fbpx Elektronisk vurdering er effektivt for studenter i praksisstudier Hopp til hovedinnhold

Elektronisk vurdering er effektivt for studenter i praksisstudier

Sykepleierstudent eller veileder som leser på smarttelefonen
BRUKERVENNLIG: Både studenter og veiledere kan logge seg inn i vurderingsverktøyet ESV gjennom smarttelefonen sin. Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Mostphotos

Et elektronisk studentverktøy kan fremme læringsmiljøet for studenter i veiledet praksis. De får flere og mer presise tilbakemeldinger og en lett tilgjengelig oversikt over læringsmål og -aktiviteter.

Hovedbudskap

Elektronisk studentvurdering (ESV) er et effektivt verktøy for å veilede og gi tilbakemeldinger til sykepleierstudenter i praksis. Et pilotprosjekt viser at sykepleiere og lærere er mer samstemte om hva som forventes av studentene, og gir flere og mer konstruktive tilbakemeldinger. Ved å benytte ESV blir det enklere for sykepleiere å gi feedback som en integrert del av arbeidsoppgavene.

Sykehuset Innlandet, NTNU i Gjøvik og Høgskolen i Innlandet gjennomførte i 2017–19 et samarbeidsprosjekt om å utprøve et elektronisk verktøy (ESV) for vurdering av studenter i praktiske studier i sykepleie.

Motivasjonen for å prøve ut et nytt verktøy er todelt: behovet for å utdanne flere sykepleiere og behovet for høy kvalitet på veiledning og vurdering av sykepleierstudenter i praksisstudier.

Det er behov for kvalifiserte veiledere

Norge vil ha behov for flere sykepleiere for å kunne møte den demografiske utviklingen med stadig flere eldre. En bachelorgrad i sykepleie består av 50 prosent teori og 50 prosent praktiske studier. Skal det utdannes flere sykepleiere, betyr det at antall praksisplasser med kvalifiserte veiledere må økes.

I realiteten er det mangelen på kvalifiserte veiledere som begrenser opptak av flere sykepleierstudenter. Vi kan altså argumentere for at praksisplasser er en flaskehals for å ta inn flere studenter på høyskolene og universitetene.

Når studentene er i praksis, forventer de veiledning og tilbakemeldinger. I en hektisk sykehushverdag kan det være vanskelig å få tid til disse oppgavene, da sykepleiere må prioritere pasienter foran studenter.

Det er viktig for studentenes læring at de får en tilbakemelding på det de har utført (1, 2). Tilbakemeldinger bør være relatert til hva som er forventet av studentene på det aktuelle nivået.

Utdanningsinstitusjonens dokumenter er både lite tilgjengelige og vanskelige å forstå for veilederne.

Vår erfaring og forskning viser at studenter opplever at lærere og veiledere ikke har de samme forventningene til hva som skal læres, og at utdanningsinstitusjonens dokumenter både er lite tilgjengelige og vanskelige å forstå for veilederne (3–5).

Et annet forhold som kompliserer veiledningsarbeidet for sykepleiere i praksis, er at samme avdeling kan ha studenter på ulike nivåer i utdanningen samtidig. Sykepleierne må dermed forholde seg til ulike læringsmål i sin veiledning.

For å kunne utdanne flere sykepleiere er det behov for gode og effektive verktøy som kan medvirke til at veilederne kan effektivisere og kvalitetssikre arbeidet med å gi studentene konstruktive og relevante tilbakemeldinger.

Studentene ønsker å bli sett

Forskning viser at vurdering av sykepleierstudenter i praktiske studier er et problemområde både nasjonalt og internasjonalt (6). Westad fant i sin forskning at sykepleiere synes det er et stort ansvar å veilede studenter, og at de har liten tid til slik veiledning (7).

I en studie om praksisveiledning av sykepleierstudenter kom det frem at studentene ønsker å bli «sett». De stilte spørsmål ved lærernes mulighet til å vurdere studenter i praksis, da de sjelden er til stede i avdelingen.

