Lanserer norsk standard for faglig oppdatering av sykepleiere i kommunene

Kompetanse er ferskvare, og som alle andre trenger sykepleiere jevnlig faglig påfyll og oppdatert kunnskap på sine fagfelt.

Ikke alle arbeidsgivere er like flinke på feltet, men nå lanseres en ny norsk standard – NS 6510 – som skal beskrive hvordan det kan og bør gjøres, i alle fall i kommunehelsetjenesten.

– Faglig oppdatering av ansatte handler om forsvarlighet og pasientsikkerhet, understreker Siren Eriksen.

Professoren ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Lovisenberg diakonale høgskole har ledet det faglige arbeidet med NS 6510, som utgis av Standard Norge.

– Veldig rart

Eriksen har inntrykk av at en del kommuner i liten grad har systematisert arbeidet med opplæring og kunnskapsoppdatering for sine ansatte.

– Det synes jeg er veldig rart, for som arbeidsgiver har de jo et stort ansvar. Nå har vi uansett laget et rammeverk som vil kunne hjelpe både kommunene og sykepleierne selv med faglig oppdatering.

Standarden kan allerede bestilles og tas i bruk, men lanseres for alvor på et gratis webinar onsdag 14. april.

Målgrupper er både sykepleierne selv, deres nærmeste ledere samt ledere med bevilgningsmyndighet i kommunen.

Plikter og sikre nødvendig kompetanse

Kommunene plikter å sikre at sykepleiere har nødvendig faglig kompetanse og sykepleiere har på sin side et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Likevel tyder mye på at disse pliktene ikke alltid overholdes.

I et innlegg publisert i Sykepleien i fjor høst, formulerte leder av Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen seg slik:

«For mange sykepleiere er det å arbeide kunnskapsbasert […] mer et ideal enn realistisk å oppnå. Strukturer og rammer for faglig oppdatering og refleksjon er definitivt et leder- og virksomhetsansvar.»

En studie fra kommunehelsetjenesten i Sogn og Fjordane fra 2017 konkluderte blant annet med at kompetanseutvikling sjelden var planlagt og systematisert:

«Informantane skildra ein arbeidskvardag som var svært samansett og utfordrande, der dei har vanskar med å arbeide med utvikling av sin eigen kompetanse. Om det dukkar opp faglege utfordringar som dei ikkje har kunnskap om, må dei løyse utfordringane der og då.»

Må holdes ved like

– Sykepleiere har jo et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert, og om man følger standarden, kan det gi mestringsfølelse og trygghet i eget arbeid. At man jobber i en kommune som følger standarden, kan også være en styrke om man ønsker å søke jobb andre steder, sier Eriksen.

Les også: Anbefaler standardisert terminologi for sykepleie

Det har gått snart 30 år siden Siren Eriksen selv gitt ut fra sykepleierutdanningen i Trondheim.

– En sykepleier som går ut med papirene fra bachelorutdanningen, er ikke ferdig utlært. Man må lære og oppdatere seg hele tiden, understreker hun.

– Det grunnleggende er jo det samme, men sykepleie har endret seg mye på 30 år, og ferdigheter må holdes ved like.

Årlig kartlegging av kompetanse

NS 6510 er utarbeidet med utgangspunkt i universitets- og høyskoleloven og den nye nasjonale retningslinjen for sykepleierutdanning fra 2019.

Standarden definerer 14 ulike kompetanseområder med krav til kunnskap og ferdigheter som skal vedlikeholdes innenfor hvert enkelt område. Den spesifiserer også anbefalte læringsmetoder for de ulike kompetanseområdene, samt ansvarsfordeling mellom arbeidsgiver, leder og sykepleier.

Nærmeste leder har ifølge standarden et overordnet ansvar for at kompetansen til den enkelte sykepleier kartlegges, og slik kartlegging skal gjennomføres som del av utviklingssamtalen minst én gang per år.

Foruten Eriksen har prosjektgruppen bestått av representanter fra fem norske kommuner, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Universitetet i Sørøst-Norge, Lovisenberg diakonale høgskole og Høgskolen i Østfold.

– Men initiativet kom opprinnelig fra gamle Røyken kommune, forteller Eriksen.

– Der hadde de jobbet med å lage sitt eget rammeverk for å styrke og sikre kompetansen til sine sykepleiere. De tok kontakt med Standard Norge, som så tok ideen om en nasjonal standard videre.

Kun kommunehelsetjenesten

I utgangspunktet var tanken at standarden også skulle omfatte sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, men ifølge Eriksen var det ingen av de forespurte helseforetakene som meldte interesse for å delta.

– Vi tenker likevel at standarden også kan brukes i spesialisthelsetjenesten. Kompetansen der kan nok ofte være mer spisset, men mye er også likt.

Aktualisert av pandemien

Eriksen mener pandemien har demonstrert hvor viktig det kan være med et godt rammeverk for faglig oppdatering. Sykepleiere som har vært lenge borte fra klinisk arbeid, har meldt seg til tjeneste, mens andre har blitt omdisponert til nye oppgaver og avdelinger. Dessuten har smittevern gjort noen kraftige byks oppover på agendaen de fleste steder.

– Alle sykepleiere skal ha kompetanse om smittevern, men mange har hatt behov for oppfrisking og oppdatering under pandemien, mener Eriksen.

Les også: Kartlegging av kompetanse er nødvendig for å sikre gode helsetjenester

Hygiene og smittevern er et av de fjorten kompetanseområdene i den nye standarden. Her stilles det krav til oppdatert og vedlikeholdt kunnskap om blant annet desinfeksjon, håndtering av beskyttelsesutstyr, prinsipper om rent arbeid og smitteavfallshåndtering.

Det er frivillig for kommunene å ta den nye standarden i bruk, men Eriksen påpeker at den kan gjøre det enklere å utøve det juridiske ansvaret for kompetente ansatte som kommunene allerede har.

– Om alle sykepleiere i kommunen får styrket sin kompetanse gjennom et systematisk og strukturert opplegg, vil det uansett være en styrke og trygghet for både kommunene, brukerne og de ansatte, mener Eriksen.