fbpx Effekten av nødnett må videreutviklets Hopp til hovedinnhold

Effekten av Nødnett må videreutvikles

Bildet viser politi med nødnett
FLERE MULIGHETER: Kommunikasjonsløsninger for nødnettjenester vil i fremtiden kunne leveres av de kommersielle mobiltilbyderne, opplyser DSB. Foto: Mostphostos

Nødnett bidrar til å verne liv og verdier. Vi er derfor spesielt opptatt av å sørge for at effekten ivaretas og videreutvikles, skriver avdelingsdirektøren i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

En ambulanse ble kapret i Oslo i oktober 2019. I etterkant fortalte en erfaren ambulansemedarbeider til Dagsrevyen hvordan politi og helsetjenesten utvekslet informasjon over sambandet under hendelsen. At informasjonen umiddelbart ble delt til alle som skulle hjelpe, var avgjørende for å forstå situasjonen og for å jobbe effektivt sammen.

At informasjonen ble delt i sanntid var en forutsetning for å forstå situasjonen og samhandle. Sambandet han pratet om er Nødnett, og historien ville trolig vært en helt annen om den fant sted før Nødnett ble innført.

Styrer ressursene

Vaktledere og nød- og beredskapspersonell må vurdere situasjoner fortløpende. De må ta avgjørelser i sanntid basert på den kunnskapen de har der og da. De trenger å vite hva som skjer og må ha et felles bilde av situasjonen. Nødnett brukes daglig – på store og små oppdrag. De sender og mottar beskjeder og meldinger og setter andre i stand til å bidra med sitt. Én til mange – nå!

Nødnett bidrar til at ressursene kan styres bedre.

Nødnett bidrar til at ressursene kan styres bedre – at de finner hverandre og kan understøtte arbeidet som pågår i felt. Nødnett har bedret mulighetene til informasjonsdeling og gitt tydeligere samarbeidslinjer mellom aktørene slik at hjelperne i samfunnet kan verne liv og verdier. Dette er nødnetteffekten.

Lynrask kommunikasjon

Nødnettjenestene bæres i dag av et eget, landsdekkende radionett (TETRA-nett) som er spesialbygget for nød- og beredskapsaktører. Stort sett alle organisasjoner i landet med beredskapsansvar bruker Nødnett. Brukerne kan lynraskt utveksle talemeldinger i grupper, men de kan ikke sende store datastrømmer som for eksempel høyoppløselige videoer i sanntid.

Kommunikasjonsløsninger for nødnettjenester vil i fremtiden kunne leveres av de kommersielle mobiltilbyderne. Det har ikke vært lagt opp til dette før nå. Men nå er mulighetene her, og flere land ser hvordan de kan videreutvikle mobilnettene slik at også nød- og beredskapsaktørene kan bruke dem.

Utreder muligheter

Når nødnettjenestene etter hvert skal bæres i de kommersielle mobilnettene, åpnes det for nye muligheter for oppdragskritiske bredbåndstjenester for nødetatene. Ett eksempel er tjenesten push-to-video som også gjør det mulig for involvert personell å dele videostrømmer fra et skadested.

Det gjennomføres nå en såkalt konseptvalgutredning.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å utrede hvordan behovet for nødnettjenester kan dekkes i fremtiden. Det gjennomføres nå en såkalt konseptvalgutredning, der DSB arbeider sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Flere sektorer og aktører er berørt, og deltar på ulike områder i utredningen. Utredningen skal finne det totalt sett beste kommunikasjonssystemet for landets beredskapsaktører i fremtiden og vil være ferdig sommeren 2020.

Verner liv og verdier

Nødnetteffekten viser at gode verktøy for nød- og beredskapskommunikasjon bidrar til å verne liv og verdier. DSB er spesielt opptatt av å sørge for at denne effekten ivaretas og utvikles videre.

Å løfte nødnetteffekten videre krever innsats fra flere samfunnssektorer. Flere departementer, etater og organisasjoner må bidra. Arbeidsrutiner må tilpasses slik at man kan utnytte de mulighetene som skapes. Og mobiloperatørene vil få et større ansvar enn de har i dag.

Det viktigste er at ressursene finner hverandre og kan samhandle effektivt og sikkert. Ved å utvikle nødnetteffekten videre, øker vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, eller setter liv og helse i fare.

Les også:

Rød trygghet på hjul i Fredrikstad

Sykepleiere i Trygghetspatruljen setter seg inn i den røde bilen.
TRYGGHET: Sykepleierne Camilla Saenger (t.v.) og Stine Skaarberg i Trygghetspatruljen avlaster hjemmesykepleien og er godt synlige i Fredrikstads «lille røde». Foto: Kari Anne Dolonen

Trygghetspatruljen i Fredrikstad rykker ut på alarmer og som her – for å bistå hjemmesykepleien med et oppdrag.

