fbpx – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis Hopp til hovedinnhold

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis

Bildet er fra Hurdalsjøen psykiatriske sykehus og viser Åshild og programleder Helene Sandvig

Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland.

I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon.

Tematikken er kommentert av blant andre NRKpårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.

Vi trenger mer, ikke mindre, åpenhet om og dokumentasjon av helsepersonells praksis.

Etter min mening tar NRK-serien «Helene sjekker inn» opp flere viktige temaer, blant annet den omfattende forskrivningen av psykofarmaka til personer med ulike psykiske lidelser.

Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri».

Likestilling, diskriminering og menneskerettigheter

Brinchmann hevder at hun taler på vegne av sårbare mennesker, men hun gjør dem kanskje snarere en bjørnetjeneste. Vi trenger etter min mening mer, ikke mindre, åpenhet om og dokumentasjon av helsepersonells praksis.

Dette bør gjøres ved å stille krav til at det fremlegges skriftlig, uavhengig og kvalitetssikret dokumentasjon på langvarig nytteverdi versus skade i tråd med lovverket (1–3), men også bilde- og videoopptak, slik «Helene sjekker inn» er et eksempel på, bør inngå som en del av dokumentasjonsgrunnlaget.

Nylig avdekket dansk TV 2 grov omsorgssvikt ved to sykehjem i Aarhus og Randers. Metoden var opptak med skjult kamera (38–40). 

Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet brytes menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne systematisk, ofte og brutalt i Norge i dag (4, 5).

En bok anmeldt i Tidsskriftet for Den norske legeforening setter ord på den maktesløsheten som pårørende kan oppleve i sitt møte med helsevesenet (6): I forordet skriver forfatteren at hun opplever å bli «bundet på hender og føtter», i tillegg til å bli «fratatt sin handlekraft», og at hun opplever det som tortur å måtte se sitt barn gå til grunne i helsevesenet (7).

Pseudonymet «Utviklingshemmede familier» skriver i en kommentar i Tidsskrift for Norsk psykologforening blant annet at de opplever at «kommunen ‘eier’ deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket» (8).

Pasienten må sees som et menneske

Jeg er enig i det Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skriver i sin nylig avlagte rapport «Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern»: Kunnskap om medisiners effekt og farer må tas i bruk, og pasienten må sees som et menneske med sine ressurser, begrensninger og behov (9).

Da NRK i 2011 belyste denne problemstillingen, innrømmet Helsedirektoratet ved daværende assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog at feilmedisinering av psykisk utviklingshemmede er et stort problem, at dette er et av de virkelig alvorlige forholdene som det må gjøres noe med, og at mistrivsel og psykisk utviklingshemning gjerne blir feiltolket som psykisk lidelse (10, 11).

Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol.

Det som imidlertid har skjedd siden da, er at kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak.

Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger).

Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol.

Negative effekter av psykofarmaka

I en pressemelding fra British Medical Journal (BMJ) (12) og en studie fra samme tidsskrift (13) uttrykkes det bekymring for uheldig bruk av psykofarmaka hos mennesker med intellektuell funksjonshemning (utviklingshemning), og det vises til at over 70 prosent av alle resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.

Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt».

Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. 

Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre.

Når evidensen vakler 

I Tidsskriftet-artikkelen «Når evidensen vakler» (16) stilles spørsmålet om hva vi vil tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte.

Som kommentar til dette viser jeg til legemiddelloven § 4, hvor det er anført at et legemiddel ved normal bruk ikke skal ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt, og at legemiddelgodkjenninger (17–19) og retningslinjer (20–22) ikke sjelden har en bias som kan resultere i et stort antall unødvendige skader og dødsfall (se for eksempel 23, 24).

Det påpekes på lederplass i tidsskriftet BMJ at overdødeligheten blant sårbare personer i beste fall skyldes en unnlatelse av å handle på bevis, i verste fall en form for dødelig diskriminering (25), og at det ville være perverst dersom leger fortsatte å forskrive disse legemidlene (26).

