Sosial interaksjon i kommunale helsetjenester

«Social interactions in municipal healthcare: A qualitative study exploring the perceptions of family caregivers from minority ethnic backgrounds and healthcare personnel employed in dementia teams and home-based care»

Sykepleier Ragnhild Julante Andersen Gulestø har i sin doktorgradsavhandling utforsket oppfatninger av sosiale interaksjoner mellom pårørende med minoritetsetnisk bakgrunn som har et familiemedlem med demens og helsepersonell ansatt i demensteam eller hjemmesykepleien.

• Doktorand: Ragnhild Julante Andersen Gulestø
• Disputas: 4. mai 2023
• Utgått fra: Oslomet

Tre svar fra Gulestø

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Avhandlingen avdekker spenninger mellom mangel på tid, personell og ressurser, og ivaretakelse av pårørendes behov og ønsker. Til tross for norske myndigheters engasjement for å utvikle en demensomsorg som er egnet og inkluderende for alle, reises det spørsmål om hvordan disse idealene harmonerer med de eksisterende strukturelle rammene i kommunehelsetjenesten. Avhandlingen gir dermed rom for kritisk refleksjon knyttet til forestillinger om inkluderende og støttende omsorgstilbud for alle pårørende til mennesker med demens i kommunene.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? I avhandlingen benyttes det en kvalitativ tilnærming inspirert av den franske sosiologien og filosofen Pierre Bourdieu. Datamaterialet er frembrakt gjennom 28 kvalitative semistrukturerte intervjuer med helsepersonell ansatt i demensteam og hjemmesykepleien, samt pårørende med minoritetsetnisk bakgrunn. Bourdieus teori er benyttet som en analytisk veiviser i arbeidet mot å forstå hvordan praksiser i kommunal demensomsorg bidrar til fremvekst av maktforhold mellom pårørende med minoritetsetnisk bakgrunn og helsepersonell.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Oppsummert argumenteres det for at stereotypiske oppfatninger har konsekvenser, slik som å skape forskjeller i helsetilbud basert på omfattende sosiale prosesser. Studien er derfor relevant for ansatte i kommunal demensomsorg, men den har også politisk relevans og betydning for andre områder innen helsefaglig tjenesteforskning.