Bor du i Fredrikstad har du kanskje sett den – den knallrøde bilen med «Trygghetspatrulje» skrevet tvers over panseret. Den er i bruk 24 timer i døgnet og betjenes av to sykepleiere.

Ny teknologi

Pasienter skrives ut fra sykehus tidligere. Eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Velferdsteknologi i form av sensorer og alarmer skal inn i tjenesten og pasientenes hjem. «Alt» skal være prøvd før sykehjemsplass blir innvilget. Dersom pasientene skal bli godt ivaretatt, stiller det tøffere krav til hjemmesykepleien. Så hva gjør de?

I Fredrikstad kommune opprettet de først Helsevakten, ettersom ny teknologi gir muligheter, men også byr på utfordringer.

– Helsevakten er et samarbeid mellom Fredrikstad, Våler, Råde og Hvaler kommune, sier rådgiver og prosjektleder for etablering av Helsevakten i Fredrikstad kommune, Tonje Myrvold.

Trygghetsalarm må føles trygt

Teglsteinsbygningen på Kråkerøy i Fredrikstad er godt merket «Helsehuset». Her finner du apotek, blodbank, legevakt og ikke minst Helsevakten, som huser mottaket av trygghetsalarmer og Trygghetspatruljen.

Myrvold, sykepleier Bjørg Hermansen og leder for helsevakten og Trygghetspatruljen, Anne-Britt Gustavsen Sande, tar imot Sykepleien her.

– Brukerne våre må være trygge på at signalene de sender ut, blir behandlet raskt og riktig, sier Tonje Myrvold.

Ved økt bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunenes helse- og omsorgstjenester, tvang det seg frem et behov for en responssentertjeneste som kan motta og behandle innkommende signaler.

– Innføring av nye «dingser» i pasientenes hjem vil bare øke i tiden fremover, sier Myrvold.

Helsevakten har så langt vært en suksess, og responstiden fra Helsevakten får en alarm til en sykepleier svarer, er i snitt på 30 sekunder.

Anne-Britt Gustavsen Sande (t.v.) og Tonje Myrvold inne på Helsevakta.
HELSEVAKT: Anne-Britt Gustavsen Sande (t.v.) og Tonje Myrvold inne på Helsevakta. Foto: Kari Anne Dolonen

– Fikk dere inspirasjon fra noen andre kommuner?

– Ja. Både fra Trondheim og Kristiansand, sier Myrvold.

– De har organisert tjenesten litt annerledes enn oss, men tanken bak er den samme, legger hun til.

Fakta om Helsevakten
  • Helsemyndighetene har gjort det klart i sitt oppdrag til norske kommuner at bruk av velferdsteknologi må økes og integreres i kommunehelsetjenesten. Bruk av sensorer og forskjellige typer alarmer i hjemmesykepleien har i Fredrikstad synliggjort behovet for en helsevakt som kan motta og behandle de ulike signalene og meldingene som kommer inn til hjemmesykepleien.
  • Fredrikstad kommune samarbeider med Våler, Råde og Hvaler kommune om felles Helsevakt. Oppstart var 20 august 2018.
  • Ansatte ved Helsevakten skal besvare, vurdere, dokumentere og videreformidle oppdrag der det er nødvendig til oppfølgende tjeneste i hver enkelt kommune.
  • Mottaket i Helsevakten har integrasjon med den enkeltes kommunes elektroniske pasientjournaler.

– Kan Helsevakten sammenliknes med en slags kommunal AMK-tjeneste?

– Nei, sier Sande.

– Hvorfor ikke?

– Helsevakten mottar alle variasjoner av alarmer. Alarmen skal også benyttes ved akutte situasjoner, men det er viktig at nødnummer er det som gjelder ved akutte hendelser, sier hun.

Trygghetspatruljen

I tillegg til Helsevakten opprettet Fredrikstad kommune en Trygghetspatrulje. Mens Helsevakten er et samarbeid mellom fire kommuner, er Trygghetspatruljen kun et tilbud til innbyggerne i Fredrikstad som har fått trygghetsalarm. I tillegg avlaster de hjemmesykepleien når de har ledig kapasitet.

Stine Skaarberg og Camilla Saenger tygger på den siste biten av brødskiven.

– Vi skal ta et oppdrag for hjemmesykepleien, sier Skaarberg.