25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.

Årsaken til at legemiddelkontrollen etter min mening svikter samfunnet, er at de ikke i stor nok grad tar hensyn til den inhabilitet og korrupsjon som indirekte påvirker godkjennelsesprosessen (27–28) av legemidlene, det vil si produkter som de selv ikke bare kontrollerer og godkjenner, men også (dessverre) overvåker den langsiktige sikkerheten for, uten å takle den korrupsjonen som florerer innen den globale legemiddelindustrien (29).

Det jeg her påstår, er godt dokumentert i Europa, USA og andre land (se for eksempel 27 og 29), men det er ingen grunn til å tro at det er bedre her hjemme, hvor omtrent 25 prosent av legene ikke ønsker å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien (30).

Problemet er kort sagt at legemidler som om mulig gjør mer skade enn nytte (31–34), ikke faktasjekkes, idet helsevesenet (ved for eksempel Helsedirektoratet) ofte ikke anerkjenner eller bruker ny forskning (35).

Sjefredaktøren i Tidsskriftet betegner retningslinjene som «et kaos» (36) og stiller spørsmålet: Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen?

Videoanalyser som metode

Som antydet over kan bilde- og videoanalyser gi dem som mangler en stemme, en visuell (eller «objektiv») «stemme».

Videoanalyser brukt som metode for å kartlegge reaksjonsmønsteret hos pasienter med demens og liknende, for å kunne forebygge blant annet unødvendig bruk av tvang, kan altså gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv (37).

Gro Hillestad Thune, som i 16 år var dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen, har uttalt at det går an å overdrive personvernet.

Jeg mener at lovverket for sårbare personer snarest bør endres, blant annet fordi pårørende ofte kan oppleve helsepersonells dokumentasjon som feilaktig, hvilket lett kan føre til unødvendige konflikter, slik det blant annet fremgår av de nylig publiserte videoopptakene gjort av dansk TV 2 nevnt over (38–40).

Referanser

1.         Thowsen SL, Overrein P. Psykisk syke mangler rettssikkerhet. Tidsskr Nor Legeforen. 2017;137:704. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar-og-debatt/psykisk-syke-mangler-rettssikkerhet-0 (nedlastet 06.08.2020).

2.         Reseland S. Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. Tidsskr Nor Legeforen. 19.03.2019. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2019/03/kommentar/bruk-av-antipsykotika-uten-samtykke-uriktig-rettsanvendelse (nedlastet 06.08.2020).

3.         Sivilombudsmannen. Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår. sivilombudsmannen.no. 21.01.2019. 2017/3156. Tilgjengelig fra: https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/fylkesmannens-vedtak-om-tvangsmedisinering-krav-om-stor-sannsynlighet-for-vesentlig-positiv-effekt-og-enkelte-andre-vilkar/ (nedlastet 06.08.2020).

4.         Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter. ldo.no. 19.10.2015. Tilgjengelig fra: https://www.ldo.no/en/arkiv/nyheitsarkiv/nyheiter-2015/bryter-funksjonshemmedes-menneskerettigheter/ (nedlastet 06.08.2020).

5.         Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). CRPD 2015. Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – et supplement til Norges første periodiske rapport. ldo.no. 2015. Tilgjengelig fra: https://www.ldo.no/globalassets/03_nyheter-og-fag/publikasjoner/crpd2015rapport.pdf (nedlastet 06.08.2020).

6.         Halmøy A. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Tidsskr Nor Legeforen. 2014;134:957. DOI: 10.4045/tidsskr.14.0269

7.             Lien L, Huus G, Morken G. Psykisk syke lever kortere [se kommentarer (8 stk.) til artikkelen]. Tidsskr Nor Legeforen. 2015;135:246–8. DOI: 10.4045/tidsskr.14.0831

8.         Utviklingshemmede familier. Menneskerettigheter for utviklingshemmede. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2010;47(3):254–6. Tilgjengelig fra: https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2010/03/menneskerettigheter-utviklingshemmede (nedlastet 06.08.2020).

