fbpx – Jeg er lei av at det snakkes nedsettende om hjemmesykepleien Hopp til hovedinnhold

– Jeg er lei av at det snakkes nedsettende om hjemmesykepleien

Bildet viser Andrea Øwre-Johnsen
VERDENS BESTE JOBB: – Arbeidet i hjemmetjenesten er både utfordrende og variert. Vi må gjennom mange ulike prosedyrer, og eldre mennesker er en svært spennende pasientgrupper å jobbe med, skriver Øwre-Johnsen.

– Helt siden jeg var sykepleierstudent har det å jobbe i hjemmesykepleien blitt assosiert med noe kjedelig og lite faglig utfordrende. Min erfaring er en helt annen, skriver sykepleieren.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Siden jeg startet på sykepleierutdanningen for snart åtte år siden, har jeg hatt en fot innenfor hjemmesykepleien, og de siste tre årene har jeg vært fagutviklingssykepleier i ambulerende tjeneste.

Jeg opplever at svært mange stiller seg undrende til hva hjemmesykepleie egentlig handler om – både sykepleierstudenter og sykepleiere generelt.

Det er ikke slik at vi som jobber med eldre pasienter, kun hjelper til med støttestrømper og ernæring.

Konsekvenser av dårlig omtale

De fleste har gjort seg noen tanker om hjemmesykepleien gjennom mediene. Det har vært flere oppslag om dårlig bemanning og en stressende arbeidshverdag, og man har kunnet lese om pasienten som verken blir sett eller hørt.

Jeg er lei av at Medie-Norge snakker ned min arbeidsplass. Det får store konsekvenser. Blant annet blir det vanskelig å rekruttere nyutdannede sykepleiere til hjemmesykepleien.

Jeg vil belyse hva hjemmesykepleie egentlig er.

Derfor vil jeg – med dette innlegget – belyse hva hjemmesykepleie egentlig er. Hvorfor har jeg som sykepleier valgt å jobbe her fremfor på Oslo universitetssykehus og andre «spennende» arbeidsplasser? Fordi det er akkurat slik det blir fremstilt – at hjemmesykepleien ikke er spennende nok.

Ikke bare støttestrømper

Etter samhandlingsreformen i 2012, og starten på eldrebølgen, har det skjedd mye i ambulerende tjeneste. For 10–15 år siden tør jeg påstå at hjemmesykepleien mer eller mindre besto av støttestrømper og tilrettelagt stell. Som pasient i dag, er du avhengig av å få et vedtak på nødvendig helsehjelp for å motta hjemmesykepleie.

Så hva legger man egentlig i ordet «nødvendig helsehjelp»?

Nødvendig helsehjelp kan være alt fra kompliserte prosedyrer til medisinsk behandling. Det er stell til noen som er totalt avhengig av hjelp, medisinhåndtering og liknende. Støttestrømper er også helsehjelp, for de fleste sykepleiere vet hva som skjer om pasienten ikke får på seg disse.

Litt god på alt

Som sykepleier i hjemmesykepleien, har jeg aldri hatt en mer variert arbeidshverdag. Vi må gjennom mange ulike prosedyrer, og det er en svært spennende pasientgrupper å jobbe med.

I hjemmesykepleien må man stole på egen kunnskap og jobbe selvstendig samtidig som man står ovenfor sykepleiefaglige vurderinger. En arbeidsdag kan bestå av flere PICC-line, CVK-stell og IV infusjoner som TPN og antibiotika samt medikamenthåndtering. Og vi jobber med sårdren, plauravæske og hjemmedød.

Jeg har et arbeid som er et av Norges mest varierte.

Listen over arbeidsoppgaver er lang fordi det i en kommune, et distrikt og i en avdeling er svært mange ulike mennesker med forskjellige diagnoser og behandlingsbehov.

På en sykehusavdeling blir du ekspert på akkurat «ditt» felt. Min erfaring som fagutviklingssykepleier er at man blir litt god i alt i hjemmesykepleien.

Jeg opplever i hvert fall at jeg har et arbeid som er et av Norges mest varierte. Jeg lærer mye og utvikler meg hele tiden på arbeidsplassen. Og jeg får ta del i hele pasienten.

En givende jobb

Et tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å yte god sykepleie, og det er givende å være en del av pasientens helhet. Det å behandle pasienter i eget hjem, føles nært og viktig.

Det er viktig at en pappa kan få lage middag eller gjøre lekser med barna sine mens en TPN-ernæring pågår. Det at ektefeller kan sove i samme seng hver natt, er vakkert. Jeg ser på det som givende og betydningsfullt at en kreftpasienter kan få dø i sitt eget hjem med sine nære rundt seg.

Jeg er stolt av jobben min. Jeg elsker den, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag!

Les også:

Stadig flere mottar hjemmesykepleie

Stadig flere nordmenn mottar tjenester hjemme
Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Antallet nordmenn som mottar hjemmesykepleie, har økt med 13 prosent på fire år.

I 2019 var det totalt 163 231 nordmenn som mottok hjemmesykepleie her i landet, en økning på rundt 13 prosent siden 2015.

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt frem torsdag.

100 112 personer mottok kun hjemmesykepleie i fjor, mens drøyt 63 000 mottok både hjemmesykepleie og praktisk hjelp i hjemmet. 33 318 mottok kun praktisk hjelp.

Artikkelen fortsetter under grafen.


 


Ikke flere sykehjemsplasser

I samme periode holdt antallet sykehjemsplasser seg noenlunde stabilt, med en liten nedgang på 1,8 prosent, fra 40 708 til 39 963.

Antallet omsorgsboliger har heller ikke økt i perioden, ifølge SSBs tall, men ligget stabilt på rundt 44 000.

Befolkningsveksten i Norge fra 2015 til 2019 var på rundt 3,1 prosent.

Artikkelen fortsetter under grafen.


 


Yngre mottakere

Selv om det snakkes mye om eldrebølgen, er det gruppen under 67 år som har økt mest blant mottakere av tjenester i hjemmet de siste årene.

Fra 2015 til 2019 har antallet tjenestemottakere i dette alderssegmentet økt med 16 prosent, fra 76 277 til 88 289.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.