– Hjemmesykepleien sitter midt i lunsjen. De ringte for å høre om vi hadde mulighet til å ta et oppdrag for dem som kom utenfor listene, forklarer Skaarberg i bilen på vei til pasienten.

– Jeg tror vi har vært hos henne før, sier Saenger.

Hun kikker ned på smarttelefonen hvor hun blar gjennom de pasientopplysningene som er relevante for at Trygghetspatruljen skal kunne rykke ut på slike oppdrag.

TRYGGHETSPATRULJE: Stine Skaarberg og Camilla Saenger gjør seg klar til å dra ut på oppdrag.
UT PÅ TUR: Sykepleier Camilla Saenger gjør seg klar for oppdrag. Foto: Kari Anne Dolonen

I motsetning til hjemmesykepleien, har ikke trygghetspatruljen faste brukere. De rykker ut på alarmer og som nå – for å bistå hjemmesykepleien med et oppdrag.

– Vi vet aldri hvordan en dag blir. Noen dager er stille, andre dager går det i ett, sier Saenger.

Kommer fra hjemmetjenesten

Begge de to sykepleierne som betjener Fredrikstads «lille røde» denne dagen, har lang fartstid fra hjemmesykepleien i nabokommunen Sarpsborg.

– Er det forskjell på å jobbe i hjemmesykepleien og å jobbe i Trygghetspatruljen?

– Å, ja, fastslår Skaarberg.

– Hvordan da?

– Vi har mye bedre tid. Når du jobber i hjemmesykepleien, er listene tettpakket. Tiden er knapp. Skjer det noe uventet, blir det stress for andre pasienter, som må vente. I Trygghetspatruljen har vi tid til å sette oss ned og ta en prat med pasientene, sier hun. 

Saenger er enig.

Den «lille røde» parkeres. Sykepleierne ringer på. Døren åpnes, og de to sykepleierne tar heisen opp i femte etasje.

– Pasienten trenger hjelp til dobesøk, sier Saenger.

Det er et stell som pasienten ønsker å få hjelp til uten journalister til stede. Det er forståelig.

– Det ville vært lettere å finne pasienter å snakke med om vi hadde jobbet i hjemmesykepleien. Da kjenner vi brukerne og kunne planlagt et besøk hos noen som ønsket å stille opp. I Trygghetspatruljen kan vi aldri planlegge. Det kommer, det som kommer, sier Saenger.

Stine Skaarberg og Camilla Saenger i heisen etter fullført oppdrag
OPPDRAG UTFØRT: Camilla Saenger og Stine Skaarberg har utført sitt oppdrag for hjemmesykepleien. Nå skal de tilbake til Helsevakta. Foto: Kari Anne Dolonen

Skal være en ressurs for hjemmesykepleien

Totalt er det ti årsverk knyttet til Helsevakten og Trygghetspatruljen. Helsevakten er bemannet med sykepleiere hele døgnet, men det er en egen nattpatrulje som betjener nattjenesten og utfører faste oppdrag for hjemmesykepleien og følger opp alarmer.

– Vi rullerer på hvem som sitter på mottaket til Helsevakten, og hvem som er ute i Trygghetspatruljen. Det er bevisst gjort for å sikre oss at alle som jobber her, er oppdatert på det kliniske, sier leder for helsevakten og Trygghetspatruljen, Anne-Britt Gustavsen Sande.

Sykepleierne i Trygghetspatruljen har variert erfaring nettopp for å kunne rykke ut på hva det enn skulle være. Kompetanse fra hjemmesykepleien, akuttgeriatri, legevakt, sykehus, psykiatri og forskning er på plass.

– Sykepleiere ute i hjemmesykepleien kan ringe oss om de for eksempel trenger råd om prosedyrer. Det er viktig for oss i Trygghetspatruljen at hjemmesykepleien opplever oss som en ressurs de kan ty til. Spesielt om de står i en stresset situasjon alene. Vi svarer alltid så sant vi har anledning, sier fagutviklingssykepleier Bjørg Hermansen.

Viktige tilbakemeldinger

Trygghetspatruljen har eksistert siden høsten 2018.

– Det er nytt for både oss og for hjemmesykepleien, sier Sande.

Idag skal de på besøk til Hjemmesykepleien virksomhet Nord.

– Vi inviterer oss inn på de møtene vi kan. Det er viktig at vi får tilbakemeldinger – både positive og negative – på hvordan de opplever Trygghetspatruljen, sier Sande.

– Får dere klager?

– Vi har fått noen tilbakemeldinger fra sykepleiere som har prøvd å ringe oss når de står i en stresset situasjon, men har opplevd at vi ikke har tid, eller ikke har svart dem, sier Bjørg Hermansen.

