fbpx Kontinuitet i alle ledd i bachelorutdanningen gir kvalifiserte sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Kontinuitet i alle ledd i bachelor­utdanningen gir kvalifiserte sykepleiere

Studenter på forelesning/lesesal

En bevisst satsing på kontinuitet i alle ledd i sykepleierutdanningen er nødvendig for studentens utvikling som menneske og profesjonsutøver. Felles refleksjon skaper kontinuitet mellom teori og praksis og bidrar til en større helhetsforståelse.

Et viktig element i bachelorutdanningen er at sykepleie først og fremst er pleie av det lidende mennesket – pasienten. Det er sentralt i denne prosessen at studenten tilegner seg innsikt i pasientens livsverden.

Ifølge forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningenskal utdanningen kvalifisere kandidater til å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død.

For å bli en kvalifisert profesjonsutøver fordrer dette en bevisst styrking av kontinuitet i utdanningen på alle nivåer. Kontinuitet kan her forstås som en ubrutt utvikling hos studenten som blir ivaretatt gjennom alle tre årene i utdanningen.

Mer oppmerksomhet på kontinuitet skaper et grunnlag for tillit og gode relasjoner mellom helsepersonell, pasient og pårørende.

Sammenheng mellom praksis og teori

Det er en horisontal linje i hver årsenhet som binder sammen ulike fagområder og omfatter både teori og kliniske studier. Det krever nøye planlegging og godt samarbeid mellom fagansvarlige.

Det er også en vertikal linje der lærere er viktige bindeledd i kliniske studier for å sikre at praksisperiodene bygger på hverandre og er i henhold til forventet lærings - og veiledningstilbud.

Lærernes tilknytning til praksis representerer et viktig ledd i kvalitetssikring. Den nye nasjonale forskriften for sykepleierutdanningen fremhever blant annet kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.

Hensikten er å oppnå en syntese mellom empiri og teori.

For å lykkes med et godt læringsmiljø må kontinuitet og refleksjon mellom lærer, student og praksisfelt stå sentralt. Det krever en rød tråd som går gjennom alle tre årene, både vertikalt og horisontalt.

Hensikten er å oppnå en syntese mellom empiri og teori – en aha-opplevelse der studentene forstår sammenhengen mellom erfaringer i praksis og teori. For å oppnå denne syntesen kreves det refleksjon både på det teoretiske og empiriske planet.

Motivasjon henger sammen med erfaringer

Et oppstykket studieforløp rammer læringsprosessen negativt på alle nivåer og kan relateres til manglende person- og tidskontinuitet. Manglende rollemodeller vil også spille negativt inn. I verste fall kan det medføre at manglende kontinuitet overføres til pasientomsorgen.

God kvalitet i bachelorutdanningen forutsetter kontinuitet langs begge linjer for å utdanne omsorgsfulle, funksjonsdyktige og bevisste sykepleiere som kan utøve og videreføre sykepleiefaget i en krevende hverdag.

Hvorvidt studentene blir værende i sykepleieryrket, mener vi i stor grad henger sammen med erfaringer de har gjort seg gjennom studiet. Motivasjonen til å fortsette studier kan også tilskrives engasjement, trivsel og en opplevelse av kontinuitet og forutsigbarhet gjennom hele studiet.

Profesjonsetiske utfordringer

Vi opplever at fremveksten av en ny offentlig styring i helsevesenet og utdanningsinstitusjonene har ført til strukturelle endringer og manglende kontinuitet der sykepleiens muligheter til å realisere sitt profesjonsmandat har blitt redusert, noe som kan være til hinder for utvikling av en tydelig sykepleieidentitet.

Økonomiske styringsmekanismer legger føringer for en sykepleiefaglig praksis der omsorgsverdiene og omsorgsetikken i økende grad har blitt underordnet forvaltningsetikken.

Samtidig har den erfaringsbaserte kunnskapen, det faglige skjønnet og dømmekraften fått mindre betydning på bekostning av den naturvitenskaplige evidensbaserte kunnskapen.

Slik vi ser det, er det behov for en tydeliggjøring av hva sykepleie skal og bør være, ikke minst fordi vi har store profesjonsetiske utfordringer innen dagens helsetjenester. Det utfordrer sykepleiens holistiske tilnærming til mennesket og hvor den profesjonelles lojalitet skal være.

Mindre enheter kan gi større oversikt

Utdanningen av reflekterte og kompetente sykepleiere krever ulike didaktiske metoder som integrerer teori, praksis og livserfaringer. Sykepleieteori, sykepleiehistorie, filosofi og etikk er betydningsfulle fagområder for utvikling av en slik profesjonskompetanse. Disse fagene gir perspektiver til refleksjon og har derfor betydning for etisk og faglig utvikling.

Det er også betydningsfullt at hver enkelt student opplever omsorg og interesse i veiledningsrelasjonen.

Refleksjoner mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere fremmer kontinuitet mellom teori og praksis. Det er også betydningsfullt at hver enkelt student opplever omsorg og interesse i veiledningsrelasjonen.

Å organisere utdanningen i mindre enheter kan gi bedre oversikt. Tett oppfølging og kontinuitet skaper tilhørighet og fremmer integrasjon i et læringsmiljø. En felles refleksjon innenfor trygge rammer kan også beskrives som en hermeneutisk sirkel, der forståelsen beveger seg mellom del og helhet for å nå en ny mening.

Gjennom en slik refleksjon og dialog fremtrer en dybde, et nærvær og vilje til å bidra med seg selv for å skape gjensidig forståelse. Det gir dermed muligheter for danning i utdanningen på vei mot en profesjonell identitet.

Studenten har medansvar for sin danningsprosess

Kontinuitet i utdanningen styrker refleksjon og utvikling mot en profesjonell identitet i møte med morgendagens helseutfordringer. En forutsetning for å få en slik sluttkompetanse i bachelorutdanningen i sykepleie er å sikre kontinuitet både i studentenes læring og danning.

For å lykkes er det viktig å gi studenten et medansvar for sin danningsprosess gjennom hele studiet i samhandling med sentrale støttespillere. Det innebærer at utdanningsinstitusjonen må arbeide kontinuerlig med fornying og forbedring av studietilbudet for fremtiden.

0 Kommentarer