Krisehåndtering: Lærer opp renholdere til å håndtere blodprøver

Etter at covid-19 gjorde sitt inntog i Norge i år, og kapasiteten på intensivavdelingen ble sprengt, bestemte ledelsen og beredskapstroppen på Ahus at de måtte ruste avdelingen bedre. 

I august i år ble det derfor gjennomført et pilotprosjekt over fire dager, der personell ble lært opp i krisehåndtering. Blant deltakerne var leger, sykepleiere og ufaglærte.

Prosjektet ble arrangert av Senter for medisinsk simulering (SimAhus), beredskapslederne, fagutviklingssykepleierne og ledelsen på Akershus universitetssykehus (Ahus).

– Med en ny smittebølge vet vi at det vi kommer til å gå tom for først, er intensivsykepleiere som kan stå og behandle pasientene. Da er tanken at vi må benytte de intensivsykepleierne der vi må ha dem, så må vi bruke annet personell til å gjøre noe annet, forteller Siri Hansen.

Hun er fagansvarlig for opplæringen sammen med overlege Espen Hope Nygaard. Hansen er utdannet intensivsykepleier og jobber nå som fagutviklingssykepleier på intensivavdelingen på Ahus.

Hansen legger til:

– Et eksempel er at intensivsykepleieren ikke skal vaske og gjøre klart et rom. Det kan øvrig pleiepersonell læres opp til. Så kan intensivsykepleieren behandle pasienten som trenger det. Vi får fordelt oppgavene, slik at de dårlige pasientene blir passet på av kompetent personell.

Opplæringen består først av fire dager med teoretisk opplæring, etterfulgt av minimum tre dager i praksis på intensivavdelingen.

Under pilotprosjektet ble bare teoriopplæringen gjennomført, men i november gjennomføres prosjektet igjen. Denne gangen skal praksisperioden også gjennomføres.

– I praksis er man med veileder.

Ahus har per i dag 19 pasienter med covid-19, hvorav seks er på intensivavdelingen, ifølge nettsiden til sykehuset.

Deltakerne blir delt inn i forskjellige kategorier

Personellet som var med i opplæringen, jobber ikke til vanlig på intensivavdelingen.

– Deltakerne, spesielt sykepleierne og øvrig pleiepersonell, føler seg veldig mye mer klar til å stille opp på en overvåkning på intensivavdelingen etter opplæringen, sier Hansen.

Deltakerne blir delt inn i fire kategorier:

• Leger som skal stå for behandlingen
• Respiratorkyndige sykepleiere
• Sykepleiere som skal stå hos pasienten
• Øvrig pleiepersonell som gjør alt annet

Blant det øvrige pleiepersonellet finnes flere renholdere fra Ahus som var med på pilotprosjektet.

– De har ikke tatt blodprøver med stikk, men de har blitt opplært til å ta blodprøver med arteriekraner, forteller Hansen.

Hun forteller at det er anestesilegene som legger inn arteriekranene. Det øvrig pleiepersonell læres opp til, er å tappe. 

– Er det greit at renholderne tar blodprøver?

– I kategorien «øvrig pleiepersonel» kommer ikke renholderne til å være de som tar blodprøver, men de går igjennom et opplæringsopplegg hvor de blir vist hvordan vi gjør det. De vil kunne gå og levere blodprøver for å få dem analysert. Vi trenger flere hender. 

– Blodprøvetaking er den mest avanserte biten som er for støttepersonell i en sånn setting. Det er ikke slik at renholderne tar blodprøvene, men det kan være at de skal levere dem til analyse. Da må de ha litt kunnskap om hvordan de skal frakte dem. Prøvene må blant annet vendes. 

I kategorien øvrig pleiepersonell vil det også være blant annet medisinstudenter, helsefagarbeidere og sykepleiere som ikke føler seg komfortable med å være på en intensivavdeling som sykepleiere.

Det vil derfor være store forskjeller på arbeidsoppgaver i denne kategorien. Men undervisningsopplegget er likt for alle i kategorien, og de vil derfor lære å ta blodprøver fra en arteriekran under veiledning, ifølge Hansen. 

– Poenget er at vi utnytter ressursene på best mulig måte, for å lette arbeidstrykket til intensivsykepleierne. Slik kan de konsentrere seg om pasientbehandlingen, sier Hansen.

– Jeg synes det var superspennende

Agneta Karlstad jobber som renholder på operasjonsavdelingen på Ahus. Hun var deltaker på opplæringen i august.

– Jeg synes det var superspennende og veldig utfordrende. Fullstendig ufaglært som jeg er, så var det situasjoner som jeg ikke hadde greie på.

Karlstad fikk bare opplæring, men ingen praksis. Hun merker selv at hun hadde trengt praksisperioden for å være klar til drift.

– Det var litt mye læremateriale på kort tid.

– Hvis du hadde hatt praksis på intensivavdelingen, hadde du følt deg rustet til å stille opp da?

