fbpx – Etikken i helsetjenestene er på vikende front Hopp til hovedinnhold

– Etikken i helsetjenestene er på vikende front

EN VEIVISER: Etikken viser vei. Den er kompasset. I helsetjenestene er vi et team rundt pasienten. Det fordrer at vi sammen studerer kompasset og blir enige om den beste veien, skriver lederen for Rådet for sykepleieetikk. Illustrasjon: Mostphotos

Vi behøver ikke flere ord fra myndighetene om kvalitetsforbedringer. Vi trenger rom til å handle, skriver Mildrid Haugrønning Søndbø.

Når usikkerheten om egen framtid er et faktum, kan pasientens møte med helsepersonell sette dype spor.

I en sårbar situasjon er nettopp disse møtene ofte skjellsettende for mestring, trygghet og hjelp til å gi styrke og håp for dagene som ligger foran. Det er helt vesentlig at pasienten møter både faglig kompetanse og omsorg.

I våre yrkesetiske retningslinjer i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er det klart definert at «sykepleieren understøtter håp, mestring og livsmot hos pasienten» og «sykepleieren ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg.»

Dette er hva som skiller vårt yrke fra de fleste andre. Premissene for om en revisor eller rørlegger skal gjøre en god jobb, avhenger som oftest bare av deres dyktighet. Om sykepleieren skal utøve god pasientbehandling, er kompetansen en viktig faktor, men like viktig er pasientens opplevelse av omsorg. I dette skjæringspunktet skapes tillit.

Det er mye som kan gå galt om ikke etikken vinner plass.

Halvparten klager på hvordan tjenestene er utført

Hvert år kommer det en årsmelding fra Pasientombudet som avdekker klager som er kommet fra pasienter eller brukere. Ombudet arbeider for å ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet.

Det utbetales betydelige erstatningssummer hvert år. Dette er en melding jeg mener burde få mye større oppmerksomhet. Rapporten levner ingen tvil: det er rom for forbedringer. Noen av de samme forbedringsområdene kan vi lese om år etter år. 

Det finnes ingen unnskyldning for å være uhøflig, upålitelig eller lite omsorgsfull.

I årsmeldingen fra 2019 heter det: «Over halvparten av henvendelsene dreide seg om misnøye med selve utførelsen av tjenesten, som for eksempel forsinket diagnostisering, lite omsorgsfull behandling, spørsmål om feil behandling, pasientskade, samhandlingsvansker og svikt i pasientforløp, henvisninger som er mangelfulle eller forsinket, mangelfull informasjon, kommunikasjon og språkproblemer». Om vi tar for oss meldingen fra 2018, er det i stor grad de samme områdene som svikter.

Det er ingen tvil om at alle sykepleiere og andre som arbeider innen helse er fullt ut ansvarlig for utøvelse av sitt yrke. Det finnes ingen unnskyldning for å være uhøflig, upålitelig eller lite omsorgsfull.

Det er ledernes ansvar

Ledelsen i sykehus og kommunale helsetjenester har et betydelig ansvar. Spesialposter som intensiv, barneintensiv og operasjon har tradisjonelt gode opplæringsprosedyrer, mer tid til fag og større andel av hele stillinger. Poliklinikkene har et stort fortrinn da de ikke er åpne om natten. Det er utvilsomt døgnpostene som hjerte, ortopedi og lunge som bærer en altfor stor byrde med øyeblikkelig hjelp hele døgnet – for få senger og store utfordringer med å samle troppene.

Døgnpostene har ofte ikke like gode rutiner, prosedyrer eller opplæring. Det rammer både medarbeidere og pasienter. Her er det et stort forbedringspotensial som er helt kritisk å få på plass. 

Ingen leder kan drive forbedringsarbeid på områder som holdes skjult.

Et målrettet forbedringsarbeid må omfatte alle, og lederne må legge til rette for nettopp dette. Hensikten er at alle ansatte skal nås med det samme budskapet om forbedring, og alle må få mulighet til å delta.

Helsepersonell har en plikt til å melde fra i det vi kaller avvikssystemet når uhell eller nestenuhell har skjedd. Dette er av stor betydning for alle parter, og avvik som gjelder arbeidsmiljøet er også svært betydningsfullt. Ingen leder kan drive forbedringsarbeid på områder som holdes skjult.

