fbpx – Slett studielånet til alle intensivstudenter. Nå! Hopp til hovedinnhold

– Slett studielånet til alle intensivstudenter. Nå!

Bildet viser et utsnitt av en kvinne som viser frem en tom lommebok

– Dersom mangelen på intensivsykepleiere er så prekær som dere sier, må dere få til bedre ordninger for dem som faktisk vil utdanne seg til å bli intensivsykepleiere, skriver sykepleieren som tar et masterprogram i intensivsykepleie.

Så dette er en oppfordring til dere – statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie, forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og lederen for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleier, Paula Lykke.

Må få til bedre ordninger

Vi kan omtrent ikke åpne en nettavis eller et sosialt medium uten at artikler og kronikker om mangelen på intensivsykepleiere lyser mot oss.

Hvorfor skal jeg gidde å utdanne meg til et yrke hvor arbeidsgiver plutselig pålegger sine ansatte å jobbe ekstra helger om sommeren og fratar dem sommerferie uten å kompensere?

Hvorfor skal jeg utsette meg selv for den smitterisikoen og belastningen arbeidet medfører? Hvorfor skal jeg ofre fritid, familietid, inntekt og pensjonssparing for spesialiseringen nasjonen skriker etter i dag, for egen regning?

Dersom mangelen på intensivsykepleiere er så prekær som dere sier, må dere få til bedre ordninger for dem som faktisk vil utdanne seg til å bli intensivsykepleiere!

Henger etter økonomisk

Mange av dem som tar videreutdannelse/master i intensivsykepleie, får lønn under studiet. Lønnen varierer fra sted til sted, men ta Sørlandet sykehus som et eksempel. De gir 80 prosent lønn til mange av intensivstudentene ved Universitetet i Agder dersom de allerede har et ansettelsesforhold ved sykehuset.

Er man, som meg, ansatt i kommunehelsetjenesten og har et brennende ønske om å bli intensivsykepleier, må man ta regningen selv. Og dette til tross for at det var to ledige utdanningsstillinger til intensivstudenter ved sykehuset i Kristiansand da jeg søkte. Og dere kaller det rekrutteringstiltak?

Jeg vil aldri kunne tjene inn pengene jeg har brukt på utdannelsen.

Dersom jeg sammenlikner meg med mine medstudenter, ligger jeg så økonomisk bakpå at jeg aldri vil kunne ta de igjen. Tapt arbeidsfortjeneste, tapt pensjonssparing og lån fra Lånekassen gjør at jeg aldri vil kunne tjene inn pengene jeg har brukt på utdannelsen. Det er utrolig bittert!

Jeg jobber annenhver helg i tillegg til studiene – et studium som tilsvarer 40 timer i uken. Jeg har to små barn, billån, huslån og på toppen av kransekaka – studielån. Og siden jeg må jobbe slik at inntekten min overstiger lånekassens latterlig lave grense for hvor mye man kan tjene før stipend blir omgjort til lån, blir lånet høyere enn jeg orker å tenke på.

Det er demotiverende

En annen yrkesgruppe som det trengs rekruttering til, er læreryrket. Der har man forhandlet frem en ordning hvor lærerne får slettet deler av studielånet dersom de jobber i grunnskolen noen år etter endt utdannelse. Det må da være mulig å få til en tilsvarende ordning for intensivstudentene?

Jeg er sjeleglad for at jeg kom inn på studiet og at jeg – med et nødskrik – får kabalen til å gå opp. Det er fordi jeg elsker intensivfaget. Det er fordi jeg vil behandle akutt og kritisk syke mennesker og ønsker den kunnskapen som trengs. For tro meg – det er avansert behandling som krever spesialkompetanse.

Det er urettferdig at jeg skal ta regningen for den kompetansen Norge skriker etter. 

Jo mer jeg tenker over hvor urettferdig det er at jeg skal ta regningen for den kompetansen Norge skriker etter, jo mer gnager det meg. Akkurat nå er det mer fristende å begynne som lærling i tømrerfirmaet til min mann.

Intensivstudiet krever alt av meg. Jeg ofrer enormt mye for å kunne gjennomføre utdannelsen. Det samme gjør familien. Tanken på at jeg er millioner i minus når studiet er gjennomført og jeg kan smykke meg med drømmetittelen, gjør meg svært demotivert.

Jeg orker ikke flere advarsler

Jeg leser stadig vekk i mediene at intensivsykepleiere ikke orker å stå i yrket fordi den totale belastningen er for stor. Så hvorfor skal jeg gidde? Hvorfor skal noen gidde? Jeg kunne heller ha jobbet dagtid mandag til fredag i byggebransjen. Jeg må jobbe 25 helger i året mens mine medstudenter med utdanningsstilling har fri hver helg. Jeg begynner å gå tom for svar på hvorfor jeg gidder.

Jeg er møkk lei av morske forbundsledere på forsider som roper «varsko». Jeg vil ikke lese flere «advarsler» fra NSF eller elendige nødløsninger fra helseministeren. Jeg vil ha handling! Det trengs bedre ordninger. Og her kan dere bidra!

Vil Norge sikre den livsviktige kompetansen som en intensivsykepleier har, så gjør det mulig for oss å bli det!

0 Kommentarer

Annonse
Annonse