Studien påpekte at når veilederne var syke eller hadde fri/ferie, kunne det medføre at studentene ikke fikk tilbakemelding. Andre sykepleiere overtok ikke automatisk ansvaret med å følge opp studentene i slike tilfeller (8).

Sykepleierstudenter synes at kvaliteten på praksisstudiene er god hvis de får konstruktive tilbakemeldinger.

Det er et faktum at tilbakemelding er viktig for læring. Sett i lys av at sykepleiere har mange oppgaver, kan det synes viktig å legge til rette for at veiledning og tilbakemelding blir en integrert del av hverdagens oppgaver for sykepleiere.

Det er et kjennetegn på et godt læringsmiljø at forventningene mellom sykepleieren, læreren og studenten er avklart, og at studenten får veiledning og relevante tilbakemeldinger (1, 8, 9). Ivarjord og Kitzmüller fant i sin studie at sykepleierstudenter synes at kvaliteten på praksisstudiene er god hvis de får konstruktive tilbakemeldinger (10).

Hensikten med vår studie er å vurdere om bruk av elektronisk studentvurdering kan fremme læringsmiljøet og bidra til å redusere sykepleieres arbeid med veiledning og tilbakemeldinger til studenter (9).

Single-System Designs viser studentens nivå

ESV er basert på en vurderingsmal hvor læringsutbyttene er beskrevet som læringsaktiviteter som studentene skal utføre. En nivåinndeling gjør det tydelig for veilederen hva som forventes av studenten.

ESV inneholder åtte kategorier for ulike læringsaktiviteter som studentene skal arbeide med i praksis:

  • kunnskaper
  • ferdigheter
  • medikamenter
  • sykepleieprosessen
  • helsefremming
  • samhandling
  • hygiene
  • etikk

Vurderingen av læringsutbyttene har vi gjort etter Single-System Designs.

Single-System Designs

En grafisk fremstilling av graden av et måloppfyllelseskriterium.

1-------------------2------------------3------------------4----------------5

Ingen                Noe                   Passe                 Sterk            Veldig sterk

Tydeliggjøring av oppnådd læringsutbytte:

Single-System Designs er et system å for å kunne angi i hvilken grad læringsutbyttet (målet) er oppnådd. Grunntanken med et slikt system er at det skal beskrive et forløp ved hjelp av grafiske illustrasjoner (11).

Når vi benytter dette designet, kan vi se i hvilken grad studenten har oppnådd målene ved hjelp av nivåinndelinger. Designet sier noe om graden av måloppnåelse og beskriver læring ved hjelp av ulike nivåer (11). For eksempel er «Tilfredsstillende» («T») nivået som forventes ved sluttvurderingen av studenten for å få bestått praksis (6).

Malen har følgende nivåinndeling:

  • LT: Lite tilfredsstillende    
  • NT: Nokså tilfredsstillende
  • T: Tilfredsstillende
  • MT: Meget tilfredsstillende  
  • ST: Svært tilfredsstillende  

Vi har utarbeidet vurderingskriterier i alle kategoriene for hver praksisperiode med økende progresjon fra første til tredje praksisperiode på sykehus. For å sikre progresjon fra første til andre og tredje praksisperiode har vi tatt utgangspunkt i beskrivelsen av nivået «T».

Vi har satt beskrivelsen av «T» inn i en tabell som viser hver enkelt kategori i de tre sykehuspraksisene som studentene skal igjennom. Tabell 1 er utarbeidet for å synliggjøre studentens progresjon i praksis.

Beskrivelsen av hva som er forventet ved måloppnåelse, skal være lett å forstå og bruke for å vurdere studenten. Se tabell 1.

I pilottestingen av ESV har vi vurdert beskrivelsene i de ulike syklusene kontinuerlig. Vi har endret vurderingskriteriene underveis slik at de er robuste og tydelige som ledd i en kvalitetssikringsprosess.

Tabell 1. Kunnskapskriterier for sykehuspraksis

Veiledere markerer studentenes nivå

Rent praktisk er ESV merket som et ikon som alle sykepleiere og studenter får opp ved innlogging på sin jobb-PC. Studentene markerer hvilke(n) kategori(er) de vil arbeide med den aktuelle dagen, og skriver en egenvurdering av læringsaktiviteter i den aktuelle kategorien.

