fbpx Vi er godt kjent med språkutfordringer i praksis Hopp til hovedinnhold

Stemmen fra praksis Vi er godt kjent med språkutfordringer i praksis

En gamel dame som sitter i en stol og holder en pleier i hånden.
KULTURELL FORSTÅELSE: Det tar tid å utvikle et felles nonverbalt språk, og det går ikke an å bruke tolk i den daglige oppfølgingen av brukerne. Illustrasjonsfoto: Mostphoto

Flere av våre brukere forstår svært lite norsk. Derfor er det en stor fordel at jeg har vært på utveksling i en annen kultur, skriver Synne Tonil D. Bussesund.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Hovland og Johannessen har forsket på hvordan sykepleierstudenter utviklet kulturell kompetanse mens de var på utveksling i Tanzania. Språklige utfordringer er et av temaene i forskningsartikkelen deres: Sykepleierstudenter utvikler kulturell kompetanse på utveksling i Tanzania.

Jeg jobber i enhet Helse og hverdagsmestring i bydel Gamle Oslo og har selv vært et halvt år på utveksling på Cuba i løpet av studietiden min. Ifølge Statistisk sentralbyrå er Oslo en by der 33,36 prosent av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Det er viktig med åpenhet for kulturelle forskjeller på mitt arbeidssted.

Hos oss er vi godt kjent med språkutfordringer i praksis. Vi har flere brukere med ingen eller svært dårlige norskkunnskaper som vi er innom flere ganger om dagen, tidvis for å følge opp relativt avanserte medisinske prosedyrer.

Vi bruker tolk ved behov, men det sier seg selv at vi ikke kan bruke tolk i den daglige oppfølgingen av brukerne. Det er en spesiell situasjon å være i hjemmet til noen du ikke har et felles språk med, særlig når du har et medisinsk ansvar. Det tar tid å utvikle et felles nonverbalt språk, men min erfaring er at det er en enorm fordel å ha vært i liknende situasjoner tidligere.

Det er en spesiell situasjon å være i hjemmet til noen du ikke har et felles språk med.

Det er viktig at Hovland og Johannessen har forsket på utviklingen av sykepleierstudenters kulturelle forståelse, og det er interessant å se hvordan studentene som har vært på utveksling, har utviklet en slik kompetanse.

Det sykepleierstudenter lærer når de møter en annen kultur på nært hold og får muligheten til å forstå denne kulturen bedre, håper jeg de tar med seg videre inn i praksis. Jeg ønsker meg enda mer forskning på sykepleieres og studenters kulturelle forståelse og utviklingen av slik forståelse.

Forskerne påpeker hvor viktig det er at kulturaspektet er et gjennomgående tema i utdanningen. Det synes jeg er svært positivt. Det vil alltid være slik at de færreste kommer til å dra på utveksling eller bo i andre kulturer over lengre perioder.

Denne forskningsartikkelen påpeker at man utvikler kulturell kompetanse i hovedsak dersom man har et ønske om å utvikle den. Det er grunn til å anta at dette ønsket er mer uttalt hos dem som velger å dra på en slik type utveksling. Det er derfor viktig at vi finner gode måter vi kan utvikle sykepleiere på, slik at de får en god kulturell forståelse også når de bare er hjemme.

Related research article:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.