fbpx Jeg har blitt sett og tatt vare på av medmennesker i helsevesenet Hopp til hovedinnhold

Jeg har blitt sett og tatt vare på av medmennesker i helsevesenet

FEMSTJERNES BEHANDLING: På postoperativ avdeling – og senere på sengepost – på Ahus var jeg omgitt av vennlige mennesker som brydde seg om mitt ve og vel, forteller innleggsforfatteren. Foto: Marit Fonn / Sissel H. Vetter

– Jeg lurer på om jeg skal skrive en anbefaling av stedet på Tripadvisor. Dere har fortjent fem stjerner, skriver den tidligere pasienten.

Min avskjedshilsen var ment som spøk, men den uttrykte også en dyp respekt og takknemlighet. Den gikk til operasjonsteamet ved Ahus, avdeling for kar-/thoraxkirurgi, og «anmeldelsen» kom fra hjertet idet jeg ble trillet ut fra operasjonssalen og videre til postoperativ avdeling.

Mennesker jeg møtte, formidlet en kombinasjon av trygghet og faglig dyktighet. De var vennlige og hadde en egen evne til å se og ta vare på meg som menneske. Dette imponerer meg og gjør meg ydmyk, glad og takknemlig.

Lett å ta ting for gitt

Det er lett å forvente at alt går på skinner: «Selvfølgelig, det skulle da bare mangle!» Vi har fort et ensidig fokus på våre (pasient)rettigheter. I en tid da mediene formidler en god del historier om ting som ikke fungerer godt nok i helsevesenet, føler jeg behov å si takk ved å dele mine – gode – erfaringer.

Jeg gjennomgikk en operasjon som på fagspråket heter Fempop-bypass.

3. januar 2020 gjennomgikk jeg en operasjon på Ahus som på fagspråket heter Fempop-bypass. De tok ut en av mine egne vener og satte den inn som en bypassoperasjon i arterien som forsørger mitt høyre ben med nødvendig blodtilførsel på bakside av kneet. Siden jeg bare fikk epidural og spinal bedøvelse, og ikke full narkose, var jeg mer eller mindre bevisst og opplevde operasjonen og behandlingen.

Jeg følte meg trygg

Det oppleves som skummelt å måtte gjennomgå en slik operasjon. Man føler seg hjelpeløs og fullstendig avhengig av andres vurderinger og handlinger. Når det i tillegg gjorde vondt når legen satte inn tilgangen til epidural- og spinalbedøvelsen i ryggen, var det enormt godt å ha en anestesisykepleier foran meg som la hodet mitt på sin skulder og holdt rundt meg. Siden satt hun foran meg under operasjonen, og vi småpratet. Hun formidlet trygghet.

Det samme gjorde legen som snakket med meg på vei ut av operasjonsstuen. Små gester, et håndtrykk, et smil eller vennlige ord betyr masse.

Det er ingen selvfølge

På postoperativ avdeling – og senere på sengepost – var jeg omgitt av vennlige mennesker som brydde seg om mitt ve og vel. De kom og presenterte seg både på kveldsskift, nattskift og påfølgende dag.  Var det noe jeg trengte eller ønsket? Dette er ingen selvfølge!

Det er et stort tankekors at omsorgsyrker er blant dem med dårligst lønn.

Sykepleierne opplevdes som hvite engler. Denne medmenneskelige profesjonaliteten er en verdi som må ses og tas vare på. Det er et stort tankekors at omsorgsyrker er blant dem med dårligst lønn.

Helsepersonell er medmennesker

Samme dag jeg ble operert, hadde avisen Vårt Land en stor reportasje om forskeren Gry Espedal som brått opplevde sin egen forskning på verdier blant ledere og ansatte i helsevesenet som livsviktig da hun selv fikk kreft. Hun måtte innom Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Espedal fortalte at hun fant hellige historier i sykehushverdagen.

På den ene siden beskriver Espedal sykehuset som et samlebånd. Denne følelsen kan jeg forstå. Slik må det vel være i en hverdag med strenge effektivitetskrav. Men både hun og jeg opplevde samtidig «engler». Medmennesker som var interessert i oss og vårt velbefinnende. Dette er enormt viktig, og det må vi som enkeltmennesker og samfunn verdsette.

Takk skal dere ha!

