– Det er gull verdt med ny standard for faglig oppdatering av sykepleiere

Standarden «NS 6510:2021 Helse- og omsorgstjenester — Systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av autoriserte sykepleiere i kommunehelsetjenesten» handler om kommunehelsetjenestenes behov for kompetanse.

Den beskriver nøkkelkompetanse og er derfor gull verdt for å vise hvilken kompetanse, altså hva som faktisk kreves av en sykepleier i kommunene.

Standarden må benyttes aktivt

Standarder kan sikre at nivået og kvaliteten på det som gjøres blir mer ensartet, og slik unngå uønsket variasjon fra en kommune til en annen. Standardiseringer kan få betydning for utvikling av sykepleiernes kompetanse og for pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene.

Denne standarden kan bidra til faglig, strukturert oppdatering av sykepleiere, noe som kan skape sterke fagmiljøer som rekrutterer både sykepleiere, leger og andre profesjoner til kommunene.

Det bærende ordet her er kan. Standarden har ingen verdi om den ikke gjennomføres og benyttes aktivt. Slik sett er den på linje med kvalitetsforskrift, verdighetsgaranti, Leve hele livet-meldingen og andre dokumenter med gode intensjoner, men ingen virkemidler.

Kan bidra til å regulere ansvar

Det er verdt å legge merke til at standarden beskriver ansvarsområder som allerede er en helt umulig oppgave å holde seg oppdatert på dersom sykepleierne skal arbeide som de gjør i dag. Alle andre yrkesgrupper kan si «Nei, det er ikke min jobb», mens sykepleiernes arbeid er uavgrenset.

Hvis de bruker mye av sin tid til å serve andre yrkesgrupper og ta oppgaver som ingen andre gjør, hvordan skal de da rekke å oppdatere og vedlikeholde kompetanse, bidra til innovasjon, dokumentere avvik og gjøre forbedringsarbeid? Hvordan skal de da ha tid til å observere alvorlige symptomer på sykdom eller forverring av tilstand?

Sykepleiere er den desidert største personellmessige innsatsfaktoren i denne tjenesten, og vårt bidrag er avgjørende for kvaliteten på tjenestene. Akkurat nå mangler vi 7000 sykepleiere i Norge, og i løpet av kun 14 år er tallet – ut fra statistiske framskrivninger – 28 000. Denne standarden kan bidra til å regulere sykepleiernes ansvar ut fra kompetanseområde og må være med i videre diskusjon om oppgavedeling i tjenestene.

Alle bør forplikte seg

NSF mener standarden for faglig oppdatering av sykepleiere i kommunehelsetjenesten, hvor sykepleiermangelen er aller størst, bør bli en nasjonal retningslinje som alle kommuner må forplikte seg til. Forpliktelser vil skape politiske, juridiske, pedagogiske og økonomiske virkemidler for å sikre nok folk på jobb med riktig kompetanse som gjør riktige oppgaver.

Tro meg, de virkemidlene trengs i en tjeneste som er uavgrenset og hvor behovene øker og ansvaret individualiseres.

NSF støttet og deltok i utarbeidelsen av en standard innen dette området. Hensikten med standarden er å bidra til:

• pasientsikkerhet og faglig forsvarlig sykepleie,
• omsorgsfull hjelp,
• mestringsopplevelse og rolleklarhet hos sykepleiere,
• merdibevissthet, ferdigheter og trygghet i arbeidet og
• innovasjon og bærekraftig tjenesteutvikling, inkludert digital kompetanse.

Det er viktig med lik praksis

Standarden spesifiserer 14 ulike kompetanseområder og hvilken faglig kompetanse autoriserte sykepleiere skal inneha. Den beskriver metoder for kompetanseoppdatering, at den dokumenteres og hva som kan være tiltak dersom autoriserte sykepleiere ikke innehar eller tilegner seg den kompetansen man skal ha.

Standarden spesifiserer også anbefalte læringsmetoder for de ulike kompetanseområdene. NSF mener dette er viktige områder å få tilnærmet lik praksis på.

Standarden har noen svakheter, spesielt knyttet til ansvarsfordeling mellom virksomhet og hver enkelt yrkesutøver. Faglig oppdatering kan være på fritid, men arbeidsgiver skal ikke legge opp til at kompetansen de har behov for, skal tilegnes på de ansattes fritid. Et annet viktig spørsmål som bør diskuteres videre, er dokumentasjon av kompetanse.

En investering i sykepleiernes kompetanse

En standard kan ikke ta inn over seg alle utfordringene, men den kan være et viktig verktøy for å gå fra kompetanseplaner som honnørord og intensjonserklæringer til utforming av tilpassede og forpliktende planer og tiltak samt riktig oppgavedeling slik at sykepleierne ikke benyttes til «eierløse» oppgaver.

Kommuner, virksomheter og ledere har et ansvar for befolkningens helsetjenestetilbud. Det vil være en styrke for både pasienter og brukere, sykepleiere og helsetjenesten totalt om alle sykepleiere i kommunal helse- og omsorgstjeneste får styrket sin kompetanse gjennom et strukturert og systematisk opplegg.

Kommunene trenger å gjøre denne investeringen i sykepleiernes livsnødvendige kompetanse.