9.         Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern. ukom.no. 19.06.2020. Tilgjengelig fra: https://www.ukom.no/forside/kontakt-og-presse/nyheter/mye-aa-laere-etter-uventet-doedsfall-i-psykisk-helsevern/ (nedlastet 06.08.2020).

10.       Oftedahl C, Oppedal M. – Han blei medisinert til døde. nrk.no. 13.11.2011. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/rogaland/_-han-blei-medisinert-til-dode-1.7869142 (nedlastet 06.08.2020).

11.       NRK. Dagsrevyen, innslag 11. 12.11.2011. nrk.no. Tilgjengelig fra: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201111/NNFA02111211/avspiller (nedlastet 06.08.2020).

12.       BMJ. The BMJ Press Release. bmj.com. 02.09.2015. Tilgjengelig fra: https://www.bmj.com/company/wp-content/uploads/2014/07/intell-disa-drugs.pdf (nedlastet 06.08.2020).

13.       Sheehan R, et al. Mental illness, challenging behaviour, and psychotropic drug prescribing in people with intellectual disability: UK population based cohort study. BMJ. 2015;351:h4326. DOI: 10.1136/bmj.h4326

14.       Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8. DOI: 10.1007/s00213-014-3729-5

15.       Seeman MV. Antipsychotics and physical attractiveness. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 oktober;5(3):142–6. DOI: Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21983498/ (nedlastet 06.08.2020).

16.       Nydal A. Når evidensen vakler. Tidsskr Nor Legeforen. 04.05.2020. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2020/05/legelivet/nar-evidensen-vakler (nedlastet 06.08.2020).

17.       Heneghan C. Are clinical drug trials more marketing than science? blogs.biomedcentral.co. 21.01.2016. Tilgjengelig fra: http://blogs.biomedcentral.com/on-medicine/2016/01/21/clinical-drug-trials-marketing-science/ (nedlastet 06.08.2020).

18.       Barbour V, et al. Characterisation of trials where marketing purposes have been influential in study design: a descriptive study. Trials. 2016;17:31. DOI: 10.1186/s13063-015-1107-1

19.       Piller C, You J. Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns. sciencemag.org. 05.07.2018. Tilgjengelig fra: https://www.sciencemag.org/news/2018/07/hidden-conflicts-pharma-payments-fda-advisers-after-drug-approvals-spark-ethical (nedlastet 06.08.2020).

20.       Dommerud T, Torset NS, Nipen K. Helsedirektoratet: Finnes ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem. aftenposten.no. 06.12.2019. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/pLOk0E/helsedirektoratet-finnes-ikke-nasjonale-retningslinjer-for-hvordan-an (nedlastet 06.08.2020).

21.       Aarre TF. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. aftenposten.no. 20.05.2019. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Vb5294/helsedirektoratet-feilinformerer-om-antipsykotiske-medikament-trond (nedlastet 06.08.2020).

22.       Brean A. Sviket. Tidsskr Nor Legeforen. 09.09.2019. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2019/09/minileder/sviket (nedlastet 06.08.2020).

23.       Reseland S. Fatale bivirkninger av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen. 2005;125:786. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2005/03/brev-til-redaktoren/fatale-bivirkninger-av-legemidler (nedlastet 06.08.2020).

24.       Reseland S. Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. Tidsskr Nor Legeforen. 2009;129:894. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2009/04/brev-til-redaktoren/dodsarsaksregisteret-har-darlig-kvalitet (nedlastet 06.08.2020).

