fbpx – Vet samfunnet å verdsette innsatsen? Hopp til hovedinnhold

– Vet samfunnet å verdsette innsatsen?

DYSTER FREMTIDSUTSIKT: – Det er stor mangel på sykepleiere og ikke minst trenger vi dem med spesialkompetanse. Vi går en dyster fremtid i møte om det ikke nå utvises større politisk vilje og handlekraft, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Skal Norge fortsatt ha verdens beste helsevesen må vi ta bedre vare på de ansatte. Sykepleiere, for eksempel, skriver Rune Langnes.                                                  

I VG 6. september beskriver sykepleier Renee Rokstad ved Oslo universitetssykehus (OUS) en alarmerende utvikling. Hun mener arbeidsforholdene for sykepleiere er forverret de siste årene. Situasjonen er så ille at det rett og slett kan gå utover pasientsikkerheten. Hun er langt ifra den første som sier ifra. Men hva skjer?

Må ikke underslå kompetansen

Det er en kjensgjerning at tidspress og manglende ressurser kan gå utover fagligheten. Resultatet blir – ikke sjelden – utbrente helsearbeidere. Derfra kan veien være kort til sykemelding. En yrkesrolle kan være sammensatt. Ikke minst gjelder det for helserelaterte yrker.

Du skal yte, takle stort tidspress, holde deg faglig oppdatert, forholde deg til ofte nye arbeidsoppgaver og samtidig ivareta den menneskelige siden overfor pasientene. Mennesker trenger andre mennesker. Nettopp innen helsevesenet skal vi ikke underslå den kompetansen det er å se, støtte og forstå dem man jobber med.

Styres av stramme budsjetter

Byråkratene som forvalter stor makt og innflytelse i helseforetakene, sitter langt fra helsearbeidere som kjenner virkeligheten nært på kroppen. Sykepleiere som daglig ser, og kjenner, konsekvensene av for lav bemanning. De som kjenner den dårlige samvittigheten når det er for lite av det meste.

Man risikerer at kompetente fagfolk ramler ut av arbeidslivet.

Dette skyldes at politikken som føres i hovedsak styres av stramme budsjett. Det resulterer i en «skrivebords-politikk» hvor det ofte kreves at den enkelte helsearbeider må yte mer. Man risikerer at kompetente fagfolk ramler ut av arbeidslivet. Eller velger seg bort fra yrket. 

Regnestykket går ikke opp

Siden 1980-tallet har det vært en systematisk nedskjæring på antallet sengeplasser ved sykehusene. Det sier seg selv at en slik politikk gjør oss mer sårbare ved eksempelvis en pandemi. Samtidig som det i arbeidshverdagen til sykepleierne skapes stort trykk på avdelingene. Det kan være små marginer å gå på i utgangspunktet.

Jeg tror det er et regnestykke mange føler ikke alltid går opp. Og en evig spiral hvor dårlig samvittighet gnager overfor dem man skal hjelpe. Det kan være krevende å være hjelper. Pasienter og deres pårørende har en grunnleggende forventning om hjelp. Uansett sykdomsbilde. Det forventes gjerne at sykepleieren har en kur for å lindre eller helbrede. I beste fall går det slik. I verste fall ikke.

Avhengig av tilstrekkelig med sykepleiere

Det er stor mangel på sykepleiere. Ikke minst dem med spesialkompetanse. Og vi går en dyster fremtid i møte om det ikke nå utvises større politisk vilje og handlekraft. I verste fall vil det mangle 25 000 årsverk i 2030, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Men det finnes grep. Noe som kan innebære å gjøre yrket mer attraktivt. Faktorer som lønn, diverse tillegg, arbeidsvilkår, tilstrekkelig bemanning, stillingsprosent og gode muligheter for etterutdanning kan være avgjørende i så måte.

Er det slik et moderne helsevesen skal drives?

Den enkelte helsearbeider må føle seg verdsatt. Innen psykiatrien har det vært en betenkelig utvikling hvor fagpersonell erstattes med mye ekstravakter uten noen helsefaglig utdanning eller bakgrunn. Det er grunn til å spørre: Er det slik et moderne helsevesen skal drives?

Samtidig ble pandemien som rammet landet en alvorlig vekker. Samfunnet er helt avhengig av tilstrekkelig med sykepleiere. Helsebyråkratene ser det nok nå. Men hva når virusutbruddet dør hen? Vil da debatten om Helse-Norge lide samme skjebne? 

Les også:

Fra koronakrise til hverdag: – Hvor går vi nå?

