– Det er uetiske forhold på Rikshospitalets nyfødtavdeling

Anders Lødøen Vethe beskriver i en kronikk sin opplevelse av å bli far til et prematurt barn og hvordan han opplevde kontrasten mellom å være innlagt ved Rikshospitalets nyfødtavdeling og nyfødtavdelingen ved Drammen sykehus. (Kronikken ble først publisert på Aftenposten.no).

Rikshospitalets nyfødtavdeling har kanskje landets minst funksjonelle lokaler for å dekke behovene til syke nyfødte og deres foreldre. Samtidig har avdelingen ansvaret for behandling av de aller sykeste barna i Norge.

Stor belastning for syke barn

Gjennom de siste 10–15 årene har antall døgn med intensivbehandling steget kraftig, og pasientene er ikke sjelden under intensiv behandling gjennom uker og noen ganger måneder. Dette representerer en stor fysisk og psykisk belastning for sårbare barn med en hjerne i rask utvikling.

Barnet behøver ro og fysisk og psykisk skjerming, men i stedet eksponeres de mer eller mindre kontinuerlig for stress og støy fra omgivelser hvor behandling av et like sykt barn pågår i nabosengen mindre enn to meter unna. 

Avdelingen er nesten ubeskrivelig trang. Og her skal helsepersonell gi høyteknologisk behandling ved bruk av avansert og til dels støyende medisinsk utstyr, foreldre gi støtte og omsorg og barnet utvikle seg og få erfaringer med livet som noe som er meningsfullt, og ikke kun består av smerter, angst og stress.

Ansatte strekker seg svært langt for å gjøre livet best mulig for barna, men rammene setter begrensninger som ikke lar seg overskride.

Topp behandling uten rammeverket

Vi har solid faglig dokumentasjon på at eksponering av nyfødte for kronisk stress og smerte kan gi alvorlige konsekvenser for helse og utvikling både på kort og lang sikt.

I 2012 rettet både barneombud og presse oppmerksomheten mot forholdene i avdelingen. Det ble lovet bedring bare man fikk på plass et nytt sykehus. Per i dag sies det at det vil skje i 2028 – 16 år etter at barneombud og presse var på besøk. Det ble nylig etablert to skjermede plasser på enkeltrom, men fortsatt ligger 16 av 20 senger i arealer uten tilstrekkelig mulighet for skjerming og ro. 

I løpet av de neste åtte årene skal 5000 alvorlig syke barn med foreldre tilbringe 50 000 behandlingsdøgn i en avdeling som leverer avansert medisinsk behandling i internasjonal toppklasse. Men det gis ikke mulighet til å skape en fysisk ramme rundt behandlingen som støtter barnets egen utvikling, og lindrer og reduserer belastningen ved langvarig intensivbehandling.

Kan vi akseptere det?

Det er uetisk og ikke noe norsk helsevesen bør være bekjent av. Det ville aldri blitt akseptert dersom pasienten var voksen og i stand til å kommunisere sine opplevelser verbalt.

Kan ledelsen ved Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst, ansvarlige politikere, barneombud og de 5000 foreldrepar som ennå ikke vet at de kommer til å tilbringe tid med sitt nyfødte barn i vår avdeling de neste åtte årene, stilltiende akseptere det?

Innlegget ble først publisert på Aftenposten.no