Mangel på intensiv­sykepleiere: Spesielt bekymret for barne­intensiv

– Vi er rett og slett avhengig av utenlandsk arbeidskraft, sier Øystein Fahre.

Han er leder for intensivavdelingene i Oslo universitetssykehus.

Spesielt bekymret er han for barneintensiv på Rikshospitalet.

– Barneintensiv bruker spesielt mange danske vikarer, som nå har strengere innreiseregler både når de skal inn i Norge og inn i Danmark, sier han.

– Det får direkte konsekvenser for hvilke barn vi opererer.

Opererer andre barn

Så langt i 2021 har han utsatt mellom 10 og 15 planlagte operasjoner på barn, fordi de ville trengt behandling på barneintensiv i etterkant.

– Det betyr ikke at vi opererer færre barn, presiserer han.

– Men vi får ikke operert barna som trenger det høyeste omsorgsnivået etter operasjonen.

I stedet prioriteres barn som kan følges opp på postoperativ før de overføres til sengepost.

– Tungt å utsette

Å utsette planlagte operasjoner på barn er ikke vanlig på Rikshospitalet.

– Hvilke konsekvenser har det for barna som blir utsatt?

– De dør ikke. Øyeblikkelig hjelp og livsviktig kirurgi går som normalt, understreker Øystein Fahre.

– Dette er planlagte operasjoner. Like fullt, disse barna er satt opp til en operasjon, som blir utsatt, og må vente videre i kø på ledig kapasitet. Noen har tilstander som kan vente, men det er ikke bra at de gjør det. Det kan påvirke både deres sosiale liv og tilstanden de har.

Fahre peker også på andre omkostninger ved å utsette:

– Tenk at du kommer fra Mosjøen, har tre barn og ett av dem skal opereres torsdag. Du ordner med transport, fri fra jobb og hjelp til barnevakt. Så blir inngrepet utsatt. Det koster samfunnet utrolig mye. Det er kostnader jeg ikke ser, men som jeg føler ansvar for, og det gjør det tungt å utsette nødvendige operasjoner, sier han.

– Men jeg må tilpasse operasjonsprogrammet etter kapasiteten vi har. Og det er spesielt antallet intensivsykepleiere på jobb som definerer den kapasiteten nå.

– En styrt katastrofe

– I flere år har vi varslet om mangel på intensivsykepleiere, sier Inger Kristin Andresen, tillitsvalgt for intensivsykepleierne på barneintensiv.

– Dette er ikke noe nytt. Med covid-19 har det bare blitt mer synlig.

Hun kaller det en styrt katastrofe.

64 sykepleiere jobber på barneintensiv. Alle er spesialsykepleiere, de aller fleste intensivutdannet. Flere av dem har master, eller er kliniske spesialister.

Seksjonsleder Dag Andreas Foldvik peker på at kompetansen som kreves, er svært spesialisert. En intensivsykepleier trenger tre til seks måneder med opplæring, minst.

Det er de sykeste barna som ligger barneintensiv, og de kommer fra hele landet.

Når han skal fylle hullene i turnus, må han til utlandet for å finne kompetansen han trenger. Han henter vikarer som jobber på liknende avdelinger i Sverige, Danmark og Finland. De bruker frihelger på å jobbe i Norge for å spe på inntekten.

Hver helg leier han mellom 20 og 25 vikarer for å dekke hull bare i grunnturnus. 

Når disse vikarene ikke lenger kan komme, må de dekkes av fast ansatte.

Frykter økt sykefravær

– Det er basert på frivillighet, og vi får økonomisk kompensasjon, sier tillitsvalgte Inger Kristin Andresen.

– Men det dras store veksler på personalet. Folk strekker seg langt for å unngå nødturnus eller beordring, som er det er det siste vi ønsker. Nå har vi mulighet til selv å bestemme hvilke vakter vi vil ta.

Likevel:

Hun vet at noen føler seg presset.

– De vet at om ikke de tar vakten, må en kollega gjøre det, sier hun. 

Det som bekymrer henne, er at ingen vet hvor lenge situasjonen vil vare.

– Jeg ser en fare for at folk vil bli så slitne at sykefraværet vil øke, sier Andresen.

– Så langt har det ikke skjedd, og det er ikke ment som en trussel. Men flere har signalisert at de begynner å bli slitne. Jeg er veldig bekymret for fremtiden.

Går i dialog med ansatte

Det er en bekymring hennes leder Dag Andreas Foldvik deler.

– Dette går for en periode, men jeg frykter konsekvensene dersom dette varer, sier han.

Som leder er han opptatt av å ikke bare tette huller. Han går i dialog med ansatte, og prøver å hjelpe dem, så de ikke tar på seg for mye.

– Ingen er tjent med at dette fører til sykmeldinger, sier han.

Avdelingen har til vanlig en gode del brudd på arbeidsmiljøloven, som for eksempel at sykepleiere jobber flere søndager på rad.

– Antall slike brudd har steget under pandemien, forteller han.

Kommer for dagen

På politisk kvarter i P2 mandag 8. februar sa Øyvind Skraastad, leder for Akuttklinikken i Oslo universitetssykehus, at avhengigheten av utenlandsk personell er med på å gjøre intensivkapasiteten sårbar. «Det er en av de tingene som kommer veldig fort for dagen når vi settes under den belastningen som vi nå har vært under over tid.»

Han innrømmet at han ikke så det muterte viruset komme, og sa at med det muterte viruset endrer hele systemet og tankegangen rundt pandemien seg.

Avhengigheten av utenlandsk personell er noe Skraastad gjerne vil kvitte seg med.

«Det jeg snakker om da», sa han på politisk kvarter, «er å fylle hullene med kvalifiserte intensivsykepleiere».

Ønsker flere faste stillinger

Dag Andreas Foldvik har i lang tid varslet om mangel på intensivsykepleiere. Han ønsker seg flere faste stillinger, slik at avdelingene ikke skal være så avhengig av å bruke vikarer.

– Har det ført til noe?

– Nei.

Han trekker også frem et annet aspekt: Takten nye intensivsykepleiere utdannes i.

– Det er for få lønnede utdanningsstillinger, sier han.

– Mange av mine fast ansatte sykepleiere er mellom 58 og 62 år, med mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62. 

Det betyr at det vil bli behov for ganske mange flere intensivsykepleiere i løpet av få år. 

– Nå holder vi oss flytende, og det vil vi klare en stund. Men jeg tror vi hadde klart det lenger, dersom vi visste at det kom friske midler eller flere nye intensivsykepleiere.

– Ja, det er så ille

Paula Lykke, som leder landsgruppen av intensivsykepleierne, sier mangelen på intensivsykepleiere er noe de har påpekt lenge.

– Men det er akkurat som det ikke ble notert noe sted, sier hun.

– Vi får spørsmål om det er så ille som vi sier. Ja, det er det, sier Paula Lykke.