– Ja, det tror jeg, så lenge jeg hadde visst at jeg hadde hatt utdannet personell i ryggen, som jeg kunne spurt om jeg ble usikker, så tror jeg det hadde gått veldig fint.

Agneta Karlstad synes også det er veldig fint å få tilliten til å prøve, men tanken på å jobbe på intensivavdelingen er også skummel.

– Jeg hadde ikke sagt at jeg hadde følt meg helt klar, men jeg hadde absolutt tatt det som en utfordring. Men jeg skal ikke være så tøff og si at jeg er 100 prosent klar.

Bedre rustet til å håndtere en mulig endring i beredskapsnivå

Om opplæringen blir tatt i bruk, kommer an på situasjonen i samfunnet, forteller fagutviklingssykepleier Siri Hansen.

– Per nå har vi normal drift på sykehuset. Hvis det skjer en endring i beredskapsnivå, så vil vi starte med opplæringen. Det er bestemt på sykehuset her.

Det er beredskapsledelsen og ledelsen på sykehuset som bestemmer når beredskapsnivået på sykehuset eventuelt skal endres, ifølge Hansen.

– Hadde sykehuset vært bedre rustet til smittebølgen av covid-19-pasienter i mars med et slikt opplæringsprogram?

– Absolutt! Det vi opplevde i mars, var at det kom så fort på oss, så vi fikk tilført masse personell, men vi hadde ikke nødvendigvis mulighet til å veilede og lære opp alle sammen når vi sto midt oppi det selv.

– Det er tungt å stå der i de situasjonene selv og i tillegg skulle ha med seg masse uerfarent personell som de skal prøve å lære opp. Samtidig er det veldig tungt for dem som blir kastet ut i det, uten å få den veiledningen og opplæringen de har behov for, sier Hansen.

Teoridelen av opplæringen er lagt til simuleringssenteret, for å skåne intensivavdelingen for mer belastning ved opplæringen, forteller Hansen.

– Når de kommer i praksis på intensivavdelingen, så vil de ha en grunnsmurning. Men det vil likevel selvfølgelig bli mye veiledning, men i mindre skala enn det var ved første smittebølge.

En blir ikke intensivsykepleier på sju dager

– Har du hørt noen tanker rundt denne opplæringen fra intensivsykepleierne?

– Ja, det er selvfølgelig delte meninger, men det er en unntakstilstand som vi står i. Tanken er ikke at man skal lære opp noen i sju dager og så skal de stå med de dårligste pasientene og ta over for intensivsykepleierne. Det er ikke mulig – man blir ikke intensivsykepleier på sju dager, sier Hansen.

Hun legger til: 

– Men vi kan bli enda mer rustet til å stå i det vi skal stå i, for et faktum er at vi ikke har nok personell. Det vet vi alle sammen.

– Vi er bedre rustet nå

– Er du nervøs for å ikke ha nok kapasitet til en mulig ny smittebølge av pasienter på sykehuset?

– Vi skal klare å håndtere en slik smittebølge som vi hadde i mars, men det er tøft. Det er det. Og, det kommer til å være tøft. Jeg er litt bekymret for situasjonen nå som smittetallene øker, sier Hansen.

– Men vi er bedre rustet nå. Vi har i hvert fall smittevernutstyr. Vi måtte jo gjenbruke mye under den første smittebølgen. Nå har vi i hvert fall smittevernutstyr, og det er en stor sikkerhet. Vi vet jo mer om viruset også. Vi har nesten sammenhengende hatt en covid-19-pasient. Vi kjenner den pasientkategorien bedre nå, og vi vet at smittevernutstyret er trygt. Det visste vi ikke da.

Hansen sitter i den nasjonale arbeidsgruppen for opplæringsprogram av covid-19. Der har hun foreslått å videreføre denne opplæringsmetoden nasjonalt.

Må ha opplæringen ferskt i minnet

– Opplever du noe kritikk til denne metoden?

– Ja, det er mange som er kritiske med tanke på at vi i sommer kunne ha brukt en hel periode på å lære opp folk. Men det vi så, var at de vi lærte opp i mars, glemmer når det går for lang tid, sier Hansen.

– De føler at de trenger å gå igjennom et opplæringsprogram på nytt. Det er derfor vi har landet på den triggeren om at du skal få opplæringen, så rett ut i drift. Det skal ikke være slik at du får opplæringen, så skal du i vanlig jobb i to måneder, for så å plutselig skulle i drift. Da har du glemt hva du har lært i mellomtiden.

– Vi skal kjøre opplæringen i sammenheng med at du skal i drift.

Hun legger til: 

– Hvis vi skulle hatt mye opplæring nå i sommer og perioden vi ikke har hatt mange pasienter, så ville det gått ut over andre pasientgrupper som for eksempel pasienter som venter på livsviktig kirurgi. Det er mye etikk i dette, men jeg er opptatt av at vi ivaretar alle pasientene våre på best mulig måte.