På tide å gå fra heiarop til handling?

Det politiske partiet som ikke har sykepleiermangel, sykepleierlønn og behovet for tilstrekkelig med helsepersonell og kompetanse på sin agenda for valgkampen, bør nå snu seg rundt raskere enn svint. I alle fall hvis de har et ønske om å være på bølgelengde med velgerne og få deres stemme i stortingsvalget i september. 

For gjennom Norsk helsebarometer er befolkningens melding til politikerne klokkeklar: Dette er vi opptatt av. Dette må dere prioritere. Og det stopper ikke der. Folk mener også at psykisk helsehjelp må være et viktig tema i valgkampen.

Les her:Flertallet mener sykepleiernes lønn bør økes

Nok prat

Men la meg like godt være tydelig først som sist: Dette handler om langt mer enn valgkamp. Det er ikke lenger nok med gode festtaler og slagferdige appeller. Det er ikke nok med alvorlige og bekymrede ansiktsuttrykk i TV-debatter om sykepleiermangelen og høyere lønn, heltidsstillinger og bedre tilbud til psykisk syke. Politikerne må vise vilje og evne til faktisk handling og løsninger som virker og er bærekraftige på kort og lang sikt. Det er nok prat nå.

Det er analysebyrået Kantar som for sjette gang tar pulsen på befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål. De har fått svar fra et landsrepresentativt utvalg på 2056 personer over 18 år. Svarene offentliggjøres i dag, 13. april.

Det kan ikke overraske noen at sykepleiermangelen og psykisk helsehjelp kommer øverst på listen over de viktigste valgkampsakene frem mot stortingsvalget. Bekymringen for bemanningssituasjonen i helsevesenet går som en rød tråd gjennom hele rapporten fra Kantar.

Bred støtte for høyere lønn til sykepleiere

Dette er godt nytt for NSF og leder Lill Sverresdatter Larsen, som i disse dager står i startgropen for krevende lønnsforhandlinger.

Når det nå er blitt enighet mellom NHO og LO for frontfagene om en lønnsvekst på 2,7 prosent og en reallønnsnedgang på 0,1 prosent, trenger NSF den drahjelpen de kan få. Mer enn halvparten av de spurte i undersøkelsen fra Kantar mener det nå er avgjørende at sykepleierne kommer opp på et høyere lønnsnivå for å sikre landet nok sykepleiere.

Nesten 90 prosent mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i mange kommuner. Like mange mener at antallet sykepleiere i tjenestene bør økes for å kunne opprettholde helse- og omsorgstjenestene i møte med en ny pandemi.

Pandemien vi står i, har til fulle vist hvor avhengig Helse-Norge er av faglig kompetente sykepleiere i alle deler av helsetjenesten når en krise oppstår. Og sykepleierne har levert. Mange har strukket seg langt og lenger enn langt for å sikre alle som trenger det, nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg samt testing eller vaksinering for den saks skyld.

Aldri har det vært tydeligere hvor viktige sykepleiere er for den enkelte pasient, dennes pårørende og for samfunnet når krisen oppstår.

Mangler 30 000

Det er imidlertid på sin plass å understreke at det ikke bare er i kriser som pandemien vi nå ser at det er behov for flere og kompetente sykepleiere. Sykepleiermangelen er godt dokumentert lenge før pandemien kom feiende innover landet. NSF, SSB og Riksrevisjonen har alle dokumentert og påpekt mangelen på sykepleiere i dag og fremover. Tørre fakta viser at mer enn 6000 sykepleiere mangler i dag. Ser vi fjorten år frem i tid, er mangelen estimert til rundt 30 000 sykepleiere.

Ingen kan være i tvil om at en anstendig lønn i samsvar med utdanning, kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvar er et sentralt våpen mot sykepleiermangelen. 

For sykepleierne handler lønn om anerkjennelse for den viktige og gode jobben de gjør for pasienter, pårørende og for samfunnet. For den enkelte pasient og samfunnet er et løft for sykepleierlønninger et nødvendig skritt mot en robust, faglig kompetent og riktig bemannet helsetjeneste fremover. Men det handler også om noe så enkelt som at for sykepleiere som for andre folk, er det faktisk sånn at det er lønnen som betaler regningene, huslånet og ferier. 