Møte i hjemmesykepleien sone nord i Fredrikstad
MØTE I HJEMMESYKEPLEIEN VIRKSOMHET NORD: – Vi inviterer oss inn på de møtene vi kan. Det er viktig at vi får tilbakemeldinger – både positive og negative – på hvordan de opplever Trygghetspatruljen, sier Anne-Britt Gustavsen Sande. Foto: Kari Anne Dolonen

Sande parkerer bilen, mens Hermansen går inn til hjemmesykepleien i virksomhet Nord og gjør seg klar til møtet.

– Det er viktig at de som opplever at vi ikke har tid til å hjelpe dem når de ringer, ikke gir opp, men prøver igjen, sier Hermansen mens hun kopler pc-en til projektoren på møterommet.

Resultater

– Her kan dere se oversikt over antall henvendelser vi har hatt fra uke én til uke sju i år, sier Hermansen.

Kakediagrammet viser at virksomhet Nord er registrert med 20 prosent av henvendelsene som kom til Trygghetspatruljen. Virksomhet Syd sto for 32 prosent, virksomhet Vest for 23 prosent og virksomhet Øst sto for 18 prosent av henvendelsene.

– Det står at sju prosent av henvendelsene er eksterne. Hva betyr det? spør en av sykepleierne på møtet.

– Det er henvendelser vi har fått fra legevakten eller fastleger som vil at vi for eksempel skal gjøre et hjemmebesøk fordi pasienten er for dårlig til å møte opp hos dem, svarer Hermansen.

Totalt utførte Trygghetspatruljen 109 oppdrag fra alle sonene i hjemmesykepleien i løpet av årets sju første uker. Oppdragene som ble utført, besto av alt fra CVK, picc-line, blodprøver, stomi, sårstell, administrering av medisiner og dobesøk, for å nevne noe.

Møtedeltakerne virker fornøyde med Trygghetspatruljen.

– Sykepleierne sier det er god hjelp i å vite at de kan ringe, sier en av sykepleierne.

Før møtet avsluttes spør Anne-Britt Gustavsen Sande om det er beskjeder de ønsker at skal bringes videre til Nattpatruljen eller til mottaket.

Bjørg Elisabeth Hermansen og Ulrikke Sletten inne på Helsevakta
FULL KONTROLL: I dag er det sykepleier Ulrikke Sletten (t.h.) som har hovedansvaret for mottaket på Helsevakten. Bjørg Elisabeth Hermansen (t.v.) slår av en prat på vei til et møte med Hjemmesykepleien sone Nord. Foto: Kari Anne Dolonen

Alarmen går: en case

«Alma» trykker på sin trygghetsalarm.

Sykepleier Ulrikke Sletten er på jobb. Vegg i vegg med legevakten sitter hun bak et skrivebord, mens blikket er konsentrert mot tre dataskjermer. På den ene skjermen popper det opp varsel om at «Alma» har trykket på alarmen.

Ulrikke Sletten klikker på et ikon på skjermen før hun begynner å snakke.

– Dette er sykepleier Ulrikke Sletten. Du har trykket på trygghetsalarmen. Hva kan jeg hjelpe med?

Hjemme hos «Alma» høres Slettens stemme gjennom høyttaleren som er montert på veggen i stuen.

«Alma» svarer ikke.

Sykepleieren trykker på forskjellige ikoner på den ene skjermen for å få opp helseopplysninger om Almas tilstand. Hun kan blant annet se hvilke diagnoser hun har, og hvor lenge det er til hjemmesykepleiens neste besøk.

Sletten prøver å ringe henne på fasttelefonen. Fremdeles ikke noe svar.

Hun ser på den ene dataskjermen at Trygghetspatruljen akkurat har avsluttet et oppdrag og er i nærheten av «Alma». Hun trykker på et annet ikon på skjermen, og oppdraget sendes til sykepleiernes mobiltelefon.

Etter et par minutter markeres et ikon med grønn hake. Det betyr at Trygghetspatruljen har lest oppdraget og er på vei til «Alma».

En halv time senere dukker en ny, grønn hake opp ved ett av ikonene på Slettens skjerm.

Trygghetspatruljen har fullført oppdraget og kvitterte det ut.

I loggen kan vi lese at «Alma» var bevisstløs da sykepleierne kom til stedet. De ringte 113. Ambulanse kom, og «Alma» ble kjørt til sykehuset på Kalnes.

Eksempelet over er fiktivt, men slik kunne det ha foregått i virkeligheten.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock