fbpx Lønnsoppgjøret: – Jeg er drittlei av å bli tatt for gitt Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: – Jeg er drittlei av å bli tatt for gitt

IKKE FORNØYD: Sykepleiere tilhører et yrke som sliter med rekruttering og frafall enda oppgavene øker i antall og antall personer til å utføre dem minsker. Hva med å lønne oss skikkelig? skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonfoto: Mostphotos

– Hva tenker du på? spør Facebook. Jo det skal jeg fortelle deg! Jeg tenker på det latterlig lave lønnsoppgjøret, skriver akuttsykepleier Marit Broch.

Vi sykepleiere har stått i sentrum av koronakaoset dag inn og dag ut siden mars. Og siden vi er sykepleiere, og det har vært stort behov for vår kompetanse, fikk vi også forbud mot å forlate landet i en periode. Vi har vært ansett som så viktige for samfunnet at til og med barnehagene har holdt åpent for våre barn enda de har vært lukket for alle andre.

Får ikke smusstillegg

Vi spriter oss så mye på jobb at neglene våre sprekker og huden flasser av. Vi prioriteres ved koronatesting slik at vi raskt kan settes i arbeid igjen (og for å unngå og smitte andre). Vi har måttet flytte eller avlyse ferier fordi jobben har trengt oss. Og vi har knapt hatt tid til å drikke, spise eller gå på toalettet i arbeidstiden på måneder.

Vi får gnagsår av hyppig bruk av smittevernutstyr, og vi blir hese av time, etter time, etter time med telefonsamtaler om korona. Jobben oppfatter vi som vårt andre hjem. Vi tørker opp og håndterer alle former for kroppsvæske med de smittestoffer og ubehageligheter det medfører uten fem øre i smusstillegg. Vi oppsøker situasjoner der andre trekker seg unna, og vi utsettes for trusler og vold på arbeidsplassen uten risikotillegg.

Vi er ikke en del av dugnaden

Vi – som er mangelvare i samfunnet – jobber ufrivillig deltid. Sykepleiere tilhører et yrke som sliter med rekruttering og frafall enda oppgavene øker i antall og antall personer til å utføre dem minsker.

Mens andre har fri – jul, påske, 17. mai, netter og helger – stiller vi på jobb. Vi har valgt sykepleieryrket fordi det er en meningsfull jobb, fordi vi vil jobbe med mennesker og fordi vi vil være til nytte. 

Vi er sinte og skuffet.

Nå har vi fått hele 1400–1900 kroner i lønnstillegg fordelt på et år, og vi kan ikke streike uten at det kjapt blir tvungen lønnsnemnd fordi samfunnet er helt avhengige av oss …

Vi er ikke en del av en dugnad. Vi er ikke fornøyd. Og vi er sinte, skuffet og drittlei av å bli tatt for gitt.

Hva med å belønne oss?

Hva om alle sykepleiere – med ufrivillige deltidsstillinger – kun jobber sin faste deltid og ikke påtar seg ekstravakter? Hva da? Hva om vi skrur av telefonen etter jobb og først skrur den på igjen når vi kommer tilbake på jobb? Hvem skal da bemanne det norske helsevesenet?

Hvorfor gjør vi det bare ikke – skrur av telefonen? Fordi vi har en samvittighet. 

Vi har samvittigheten overfor pasienter og kolleger, og det brukes mot oss hele tiden. Og så lurer myndighetene på hva de skal gjøre for å rekruttere flere sykepleiere og hindre frafall i yrket? Jo da, vi har selv valgt sykepleieryrket. Og jo, vi er heldig som har en jobb … eller vent litt nei … vi er ikke heldige fordi vi har en jobb å gå til. Vi har tatt et bevisst valg med tanke på utdannelse og spesialisering som har ført frem til et yrke hvor der det alltid er behov for folk. Derfor har vi en jobb!

Hva med å belønne oss med noe annet enn applaus og lovord? Hva med å belønne oss skikkelig?

Det er dette jeg tenker på akkurat nå.

Innlegget ble først publisert på innleggsforfatterens Facebook-side.

Les også:

Lønnsoppgjøret: – Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine

FORSKREKKET: Jeg holdt på å svelge snusen i forskrekkelse da jeg oppdaget resultatet av årets lønnsoppgjør. Jeg kunne ikke annet enn å le, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Jeg er svært bekymret for at årets lønnsoppgjør fører til at sykepleiermangelen vil vokse. Vi må slutte å bare tenke på å rekruttere. Vi må også beholde sykepleiere, skriver Martin Solbjørg.

Jeg våknet tidlig på onsdag og scrollet nedover Facebook. Det er noe jeg forøvrig gjør hver morgen. Jeg stoppet ved en av sakene Norsk Sykepleierforbund hadde lagt ut: «Enighet i lønnsoppgjøret i KS». Spent klikket jeg meg inn for å lese videre.

Da jeg så lønnstabellen, ble jeg så forskrekket at jeg holdt på å svelge snusen jeg hadde under leppa. Ett tusen sekshundre kroner? Og det i år? Jeg tok på meg brillene. Så begynte jeg å le. Alternativet var å grine av skuffelse.

Det skulle vært vårt år

2020 er sykepleiernes og jordmødrenes år. Det er 200 år siden Florence Nightingale ble født – damen som etablerte den moderne sykepleien, hun som satt hygiene i sykepleien i førersetet.

