undersøkelser at er viktige faktorer for å bli i jobben, sier han.

Samme år etter år 

Gangsø sier at han snakker med både ­sykehjemsledere og ledere for hjemmetjenester i kommunene om dette, i tillegg til kommunale ledere på høyere nivåer.

– Det er de samme utfordringene som går igjen. Kommunene sliter med å rekruttere ansatte på flere områder, men det er spesielt vanskelig å få tak i nok ­sykepleiere. Å dokumentere dette er som å slå inn åpne dører. KS’ Arbeidsgiver­monitor viser dette år etter år, påpeker han og viser til at det er mye arbeid og mange prosjekter på gang:

– Både i regi av KS alene, men ­også i godt samarbeid med NSF og øvrige ­parter i sektoren om rekruttering og for å beholde sykepleiere, sier han.

– Hva med lønna?

– Lønn er viktig for ­rekrutteringen. Vi ser at mange i kommunal sektor har brukt lokalt handlingsrom for å ­prioritere ­høyere lønn til sykepleiere. Og så fikk vi i siste året (2019) før pandemien rammet oss til et ordentlig løft nettopp for sykepleiere, sier han og ­mener det viser sektorens vilje og evne til å prioritere der det er nødvendig.

Gangsø sier det er opp til kommunene selv å vurdere om det er hensiktsmessig å komme med «tilbud» i form av ­stipender eller andre enkelttiltak i konkurransen om sykepleierne.

– Snakk med nærmeste leder

– Hva har du å si til sykepleiere som vurderer å bytte arbeidsplass eller slutte i yrket?

– Jeg anbefaler å snakke med ­nærmeste leder om det du som sykepleier opp­lever og møter i hverdagen. Slik kan man gjøre individuelle tilpasninger og sikre et godt arbeidsmiljø. Det er ­utfordrende å ­jobbe i kommunen. Sykepleierne og ­andre i kommunehelsetjenesten har hatt et tøft år. ­Ingen har hatt større trøkk enn kommune­ansatte, sier han. 

Gangsø viser videre til en nettside hvor KS publiserer ofte stilte spørsmål og svar. Et ofte stilt spørsmål er:

«Hvordan mener KS at sektoren skal ­klare å rekruttere sykepleiere uten å øke ­lønna betraktelig?»

I svaret er dette trukket frem:

  • Flere må utdanne seg til å bli syke­pleiere.
  • Heltidskultur må fremmes.
  • Trivsel på arbeidsplassen må ­vektlegges.
  • KS «håper og tror» at flere sykepleierstudenter vil ha arbeid i kommune­sektoren som førstevalg, «ikke minst fordi det faglige innholdet i arbeidet blir mer utfordrende og spennende», heter det i svaret på det ofte stilte spørsmålet, og til slutt:
  • Tilbud om praksisplasser som vei til rekruttering av sykepleiere, blant annet gjennom prosjektet Jobbvinner.

Les hva Lill Sverresdatter Larsen sier om Sykepleiens undersøkelse her: 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.