Vi er fullbooket

Vi behøver ikke flere ord fra myndighetene om kvalitetsforbedringer, stortingsmeldinger om samme emnet, retningslinjer og nye maler på oppfølgingsplaner. Vi er helt fullbooket.

Sykepleiere og helsefagarbeidere behøver fulle stillinger fordi det skaper kontinuitet. Det må settes av tid til tverrfaglig kommunikasjon, kompetanseheving, forbedringsarbeid og etisk refleksjon.

Vi behøver ledere som gir tydelige signaler til omverdenen om dette er umulig av budsjettmessige årsaker eller andre forhold.

Faget i front

I Norsk Sykepleierforbund har vår forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen gått til valg på «med faget i front». Det er nettopp det perspektivet som først og fremst må dominere i tiden som ligger foran, og som jeg håper alle sykepleiere kan hegne om. 

Etikken rager over alt.

Som sykepleiere har vi et samfunnsoppdrag, og etikken rager over alt. Den er selve grunnlaget for vår utøvelse av god sykepleie. Vi har ingen plikt til å utføre eller hoppe over oppgaver som bryter med de yrkesetiske retningslinjer.

Om det skjer, er det er stort etisk dilemma som bør fremmes for Rådet for sykepleieetikk. Vårt mandat er å være en ressurs for alle som har et etisk dilemma knyttet til helsetjenestene, og vi svarer på alle henvendelser vi mottar. Vi bidrar også i det offentlige rom med kronikker og bidrag eller undervisning. Alt for å gi etikken sin rettmessige plass.

Hva er de beste valgene?

Etiske refleksjonsgrupper bør ha sin naturlige plass i alle enheter med pasienter. Hva er det beste for pasienten? Hvilke valg er til det beste? Det kan også gis rom for å diskutere etiske problemstillinger i organiseringen av arbeidet. Hva innebærer etiske beslutninger?

K. E. Løgstrup, den danske teologen og filosofen, hevder at etikken vokser frem i samtalen og i ulike møter mellom mennesker. «Vi har alltid noe av den andres liv i våre hender» er Løgstrups konklusjon. Det understreker alvoret. Det er de menneskelige faktorer i møte med pasienten som gjelder.

Etikken er kompasset

Så tilbake til mitt spørsmål; hvorfor er etikk så viktig? Etikken viser vei. Den er kompasset. I helsetjenestene er vi et team rundt pasienten. Det fordrer at vi sammen studerer kompasset og blir enige om den beste veien.

Myndighetene har klare krav om å gi likeverdige, omsorgsfulle og faglig forsvarlige tjenester, uansett hvem du er eller hvor du bor. Dette er en målsetting som bygger på en god etisk tenkning.

De yrkesetiske retningslinjene våre sier det klart: «Sykepleie har sitt etiske fundament i sykepleiens grunnlag og yrkesetiske retningslinjer, og sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig.».

Vi har ordene. Vi behøver bare mulighet for handling i alle deler av helsetjenestene.

Innspillet ble først publisert på Forskersonen.no.

Les også:

Vi behøver et verdiskifte

Bildet viser en tegning av en sykepleier i sykehuskorridoren
ET SPØRSMÅL OM ETIKK: Det gir oss som sykepleiere en dårlig følelse å ønske pasienten velkommen med et tilbud om korridorplass, skriver Haugrønning Søndbø. Illustrasjon: Victoria Husby

Sykepleiere har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig, skriver innleggsforfatteren.

Med nytt år, ny sykehustale og endringer i det politiske landskapet er det betimelig å tenke litt høyt rundt verdier. Men først – hva er egentlig en verdi?

Enkelt forklart kan vi si at det som betyr mye for deg eller meg er en verdi. Når virksomheter meisler ut nye mål, strategier og handlingsplaner er det derfor viktig å være enige om de verdiene som skal prege organisasjonen. Ikke minst bør man tenke på de etiske retningslinjene som et moralskt kompass.

Etikk vs. økonomi

I september 2019 skrev Dagens Medisin at det ble registrert over 16 000 korridorpasienter på norske sykehus de tre første månedene i 2019. Det gir oss som sykepleiere en dårlig følelse å ønske pasienten velkommen med et tilbud om korridorplass. For økonomer og logistikere kan det virke som om det bare er tall blant mange andre tall.