I år ble verden rammet av en nasjonal pandemi. Sykepleiere i alle ledd av helsetjenesten har stått samlet for å utføre samfunnsoppdraget vårt. Når Norge stengte ned, så gikk vi på jobb. Det ble også skrevet under på avtaler som gjorde at arbeidsgivere kunne bruke oss mer fleksibelt.

Vi stiller opp, og vi omstiller oss

I starten av pandemien var det usikkert hva vi forholdt oss til. Stemningen på jobb var til å ta og føle på. Hva om vi fikk viruset inn på avdelingen? Var det nok smittevernutstyr? Hva om jeg var asymptomatisk smittet? Ville vi ta med oss smitten hjem?

Vi skal kunne omstille oss på sekunder om situasjonen tilsier det.

Mange kolleger var syke eller i karantene på grunn av ordinære forkjølelser. Nye karanteneregler kom daglig. Vi byttet vakter og tettet hull i turnus. For det er det vi gjør! Vi stiller opp for arbeidsplassen, kolleger og pasienter. Sykepleiere er omstillingsdyktige. Vi skal kunne omstille oss på sekunder om situasjonen tilsier det.

Det mangler sykepleiere

Å stå i frontlinjen av en pandemi krever kloke hoder, kompetente sykepleiere og et godt klinisk blikk uavhengig om du jobber på intensiv, i akuttmottak eller i hjemmesykepleien.

Raskt meldte spørsmålet seg: Var det nok sykepleiere i Norge til å ta seg av alle syke i et worst-case scenario? Kampanjer ble lansert hvor helsepersonell utenfor yrket ble bedt om å melde seg til tjeneste. For vi trengte den kompetansen vi kunne få tak.

Vi vet at vi i dag mangler om lag 5000 sykepleiere i Norge. Dessverre viser undersøkelser fra NSF at én av fem sykepleiere slutter i yrket etter få år. Lønnsnivået oppgis å være en av de viktigste årsakene til frafallet.

Jeg er svært bekymret

Jeg er svært bekymret for at årets lønnsoppgjør fører til at sykepleiermangelen vil vokse. Vi må slutte å bare tenke på rekruttering. Vi må også beholde sykepleiere. I en krise som denne, trengs det sykepleiere som har vært ute en vinternatt før. Sykepleiere som er faglig trygge og som kan stå fjellstøtt i sin kompetanse når det blåser som verst.

Jeg arbeider i kommunehelsetjenesten. For nyutdannede sykepleiere er denne delen av helsetjenesten den minst attraktive å arbeide i. Da hjelper et lavt lønnsnivå kontra sykehus på å rekruttere og beholde sykepleiere.

Sykepleierne har stått i front

Før årets lønnsoppgjør kom det klare signaler fra arbeidsgiver om at årets lønnsoppgjør ikke kom til å bli så bra som først antatt. Med tanke på antallet mennesker som er blitt permittert eller står uten jobb, kan man forstå det. Samtidig har sykepleierne i alle ledd av helsetjenesten gjort en stor innsats under pandemien.

Ansatte i hjemmesykepleien har reist hjem til brukere uten smittevernutstyr, og man aner ikke hvem som har vært innom tidligere.

Sykepleiere på sykehjem og KAD-avdelinger har tatt seg av koronasyke i kommunen. Sykepleiere i legevakt har tatt seg av mennesker med koronasymptomer. Og ansatte i hjemmesykepleien har reist hjem til brukere uten smittevernutstyr. Og man aner ikke hvem som har vært innom tidligere.

Resultatet bør vurderes

Forbundsledelsen gikk friskt ut og sa at de forventet et lønnsoppgjør som anerkjenner vår kompetanse, og streik var et virkemiddel de ikke kunne utelukke. Overraskelsen min var derfor stor når jeg leste at dette var et oppgjør de kunne være enige om. Heldigvis har jeg registrert at forbundsledelsen har gått ut og gitt uttrykk for sin skuffelse over lønnsoppgjøret. Og jeg både håper og tror at NSF ikke mener at lønnsoppgjøret anerkjenner vår kompetanse og innsats det siste halve året.

Personlig mener jeg resultatet hadde vært enklere å svelge om vi hadde stått samlet som organisasjon og sagt nei til oppgjøret. Etter min mening hadde vi da sendt et tydelig signal om at vi ikke er fornøyd med resultatet.

Håper på en grundig vurdering

For den vanlige, ordinære, sykepleieren er kanskje tallet på lønnsslippen det viktigste. Hvor mye har kjøpekraften min økt? Bare for moro skyld regnet på dette med to kolleger. Årets lønnsoppgjør rekker knapt nok til en utepils etter at skatten er trukket. Dét er ikke noe å rope hurra for. 

Jeg håper dere går for et «nei» eller en uravstemning.

Siden covid-19 utbruddet i begynnelsen av mars, har jeg og mine kolleger stått samlet. Statsministeren sa at vi hadde hennes og befolkningens tillit til at vi kunne gjøre jobben, og den tilliten har vi vist oss verdig. Jeg håper så inderlig at noen også tar kampen for mine kolleger i andre yrkesgrupper. Fordi også de fortjener mer enn de blir tilbudt.

Til alle dere som sitter i forbundsstyret: Jeg håper dere vurderer resultatet grundig. Og jeg håper dere går for et «nei» eller en uravstemning.