Veilederen kan gi tilbakemelding ved å markere nivået («LT», «NT», «T», «MT», «ST»), skrive en kommentar eller begge deler. Se figur 1.

Figur 1. Eksempler på kategorier i ESV

Når veilederen markerer hver enkelt kategori med et nivå mellom «LT» og «ST», synliggjøres kriteriene som gjelder for den aktuelle studenten (figur 1). Studenten skriver egenvurdering daglig samt midt- og sluttvurdering.

Alle tilbakemeldinger blir lagret med dato og signatur og danner grunnlaget for midt- og sluttvurdering. Både studenten og veilederen kan logge seg inn i ESV gjennom mobiltelefonen sin (figur 1).

Nedenfor er et eksempel på nivåer for samtaler som en student har hatt med pasienter (figur 2). 

Figur 2 til artikkel om elektronisk studentvurdering

I ESV-verktøyet kan veilederen gi løpende formative og summative tilbakemeldinger underveis og en oppsummert vurdering midtveis som skal bidra til å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppnå forventet læringsutbytte.

Til slutt gjør veilederen, læreren og studenten en samlet vurdering opp mot hva det er forventet at studenten skal oppnå for perioden (11–13).

Prosjektet evalueres etter praksis

Studenter, veiledere, avdelingsledere og lærere er rekruttert tilfeldig. Pilotprosjektet har utarbeidet en plan for utprøving av ESV i ulike avdelinger på Sykehuset Innlandet. Alle studenter, veiledere, avdelingsledere og lærere som har vært på de aktuelle avdelingene, har blitt invitert til å delta i prosjektet.

Prosjektet har blitt evaluert gjennom et spørreskjema som i etterkant av hver praksisperiode ble sendt til alle studenter, veiledere, lærere og avdelingssykepleiere som har testet ESV.

Spørreskjemaet er utviklet i Forms (Office 365) og består av Likert-skalerte holdningsutsagn fra 1–5, hvor 1 betyr «Helt uenig» og 5 betyr «Helt enig». Spørsmålene omhandlet både innholdet og brukervennligheten i ESV.

Informasjon om at deltakelsen var frivillig, og hvordan vi ivaretok informantenes anonymitet, sto på spørreskjemaets første side. Når informantene sendte inn spørreskjemaet, betraktet vi det som et samtykke til å delta.

Spørreskjemaet var tilpasset de ulike brukergruppene, og det ble distribuert via e-post. Alle svar ble returnert til prosjektdeltakerne i avidentifisert form.

Studentene får bedre tilbakemeldinger

Resultatene etter fire perioder med ESV viser at studentene (52) opplever at de får flere og mer presise tilbakemeldinger, og at veilederne og lærerne er mer samstemte i sine forventninger til studentene enn uten bruk av verktøyet.

ESV gir en oversikt over hvor mange og hvem av studentene som har fått tilbakemelding, og det er derfor lett å oppdage om noen studenter har få eller ingen tilbakemeldinger.

Verktøyet viser seg å gi god oversikt over aktuelle læringsaktiviteter og -mål, noe alle informantene påpeker. Det er også et funn i vår studie at studentene opplever å få flere tilbakemeldinger jo flere ganger ESV har blitt anvendt på avdelingen.

Sykepleierne opplever at de får bedre arbeidsflyt, og at de bruker mindre tid på dokumentasjonen når de har brukt ESV flere ganger.

Alle sykepleierne i den aktuelle avdelingen kan gi tilbakemelding om studentene i ESV.

De foreløpige resultatene etter fire perioder viser at studenter, veiledere, lærere og avdelingssykepleiere er overveiende positive til verktøyet. Aktuelle utfordringer studentene har, vil bli synliggjort gjennom tilbakemeldinger som er dokumentert i ESV.

Tilbakemeldingene underveis er signert og tidfestet og fremstår som en «logg» som kan legges til grunn for den summative midt- og sluttvurderingen. Alle sykepleierne i den aktuelle avdelingen kan gi tilbakemelding om studentene i ESV.