Les også:

– Ikke for å skryte, men sykehjem oppleves ofte bra

Bildet viser en smilende sykepleier sammen med fornøyde beboere ved et sykehjem.
UTVIKLER GODE TILBUD: Mange sykehjem arbeider godt og hard med å utvikle gode tilbud til pasientene, skriver Sævareid og Heggestad. Foto: Mostphotos

Avsløringene i Aftenposten om sykehjemsvold er alvorlige og viktige å få frem. Samtidig må vi ikke miste av syne alt det gode sykehjem bidrar til, skriver forskerne.

Ensidig negative medieoppslag bidrar til å skape et dårlig rykte og negative assosiasjoner til sykehjem, noe som igjen fører til at arbeid på sykehjem får lav status.

At sykehjemsarbeid får lav status er ufortjent, for den komplekse pasientgruppen krever allsidig kompetanse innen medisin, sykepleie, medikamentlære, praktiske ferdigheter, relasjoner og kommunikasjon.

Vold – et viktig tema

Det er imidlertid viktig å understreke at vi mener det er bra at vold på sykehjem blir tematisert. Aftenposten har avdekket at dette er et betydelig problem, og de har fått frem de individuelle tragediene hos de mest sårbare blant oss.

Vi har også fått direkte henvendelser fra pårørende som forteller om dårlig behandling av ektefeller på sykehjem. Noen av dem som arbeider innen feltet, har holdninger og en atferd som gjør dem uegnet til å jobbe på sykehjem.

Mange av utfordringene i tjenesten er knyttet til system og rammer og ikke til enkeltansatte. Knapphet på ressurser og manglende kompetanse er en av hovedutfordringene i eldreomsorgen. Pasienter som får plass på sykehjem er eldre, sykere og har ofte mange og sammensatte diagnoser.

Ansatte opplever økt ansvar, økt arbeidsmengde og en arbeidshverdag med mer komplekse oppgaver og større behov for kompetanse. I tillegg møter de ofte etiske dilemmaer som handler om liv eller død.

De gode historiene

Til tross for disse utfordringene, opplever vi at det er flest av de gode historiene både gjennom vår arbeidserfaring fra og egen forskning på sykehjem. Beboere og pårørende opplever at de blir ivaretatt og at de har tillit til de ansatte.

Pårørende forteller om takknemlighet, og de snakker om 'ankrene' i avdelingen.

Mange sykehjem arbeider godt og hardt med å utvikle gode tilbud til pasientene. Dette er, blant annet, eksemplifisert gjennom NRKs dokumentar om St. Halvardshjemmet.

Pårørende forteller om takknemlighet, og de snakker om «ankrene» i avdelingen. Og om de stødige og faglig kompetente ansatte som holder ut år etter år. Disse «ankrene» er symbolet på den tryggheten beboere og pasienter opplever.

Viktig med etisk kompetanse

Problemene som nå avdekkes, viser likevel et behov for økt kompetanse. Styrking av etisk kompetanse kan bidra til å redusere uønskede hendelser. Reidun Førde og Reidar Pedersen skrev i Aftenposten 4. desember [bak betalingsmur] at etisk refleksjon kan bidra til å redusere tvangsbruk, sette i gang innovative tiltak, støtte helsepersonell og til å bedre arbeidsmiljø.

Det arbeides aktivt og godt i mange kommuner med etikkarbeidet både gjennom etikkomiteer og i form av etikkrefleksjon. Klinisk etikkomité i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, for eksempel, opplever å få inn rekordmange saker fra ansatte som ønsker hjelp til å drøfte etiske problemstillinger de står overfor. Dette viser at det er mange etiske dilemmaer, men også at de ansatte er innstilt på å finne løsninger for å kunne ivareta pasientene på best mulig måte.

Fortjener respekt

For å synliggjøre og løfte det systematiske etikkarbeidet i kommunene, deles det årlig ut en etikkpris. Dette er bra fordi ansatte i eldreomsorgen fortjener å heies frem og bli respektert.

Det skjer nemlig mye flott på sykehjem. Betanien rehabilitering og sykehjem har startet kampanjen #ikkeforåskryte for å vise det frem.

Ikke for å skryte, men undertegnede har begge jobbet på sykehjem, og vi er stolte av det.