fbpx – Er lønnsnemnd et onde? Hopp til hovedinnhold

– Er lønnsnemnd et onde?

KORTVARIG GLEDE: – Hvis politikerne bruker denne streiken for å gi regjeringen en skrape, setter de arbeidslivsinstitusjonene i fare for en kortvarig glede, skriver Åsmund Arup Seip. Illustrasjon: NTB / Nils Kristian Reppen

– Regjeringen har i år grepet inn med tvungen lønnsnemnd i Unios streiker i kommunesektoren og i Oslo kommune. For dem som har deltatt i streiken oppleves et slikt inngrep som et hardt slag. Også enkelte politikere er imot inngrepet, skriver Fafo-forskeren.

 

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Nettstedet Sykepleien, via NTB, skriver at Stortinget kanskje ikke støtter regjeringens inngrep. Ville det være en seier?

Et inngrep med tvungen lønnsnemnd har ikke tidligere blitt stemt ned i Stortinget. Det har hendt at inngrep har blitt kritisert, og SV har frem til 1990-tallet vært prinsipielt imot bruk av tvungen lønnsnemnd og enkelte ganger stemt imot inngrep.

Et kritisk blikk på regjeringens inngrep kan være på sin plass. Selv om statsråden toer sine hender og viser til Helsetilsynets rapporter, er og blir et lovforbud mot streik en politisk avgjørelse. Det betyr ikke at Stortinget bør si nei.

Et politisk spill

Dersom Stortinget skulle stemme ned regjeringens forslag til bruk av tvungen lønnsnemnd i årets oppgjør, ville det innebære en undergraving av hele ordningen med tvungen lønnsnemnd som partene i arbeidslivet har gitt sin tilslutning gjennom hele etterkrigstiden.

Det vil kunne skape flere streiker og også en mer uansvarlig streikepraksis.

Et politisk spill rundt bruken av tvungen lønnsnemnd vil kunne skape flere streiker og også en mer uansvarlig streikepraksis. Vi vet fra tidligere avgjørelser i Rikslønnsnemnda at en slik streik Unio nå gjennomfører, har liten sjanse for å ende med bedre resultat enn den tariffavtalen de andre organisasjonene har akseptert.

Ikke gode alternativer

Hvis politikerne bruker denne streiken for å gi regjeringen en skrape, setter de arbeidslivsinstitusjonene i fare for en kortvarig glede. Organisasjonene vet at ordningen med tvungen lønnsnemnd kan være nyttig. De har støttet bruken, og de har valgt ikke å forhandle med arbeidsgiversiden om andre ordninger som kunne erstatte lønnsnemndbruk.

Kan klage til ILO

Organisasjonene har også mulighet for å klage et inngrep inn for ILO. Får de medhold, vil regjeringen få kritikk. Det er noe myndighetene ikke ønsker, og ILOs klageordning fungerer dermed som en viktig kontrollinstans av regjeringens inngrepspraksis.

Det er ikke lett å finne gode alternativer til lønnsnemndsordningen. Lovgivning med innskrenkning av streikeretten er et mulig alternativ som brukes i andre land. Til tross for bruken av tvungen lønnsnemnd har vi et av verdens mest liberale streikeregimer, ikke minst innenfor helsesektoren. Å sette lønnsnemndordningen i spill vil kunne endre dette.

Lagt inn avsnittet om ILO etter ønske fra forfatteren.

Les også:

– Har sykepleiere reell streikerett?

Streikevest
ET SPILL? Blir faren for liv og helse brukt i et maktspill som kan føre til at sykepleiere ikke har en reell streikerett? spør Sykepleiens redaktør. Foto: Marit Fonn

Så skjedde det igjen. Tvungen lønnsnemnd. Det er som hakk i plata. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Igjen og igjen.

Fredagen ettermiddag kom meldingen de fleste av oss regnet med ville komme på et eller annet tidspunkt. For vi har sett det så uendelig mange ganger før. Denne gangen kom det raskt. I 10 dager varte streiken mellom Unio og KS, før trumfkortet med påskriften «Fare for liv og helse» ble trukket opp av hatten på en måte som ga gjenklang hos ansvarlige myndigheter og i regjering.

Skuffet, frustrerte og sinte

Etter 10 dager med en rettmessig og lovlig streik grep regjeringen inn. Etter 10 dager med mer enn 3000 innvilgede dispensasjonssøknader totalt, og 2111 søknader og 1643 innvilgede søknader for sykepleiere, var det slutt.

Streiken i kommunesektoren var en så stor fare for liv og helse at den måtte stoppes, mener regjeringen. Tilbake sitter skuffede og frustrerte sykepleiere, lærere og andre helt sentrale samfunnsstøtter. Så var det ikke deres tur denne gangen, heller.