«Loggen» med tilbakemeldinger i ESV øker studentenes trygghet på at det er en samstemt forståelse og oppfatning av deres utfordringer eller styrker.

Ved at veilederne bruker ESV, kan problemet med vurdering etter «skjønn» bli mindre, da kriteriene har som mål å være tydelige og lett tilgjengelige for å sikre relevante tilbakemeldinger til studentene.

Konklusjon

ESV er et verktøy som gjør læringsmålene tydelige på en lett tilgjengelig måte, både for studentene, veilederne og lærerne. Prosessen med å finne informasjon om hva som er forventet av studenten, er forenklet.

Å ha læringsmålene elektronisk og dermed lett tilgjengelig gjør det enklere for veilederne å gi relevante tilbakemeldinger. Når de benytter ESV, kan det bidra til at de tar felles ansvar for vurdering av studenter fordi det er enkelt å finne aktuell dokumentasjon om hva studentene har arbeidet med, og gi tilbakemeldinger på utførelsen.

Ved å bruke ESV kan flere sykepleiere ta ansvar for å gi tilbakemelding til studentene når eventuell kontaktsykepleier har fravær fordi verktøyet gir en lett tilgjengelig oversikt over læringsmål og -aktiviteter.

Dette er argumenter for at ESV kan fremme læringsmiljøet for studenter i veiledet praksis fordi de får flere tilbakemeldinger og opplever at veiledere og lærere er samstemte om hva som forventes av dem (1).

Det vil være et godt verktøy når studenttettheten øker.

ESV gir læreren mulighet til å lese studentens tilbakemeldinger og egenvurderinger underveis uten å være fysisk til stede. Det kan medvirke til å kvalitetssikre midt- og sluttvurderingen fordi ESV gir læreren god oversikt over studentens aktiviteter.

Med utgangspunkt i våre erfaringer mener vi at innføring av ESV kan gjøre veiledning og vurdering av studenter i praksis enklere for sykepleiere. Det vil dermed være et godt verktøy når studenttettheten øker, og bidra til å kvalitetssikre vurderingsgrunnlaget samt fremme læring gjennom enighet om måloppnåelseskriterier.

Alle tilbakemeldinger lagres i en samlet oversikt som er lett tilgjengelig for både studenter, veiledere og lærere. En slik oversikt gir mulighet til å få viktig informasjon, for eksempel data om hvilke kategorier studentene har problemer med å oppnå, eller hvilke kategorier de er gode på.

Etter vår mening vil en slik oversikt gi verdifull kunnskap for utdanningsinstitusjonen når det gjelder valg av satsing på eller endring av undervisning, slik at flere sykepleiere utdannes fordi flere oppnår forventet læringsutbytte.

Referanser

1.      Kydland AGR, Høye S. Samspill mellom øvingsavdeling og praksis i sykepleie – mer læring? Nordisk sygeplejeforskning. 2015;5(1):75–83.

2.      Øiestad G. Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2004.

3.      Alvsvåg H, Førland O. Sykepleierutdanningen i lys av nyutdannedes yrkeserfaringer. Vård i Norden. 2006;26(3):34–8. DOI: 10.1177/010740830602600308

4.      Bjerknes MS, Christiansen B. Praksisveiledning med sykepleierstudenter. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2015.

5.      Ekman S, Fladeby N, Johansen I, Hardeland C, Leonardsen ACL. Hvordan kan sykepleierstudenter få det bedre når de er i praksis? Sykepleien. 2019;107(74902):e-74902. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2019.74902

6.      Kydland AGR, Nordström G. Nytt skjema er egnet til å vurdere praktiske studier i sykepleie. Sykepleien Forskning. 2018;13(74323):e-74323. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2018.74323

7.      Westad HK. Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Scand J Caring Sci. 2015;35(1):20–8.

8.      Bogsti WB, Solvik E, Engelien RI, Moen OL, Nordhagen SS, Struksnes S, et al. Strengthened supervision during clinical practice in nursing education. Vård i Norden. 2013;33(1):56–60. DOI: 10.1177/010740831303300112

9.      Raaheim A. Læring og undervisning. Bergen: Fagbokforlaget; 2011.

10.    Ivarjord L, Kitzmüller G. Veiledning av sykepleiestudenter i klinisk praksis – hva anser sykepleiere som viktig i utøvelsen av veilederrollen? Nordisk sygeplejeforskning. 2019;9(01):6–19.