Ifølge et innlegg i Dagsavisen i juli 2019 har antall somatiske senger i Norge blitt sterkt redusert de siste årene og er nå betydelig lavere i Norge (3,3 senger per 1000 innbygger) enn gjennomsnittet i OECD-land (4,9 senger per 1000 innbygger). I sykehus teller man antall senger på korridor klokken 07.00 på morgenen. I realiteten er antall korridorpasienter langt høyere. Om tellingen hadde blitt gjennomført klokken 14.00 hver dag, hadde statistikken vært enda mer dyster.

Hyppige lovbrudd

Enhver virksomhet må løse sine lovpålagte oppgaver, ellers blir det som regel kroken på døra. På de avdelinger som har korridorpasienter er det sannsynligvis hyppige lovbrudd. Det kan synes som om problemet rommer en vesentlig dissonans mellom øverste ledelse, deres forslag og hva fagfolk med skoene på måtte mene. Sykehus er en spesialistorganisasjon, og da er det en håpløs strategi å plassere pasienter hvor som helst. 

Styrene følger ikke opp utfordringene systematisk.

Styrene for sykehusene ble sett i kortene i 2018. Da ble det foretatt en undersøkelse rundt kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene. Funnene var nedslående. Det viste seg at styrene ikke fulgte opp utfordringene systematisk, og de ivaretok ikke godt nok sitt ansvar med å påse at styringssystemene fungerte. Det virker til at økonomi og rapporter troner øverst.

Har et personlig ansvar

I flere år har helseministeren hatt en nullvisjon angående korridorpasienter. Likevel får det ingen konsekvenser når dette ikke følges. Det er sykehusets øverste ledelse som bærer ansvaret for organiseringen. Det er ikke en god løsningen å skrive ut pasientene tidligere til kommunehelsetjenesten om man ikke har nok sengeplasser. 

I kapittel 1.3 i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere vises det til at sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. Det er viktig å huske dette når pasienter må få bekken på korridor, når legevisitt blir gjennomført og ikke minst når pasientene skal sove med lysarmaturer som aldri tar kvelden.

Trenger et verdiskifte

Et verdiskifte vil innebære et bytte av autoritet. Hvilke argumenter skal veie tyngst? Det er helt innlysende at økonomer og statistikere er uunnværlige for driften av helsetjenestene, men de må plasseres litt bak i båten.

Ledere som har det etiske og faglige blikket for god kvalitet i pasientbehandlingen, verdsetter kompetanse, krever etisk refleksjon i medarbeidergruppene og fremmer god medvirkning må sitte ved roret. Dette er komponenter som bør vinne frem i en ledelsesstruktur. Helsetjenestene lider om ikke dette preger organisasjonen.

Sykepleiere bør makte å stå i jobben til de når pensjonsalder.

Sykepleiere bør makte å stå i jobben til de når pensjonsalder, og det må være en god balanse mellom oppgaver og ressurser. Med andre ord må dem med skoene på lyttes til på ordentlig. Om vi ser på de medarbeiderundersøkelsene som er gjennomført de siste årene, Arbeidstilsynets ulike tilsyn og Sintef sin undersøkelse angående sammenhengen mellom sykefravær og arbeidsforhold blant sykepleiere, er det ufattelig mye å ta tak i. 

Vi behøver klokskap

Vi behøver klokskap og ledere som ser i riktig retning. Kjære ledere; det er ikke illojalt å stå på de svakes side. Helsevesenet er til for pasientene – og de må ivaretas. Framover er det varslet en krise med snart 6000 ubesatte sykepleierstillinger.

God og trygg pasientbehandling er avhengig av kompetanse og kontinuitet. Bent Høie meddelte noen kloke tanker i sin sykehustale 14. januar. Han tok utgangspunkt i medarbeiderundersøkelsen ForBedring. Det er oppløftende om vi kan ha forventninger til ham som helseminister også når det gjelder arbeidsforhold i helsetjenestene. 

Jeg har ikke oversikt over forbedringsresultatene på de ulike sykehusene for 2019, men det er lett å sjekke ut om korridorpasienter gjør noe med arbeidsbelastningen og stabiliteten i de seksjoner dette er et problem. Det er å håpe at ledere på alle nivå er interessert nok.