– Forhandlinger er vår hovedvei

Hovedoppgjøret i lønnsforhandlingene for sykepleierne i 2020-forhandlingene endte natt til sjuende januar i et meklingsrom. I en tid som er milevis unna normalitet, er vanlige prosedyrer vanskelig å følge.

Norsk Sykepleierforbund valgte likevel å benytte de vanlige kampmidlene i lønnsforhandlinger og mobiliserte for en streik selv i koronatiden. Akkurat som fastleger gjennomførte for ikke lenge siden. Hvorfor sitter vi nå med en meklingsløsning som de fleste av oss er misfornøyd med?

Kommunal smalgang

Hovedoppgjøret skulle vært en oppfølger av mellomoppgjøret i 2019 hvor sykepleiere fikk en nødvendig lønnsmessig korreksjon. Det var avgjørende å hindre at sentrale samfunnsmessige institusjoner – og i særlig grad den kommunale helsetjenesten – klappet sammen. Koronapandemien endret forhandlingstidspunkt, og den endret kommunenes egne muligheter til å prioritere som planlagt. 

Bakteppet for det hele er altså en regjering som, ifølge, KS har svekket kommunenes økonomiske muligheter. Lavere inntekter og flere overførte nasjonale oppgaver, særlig innen helsevesenet, bidrar til kommunal smalgang. Historisk treffer slike nedganger sånne som oss. Vi må endre dette!

Ord er makt

Vi er ikke utgiftsposter som kan kuttes for å sikre kommunale budsjett. Vi – sykepleierne i den kommunale helsetjenesten – er en vesentlig del av nasjonens felles forsikring.

Et offentlig helsevesen, med en fungerende kommunal sykepleiertjeneste, er beviselig en av de avgjørende faktorene for norsk suksess i håndteringen av korona. Dette både forventer vi og behøver vi anerkjennelse for. Lønnsmessig. Vi fikk den ikke nå, og vi vet hvorfor. Frontfagsmodellen hindrer rekruttering og økt kompetanse i helsevesenet. Men ord er makt!

Starten kom i den felles protokollteksten fra meklinga 7. januar 2021 hvor det står: «Mangel på sykepleierkompetanse i kommunene er et alvorlig hinder for innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester. Sykepleiere er den yrkesgruppen i kommunal sektor som det er mest krevende å rekruttere. Partene er enige om at dette legges til grunn for mellomoppgjøret 2021. Godtgjørelser for sykepleiere som er praksisveiledere. Flere kan ta videreutdanning med full lønn.»

Vi hører

Selv har jeg, som medlem av NSFs forbundsstyre fra 2015, vært med på å sende KS-oppgjør i Unio til uravstemning hos våre medlemmer hele to ganger. Fordi det har vært nødvendig å høre medlemmenes mening. Som hovedtillitsvalgt i flere store byer, har jeg stått i det. Jeg har sagt det høyt og vet hvor lite populært det kan være.

Så, Elin Fiske, jeg takker deg for ditt innspill i Sykepleien «Ble vi lurt?». Jeg vet du setter ord på det mange tenker. Jeg vil at alle skal vite at dette er blant grunnene til at et samlet forbundsstyre valgte å sende oppgjøret til uravstemning. Som dere vet, er det et altfor dårlig resultat for sykepleiere i kommunene som også forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen omtaler som vår førstelinje.

Jeg vet at spørsmålene du stiller krever svar, og vi har stilt dem til arbeidsgiver. Dagens forbundsstyre vedtok i høst ingen økning i medlemskontingenten, samt å være tydelig på at «Faget i Front» skal prege alle våre forhandlinger på alle nivå. Vi hører. Arbeidsgiver overhører.

Jeg kjenner mange av våre tillitsvalgte og vet også av egen erfaring hvor viktig et fungerende tillitsapparat i arbeidslivet er. For partenes kontakt med hverandre er slikt avgjørende. Lokale avtaler gir presis og treffsikker effekt. Sentrale avtaler skal gi rammer og retning, samt lønn. I denne meklingen, med tidenes smaleste handlingsrom, er de verbale føringene derfor viktige.

Vi står på

Dere som følger med, vet at vi ikke gir oss. Dere vet at vi har håndtert NSFs utfordringer i en pandemi som har endret deler av spillereglene og alle planlagte frister og handlingsplaner. Slikt påvirker og gir en fordel til dem som vil at alt til slutt skal fortsette som før.

NSFs styre er tydelige på at vi skal ta alle midler i bruk for en mer rettferdig og klokere bruk av helsekroner. Investering i sykepleiere er blant dette. 2020 har vist alle at det betyr en sammenhengende og bærekraftig kommunal sykepleiertjeneste.

Noen ganger er veien til målet belagt med torner og knust glass, men offentlig sektor må investere i kompetanse.