Erfaringer fra etikkomiteer i kommunehelsetjenesten

«Hva kan vi lære av erfaringer med å delta i etikkdrøftinger? En kvalitativ studie fra etikkomiteer i norsk kommunehelsetjeneste»

I sin doktorgradsavhandling har Heidi Marie Karlsen sett nærmere på erfaringene til medlemmer av etikkomiteer i kommunehelsetjenesten og på hva som påvirker etablering og drift av slike komiteer.

• Doktorand: Heidi Marie Karlsen
• Disputas: 28. november 2023
• Utgått fra: Universitetet i Oslo

Tre spørsmål fra Sykepleien

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Å etablere etikkomiteer i kommunale helse- og omsorgstjenester er et relativt nytt tiltak i Norge og, så vidt meg bekjent, ikke-eksisterende internasjonalt. Det finnes imidlertid noen få studier om etikkomiteer på enkelte sykehjem, fortrinnsvis fra USA og Nederland, men ikke for den brede kommunehelsetjenesten slik vi kjenner den delen av helsetjenesten i Norge. I mitt doktorgradsprosjekt har jeg studert hvilke erfaringer sakseiere (som er helsepersonell), pårørende og ressurspersoner (de som er komiteenes ledere og sekretærer) har med å delta i etikkdrøftinger om krevende etiske problemstillinger. I tillegg hvilke nøkkelfaktorer som påvirker etablering og drift av slike kommunale etikkomiteer. Målet med doktorgradsprosjektet var å få mer kunnskap om erfaringer med å delta i etikkdrøftinger og å studere hvilke nøkkelfaktorer som kan påvirke etablering og drift av lokale etikkomiteer
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Studien har et kvalitativt design med et datamateriale som har sitt opphav fra individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Datamaterialet er i tillegg supplert, nyansert og validert fra data fra fem dialogseminar med ressurspersoner underveis i prosjektperioden. Siden hensikten var å få frem bredden av erfaringer, erfaring over tid, kompleksitet og nyanser, fant jeg tidlig ut at for å få innsikt i og forståelse av det som foregikk under etikkdrøftinger, var en kvalitativ tilnærming godt egnet til å få mer kunnskap om erfaringer fra sentrale aktører.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Fortrinnsvis helsepersonell og ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester, men også politikere som skal fatte beslutninger om prioritering, kompetanse og kvalitetsutviklingsarbeid.