Men enkelt blir det ikke. For frontfagmodellen står sterkt som styrende for lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Selvom om det er fristende å si glem den, så kommer det neppe til å skje uten kamp. Særlig ikke i et år hvor pandemien har sendt tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsledighet. Det gir gode kort på hånden for dem som maner til moderasjon.    

Dette til tross. Aldri har NSF hatt mer støtte for et skikkelig lønnsløft for sykepleierne enn nå. Jeg er fristet til å si at det er nå eller aldri. Det er bare å ønske Larsen og hennes forhandlere lykke til. Det er mange som heier på dere, skal vi tro helsepolitisk barometer. Jeg melder meg gjerne inn i heiagjengen.

Norsk helsetjeneste er på verdenstoppen

Det må understrekes at sykepleiere ikke er alene om å fortjene høyere lønn. Yrkesgruppen er heller ikke alene om å ha gjort en imponerende innsats gjennom pandemien. En rekke faggrupper fortjener stor takk for innsatsen og er også sentrale for at fremtidens Helse-Norge skal opprettholde sin posisjon blant verdens beste både i hverdag og i krise.

Vi må ikke glemme at vi her til lands har en av de beste helsetjenestene verden kan by på. Det skyldes en sterk offentlig helsetjeneste og en bred politisk enighet om at denne må vernes om.

Likevel er det alltid rom for forbedring. Det skal heller ikke stikkes under stol at befolkningens forventninger til helsetjenestene er skyhøye, kanskje nettopp fordi de aller fleste erfarer helsehjelp av høy faglig kvalitet når de trenger det.

Selv om en rekke ulike profesjoner, ledere og politikere i fellesskap kan ta æren for dagens gode helsetjeneste, kan det ikke herske noen tvil om at sykepleiermangelen må løses dersom tjenestene også i fremtiden skal bli minst like gode eller aller helst bedre. Da handler det om mer enn lønn. Det handler om utdanning, kompetanse og gode og robuste sykepleierfaglige arbeidsmiljøer. Ikke minst handler det om heltidsstillinger. Hvor vanskelig kan det egentlig være?

Feil medisin for psykisk helse?

Undersøkelsen som offentliggjøres i dag, viser at befolkningen setter psykisk helse og rus på en klar andreplass på sin prioriteringsliste for helsesektoren. Det er lett å forstå og stille seg bak. Triste fakta viser at mennesker med psykiske lidelser og rusutfordringer i gjennomsnitt dør mellom 15 og 20 år tidligere enn dem uten slike problemer.

Jeg tror ikke det skorter på politisk vilje, gode intensjoner eller penger. Uavhengig av hvem som sitter ved det politiske roret, har det vært satset på psykisk helse og rus gjennom opptrappingsplaner, den gylne regel, flere psykologer i kommunene samt pakkeforløp, for å nevne noe. Det gir bare ikke de ønskede resultatene.

Det kan skyldes at det ikke satses nok, eller at helsetjenesten ikke følger opp. Men det kan også skyldes at vi satser på feil tiltak eller at organiseringen ikke er hensiktsmessig, slik professor Bjarne Hansen ved Senter for krisepsykologi i Bergen påpeker i en kronikk i Dagens Medisin. 

Nok en bekreftelse på støtte til sykepleierne

Noen vil hevde at Norsk helsebarometer ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner om tingenes tilstand i Helse-Norge. Det kan tenkes, men undersøkelsen tar pulsen i befolkningen. Dette er en meningsmåling basert på et representativt utvalg, slik meningsmålinger flest også er. Når resultatene i tillegg så til de grader er i samsvar med tidligere andre undersøkelser og det allmenne inntrykket de fleste av oss som følger helsetjenesten tett har, er det grunn til å reflektere over resultatene.

Undersøkelsen er nok en bekreftelse på at velfungerende helsetjenester er viktig for folk flest, og at den menige kvinne og mann mener sykepleierne fortjener høyere lønn slik at vi også i fremtiden sikrer gode helsetjenester til dem som trenger det. Så da sier jeg: Bring it on!