En pandemi som til fulle har vist hvor viktige disse yrkesgruppene er for samfunnet var heller ikke nok. Sykepleiermangel i dag, og ikke minst fremover, var ikke nok til at KS åpnet pengesekken litt mer denne gangen. Store utfordringer med både rekruttering og sykepleiere som finner seg noe annet å gjøre, bekymrer kanskje ikke KS særlig mye? Kompetente sykepleiere er avgjørende for å sikre fremtidens helse- og omsorgstjenester i Kommune-Norge. 

Tidenes rareste begrunnelse?

Slik jeg forstår dette, var den utløsende faktoren for tvungen lønnsnemnd fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad. Åtte streikende operatører i Maskinforbundet veltet lasset for mer enn 20 000 sykepleiere og lærere.

En dårligere begrunnelse for å avblåse en helt lovlig streik tror jeg vi må lete lenge etter. Særlig sett i lys av at Unio ville gi dispensasjon for de åtte operatørene ved anlegget som en stakket stund på underlig vis kom i begivenhetenes sentrum.

Både brannvesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap advarte om at faren for en alvorlig brann var overhengende. Det er all grunn til å ta det på ytterste alvor. Og ja, det er også delte meninger om hendelsesforløpet som førte til at tvungen lønnsnemnd ble en realitet.

Men dette handler i liten grad om brannfare i plankebyen, og neppe i særlig grad om operatørene i Maskinforbundet heller. Det handler om frontfagsmodellen, om maktkamp mellom arbeidsgiveren representert ved KS, og arbeidstakere representert ved Unio.

Ikke minst handler det om konsekvensene av et bedre oppgjør for Unio enn andre. Hadde Unio nådd frem med et bedre resultat enn 2.8 prosent, ville nye forhandlinger med Akademikerne og andre ventet KS. Det ville KS unngå for enhver pris.

Pasienter rammes

Streik er et lovlig, men sterkt virkemiddel i lønnsforhandlinger og vil i de aller fleste tilfeller ramme uskyldige. Når sykepleiere eller annet helsepersonell streiker, er det vanskelig å unngå at pasienter rammes. Det er svært uheldig. Selvsagt er det det.

Ingen, og aller minst sykepleiere, ønsker en situasjon hvor deres lønnskamp får konsekvenser for pasienter. Sykepleiernes jobb er å redde liv, samt å gi pleie og omsorg av høy kvalitet til dem som trenger det. Det kan likevel ikke frata dem å ha streikerett på lik linje med andre arbeidstakere her til lands.

Sykepleiere er smertelig klar over konsekvensene av at de streiker. Nettopp derfor har Unio i denne streiken skjermet alle sykepleiere som jobber med smitteforebygging, smittesporing, testing og vaksinering, samt barn, psykisk syke og døende. Og nettopp derfor har Unio innvilget dispensasjonssøknader på løpende bånd. Og det har ikke manglet på søknader fra KS. Deres jobb er å forsikre seg om at liv og helse ikke settes i fare. Ingen kan akseptere at menneskers liv settes på spill i en konflikt, uansett hvor viktig kampen som kjempes er. 

Fare for liv og helse kan bli et maktmiddel

Et spørsmål som må stilles nå, er hvor grensen går for hva som er en reell fare for liv og helse, og når faren brukes i et kynisk maktspill. Akkurat nå sitter jeg med en ubehagelig følelse av maktspill, snarere enn ivaretakelse av liv og helse i streiken som er avblåst. Nå er resultatet opp til Rikslønnsnemnda.

Spillet er imidlertid slett ikke over. Det er streik mellom Unio og Oslo kommune, og mellom Unio og Spekter. I hovedstaden er man allerede i full gang med å pepre Unio med mer eller mindre velbegrunnede dispensasjonssøknader. Spekter har på vegne av helseforetakene lagt seg på en linje uten søknader om dispensasjoner. Unio må også ta ansvar, og sikre at liv og helse ikke settes i fare. 

Min tro på at sykepleiere har en reell streikerett er de siste dagene betydelig svekket. Grunnen er ikke bare fredagens vedtak om tvungen lønnsnemnd, men også gjennomgangen Sykepleien har gjort av resultatene i tidligere sykepleierstreiker. Det er bare å slå fast at sykepleierstreik er lik tvungen lønnsnemnd.

Det lover ikke godt for de to pågående streikene, sett med sykepleierbrillene på. Og det lover ikke godt for alle oss som mener sykepleiere må ha samme rett til å streike som andre yrkesgrupper. Jeg er slett ikke sikker på om sykepleiere har reel streikerett. Det bekymrer meg.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.