25.       Thornicroft G. Editorials. Premature death among people with mental illness. BMJ. 2013;346:f2969. DOI: 10.1136/bmj.f2969

26.       Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour. BMJ. 2014;349:g4323. DOI: 10.1136/bmj.g4323

27.       Whitaker R, Cosgrove L. Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs. BMJ. 2015;350:h2953. DOI: 10.1136/bmj.h2953

28.       Piller C. FDA and NIH let clinical trial sponsors keep results secret and break the law. sciencemag.org. 13.01.2020. Tilgjengelig fra: https://www.sciencemag.org/news/2020/01/fda-and-nih-let-clinical-trial-sponsors-keep-results-secret-and-break-law (nedlastet 06.08.2020).

29.       Light DW, Lexchin J, Darrow JJ. Institutional corruption of pharmaceuticals and the myth of safe and effective drugs. The Journal of Law, Medicine & Ethics. 2013;41(3):590–600. DOI: 10.1111/jlme.12068

30.       Nilsen LB. Tre av fire leger sa ja til å offentliggjøre industri-honorar. dagensmedisin.no. 02.07.2020. Tilgjengelig fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/07/02/tre-av-fire-leger-sa-ja-til-offentliggjoring-av-industri-honorar/ (nedlastet 06.08.2020).

31.       Andrews PW, et al. Primum non nocere: an evolutionary analysis of whether antidepressants do more harm than good. Front Psychol. 2012 april;3:117. DOI: 10.3389/fpsyg.2012.00117

32.       Waksvik G. Tøff kamp for verdig behandling. Å være pårørende er som en reise full av opp- og nedturer. mentalhelse.no. 07.03.2019. Tilgjengelig fra: https://mentalhelse.no/aktuelt/sinn-og-samfunn/toff-kamp-for-verdig-behandling?fbclid=IwAR3bxWcwErsv-5h6idOY2BHxn8mXScBfazN-GyTbZWs_L0ze81NiohWdOTA (nedlastet 06.08.2020).

33.       Rebecca E, et al. Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis. CMAJ. 2010 desember;182(18):E834-8. DOI: 10.1503/cmaj.091442

34.       Norsk Helseinformatikk. Serotonergt syndrom. nhi.no. 28.03.2018. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/legemidler/serotonin-syndrom/ (nedlastet 06.08.2020).

35.       Christiansen A. Helsevesenet bruker ikke ny forskning. forskning.no. 02.01.2016. Tilgjengelig fra: https://forskning.no/alzheimer-helse-hjertet/helsevesenet-bruker-ikke-ny-forskning/448179 (nedlastet 06.08.2020).

36.       Brean A. Et kaos. Tidsskr Nor Legeforen. 2016;136:687. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2016/05/fra-redaktoren/et-kaos (nedlastet 06.08.2020).

37.       Hultgreen G. Får ikke hjelpe demenspasienter. dagbladet.no. 21.06.2020. Tilgjengelig fra: https://www.dagbladet.no/nyheter/far-ikke-hjelpe-demens-pasienter/72569646 (nedlastet 06.08.2020).

38.       Mathiessen P, Pedersen NC, Jørgensen Heine, Tekeli M. Ekstra Bladet må vise skjulte optagelser fra plejehjem. ekstrabladet.dk. 08.07.2020. Tilgjengelig fra: https://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/ekstra-bladet-maa-vise-skjulte-optagelser-fra-plejehjem/8194925 (nedlastet 06.08.2020).

39.       Mathiessen P, Torben R, Jørgensen H. Frygtede de ville slå hende i hjel. ekstrabladet.dk. 07.07.2020. Tilgjengelig fra: https://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/frygtede-de-ville-slaa-hende-ihjel/8193034 (nedlastet 06.08.2020).

40.       «Ulovlig» dansk sykehjemsdokumentar vekker reaksjoner: – Aldri sett noe liknende. sykepleien.no. 29.07.2020. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2020/07/ulovlig-dansk-sykehjemsdokumentar-vekker-reaksjoner-aldri-sett-noe-liknende (nedlastet 06.08.2020).

0 Kommentarer

Annonse
Annonse