ONE SHOT: Det kan hende vi bare får en «one shot» og at muligheten som ligger foran oss nå kommer «once in a lifetime», skriver forbundslederen i NSF. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Jeg hører ofte på Eminems «Lose yourself» når jeg jogger. Teksten minner meg på mulighetene som må gripes. Koronakrisen gir utrygghet, men også muligheter. La oss «capture it» og benytte muligheten, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

 

«Look, if you had
One shot
Or one opportunity
To seize everything you ever wanted
In one moment
Would you capture it
Or just let it slip? »

 

Eminem

Kriser krever raske beslutninger. Det er ikke gitt at alle er enige om hvilken retning endringene etter koronakrisen bør ta, eller på hvilken måte. Interessemotsetninger og forskjeller i virkelighetsoppfatning kommer til syne og kan skape konflikter.

Representanter for industri og næringsliv argumenter for nulloppgjør for alle grupper og ingen endringer i hovedtariffavtalen. Noen mener offentlig sektor må slankes fordi verdiskaping kun skjer i privat sektor.

Ikke dimensjonert for utfordringene

Vi ser arbeidsgivere som benytter de utvidede fullmaktene de har fått under krisen til å fastsette turnuser med forkortet hviletid mellom vakter, svært lange vakter, svært kort varslingsfrist og utvidet overtid – også der det ikke finnes en eneste pasient med koronasmitte. Vi opplever helseforetak som iverksetter kortvarig opplæring av helsepersonell til å jobbe med svært syke intensivpasienter.

Avhengigheten mellom offentlig og privat sektor skulle med andre ord være klinkende klar!

Realiteten er at Norge måtte stenges ned fordi vi har en helsetjeneste som ikke er tilstrekkelig dimensjonert. Ikke dimensjonert til å håndtere de vanlige utfordringene helsetjenestene er satt til å løse, og i hvert fall ikke dimensjonert for å håndtere en pandemi. Avhengigheten mellom offentlig og privat sektor skulle med andre ord være klinkende klar!

Vi må hindre kollaps

Norsk Sykepleierforbund vil være en partner og pådriver for å unngå at vi kommer i liknende situasjoner igjen. Samtidig må vi unngå at landets helsetjenester kollapser av stadig økte oppgaver, økende problemer med å rekruttere og beholde kompetanse og en kritisk underfinansiering.

Norge må investere mer i helsesektoren – i helseteknologi, bygg og livsnødvendig kompetanse – og det vil lønne seg for samfunnet. Politikere må ta de nødvendige prioriteringsdebattene, iverksette kraftige tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse, øke bevilgningene til helsetjenestene, ta organisering og ledelse av helsetjenesten på alvor og arbeide for gode samhandlingsløsninger mellom nivåene i helsetjenesten og mellom profesjoner.

Et sterkt og velfungerende trepartssamarbeid er et av de viktigste redskapene vi har for å lykkes.

Andre langsiktige tiltak, som vil komme pasient, helsetjenestene og næringsliv til gode, må vi initiere i gode diskusjonsarenaer. Et sterkt og velfungerende trepartssamarbeid er et av de viktigste redskapene vi har for å lykkes.

Vi er og skal være vaktbikkje

Gjentatte ganger har jeg møtt på personer som mener fagforeninger hindrer nødvendig utvikling og endring. Jeg bruker å minne om at bremser også er nødvendig utstyr.

Norsk Sykepleierforbund er og skal være «vaktbikkje» mot endringer som truer pasient, pårørende og kvalitet på helsetjenestene, eller ansattes opparbeidede rettigheter og sykepleierens faglige ansvar og autonomi.

I langt flere tilfeller bidrar fagforeningene med nødvendig kraft og smurning til maskineriet gjennom viktig kompetanse, ideer og forankring i endringer. Endringene må bidra til å sikre kvalitet i tjenestene, et godt arbeidsmiljø og et samfunn som er godt å fødes inn i og hvor livet får en verdig utgang.

Det er gjennom dialog, felles forståelse, tillit og samarbeid vi finner de beste løsningene som får oppslutning blant de ansatte.

Krisen byr også på muligheter

Om vi sammen skal skape en framtid med mening, så avhenger det av mange faktorer, men en faktor alle er enige om er at vi trenger flere sykepleiere og spesialsykepleiere. Kommunene beskriver at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere.

Riksrevisjonens rapport anno 2019 skriver: «Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er stillingstyper som er viktige for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester.»

Hovedfunnene i rapporten omhandlet enorme utfordringer knyttet til å rekruttere nettopp disse yrkesgruppene, og at disse utfordringene påvirket hvordan ansatte opplever kvaliteten på pasientbehandlingen. Rapporten konkluderte med alvorlig kritikk av helseforetakene på grunn av bemanningsutfordringene på sykepleiersiden.

Ikke la muligheten glippe, ta tak!

Koronakrisen er her og den gir oss som samfunn krevende situasjoner, men også muligheter. Det kan hende vi bare får en «one shot» og at muligheten som ligger foran oss nå kommer «once in a lifetime». Ikke la muligheten glippe, ta tak!