Doktorgrad
Publisert
Møte med døden i flerkulturell arbeidsfellesskap i sykehjem. En etnografisk studie

DISPUTAS: Anne Kristine Ådland disputerte for sin doktorgrad 15. november 2024.
Foto: Universitet i Stavanger
Å holde følelser på avstand kan hindre pleierne i å bearbeide emosjonelle og eksistensielle opplevelser. Det kan bli mindre læring av erfaringer fra omsorgsarbeid ved livets slutt. Dette kan ha en negativ innvirkning på omsorgskvaliteten som tilbys, samt på arbeidsmiljøet og trivselen til pleierne.
Møte med døden i flerkulturell arbeidsfellesskap i sykehjem. En etnografisk studie
Sykepleier Anne Kristine Aadland har i sin doktorgradsavhandling utforsket hvordan helsepersonell i et flerkulturelt arbeidsfellesskap forholder seg til møtet med døden. Møte kan ha en betydelig innvirkning, først og fremst på kvaliteten på omsorgen som tilbys til mennesker i livets sluttfase og deres pårørende, men også for de ansattes egen velvære.
- Doktorand: Anne Kristine Ådland
- Disputas: 14. november 2024
- Utgått fra: Universitetet i Stavanger
3 svar fra Ådland
- Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Studien viser at pleiepersonell i flerkulturelle arbeidsfellesskap kan oppleve det som vanskelig og utfordrende, og føle seg usikre når de står overfor døden. Samtidig kan omsorgsarbeidet gi en dyp følelse av mening og tilfredshet. Personlige bånd med beboere kan vekke sterke følelser, men også ansvar og bekymring for ikke å strekke til. Økt effektivitetspress, diskriminering og rasisme kan påvirke arbeidsmiljøet negativt. Et gjennomgående funn var at pleierne ikke delte personlige opplevelser og eksistensielle erfaringer knyttet til møte med døden eller kulturelt mangfold på jobb.
- Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Jeg har benyttet et kvalitativt design og etnografisk metode for å få en dypere forståelse av hvordan pleiere i flerkulturelle arbeidsmiljøer på sykehjem opplever og håndterer døden. Feltarbeidet, som varte i seks måneder, inkluderte observasjon, feltsamtaler og narrative intervjuer med pleiepersonell ved to norske sykehjem. I analysen av feltarbeidet brukte jeg en psykososial tilnærming, med gruppebasert dybdehermeneutisk fortolkning og fortolkende fenomenologisk analyse av de narrative intervjuene.
- Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Forskningen kan være nyttig for pleiepersonell, sykehjemsledere, utdanningsinstitusjoner, andre deler av helsetjenesten og politiske beslutningstakere. For å forbedre omsorgen ved livets slutt og styrke arbeidsmiljøet, anbefales det at sykehjem tilrettelegger for systematisk refleksjon og veiledning. Dette kan bidra til å skape en kultur der pleierne føler seg tryggere på å dele sine tanker og følelser, noe som kan fremme profesjonell utvikling og øke trivselen for både pleiere, beboere og pårørende.
0 Kommentarer