11.    Eriksson BG, Karlsson P-Å. Att utvärdera välfärdsarbete. Stockholm: Gothia; 2008.

12.    Sverdrup S. Evaluering: tilnærminger, modeller og eksempler. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014.

13.    Taras M. Assessment – summative and formative – some theoretical reflections. Brit J Educ Stud. 2005;53(4):466–78. DOI: 10.1111/j.1467-8527.2005.00307.x

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Hvordan kan vi stoppe sykepleierflukten?

VI MÅ TENKE LØSNINGER:  Sykepleierstudenter må sikres en trygg overgang til yrket slik at vi ikke mister dem, og erfarne sykepleiere må sikres arbeidsforhold som gjør at de ønsker å forbli i yrket. Illustrasjon: Mostphotos

Det er flott at vi engasjerer oss og at vi våger å heve stemmen for å sette søkelyset på bekymringsverdige forhold. Men vi må samtidig rette blikket mot løsninger, skriver innleggsforfatteren.

Det har vært en rekke innlegg på Sykepleien.no og i andre medier som beskriver bekymringsverdige forhold for studenter og sykepleiere. Dette har i ytterste konsekvens medført pasientskade, eller at sykepleiere har sluttet – enten på aktuelle arbeidssted eller også som student.

Det store problemet er at Norge trenger flere sykepleiere. Så hva vi kan gjøre for å unngå at sykepleiere slutter i yrket?

Vi trenger kvalitet i utdanningen

Først og fremst må det satses på studentene. Hvordan kan man etablere utdanningsløp som sikrer dem nødvendig kompetanse? De nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen beskriver læringsutbytter som skal oppnås gjennom utdanningen. Her spesifiseres også utdanningens formål :

«Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon samt sikre pasient- og brukermedvirkning.»

Sykepleierutdanningen får kritikk

Læringsutbyttene legger vekt på ulike kompetanseområder som helse, sykdom og sykepleie, sykepleierprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling. Og det legges vekt på vitenskapsteori og forskningsmetode, faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet, tjenesteutvikling og innovasjon, og teknologi og digital kompetanse. Studentene skal altså tilegne seg omfattende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen en rekke områder. Er det mulig på tre år?

Retningslinjene har blitt kritisert for å være for detaljerte.

Retningslinjene har blitt kritisert for å være for detaljerte, men også for å være uspesifikk. Selve studieplanleggingen er tillagt den enkelte undervisningsinstitusjon. Hva betyr det? Blir utdanningene mer lik eller mer ulik nasjonalt?

Blir omtalt som virkelighetsfjern

Videre blir sykepleierutdanningen kritisert for å være virkelighetsfjern og inkompatibel med den kliniske praksisen, at lærere ikke er oppdatert og at det er for stor oppmerksomhet på akademisk læring. De nasjonale retningslinjene tilstreber å imøtekomme kritikken ved å påpeke at:

«Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester.»

Hvordan kan man legge til rette for det? Kombinasjonsstillinger presenteres som en løsning på lærernes oppdaterthet, mens rapporter viser til de mange utfordringene dette innebærer. Og hvordan kan vi løse utfordringene?

Undervisningsinstitusjonene stiller krav om akademisk kompetanse blant ansatte for å få etablert/opprettholdt sine studier. Hvordan ser man på balansen mellom professor, doktorgrads-, første- og lektorkompetanse? Bør man legge like mye vekt på klinisk kompetanse?

Vi trenger kvalitet i praksisstudiene

Praksis anses som en sentral del av sykepleierutdanningen. Forskning og rapporter viser til store kvalitetsutfordringer sett fra både studenters, veilederes, lederes og undervisningsinstitusjonsansattes perspektiv. En Nokut-rapport konkluderer med følgende:

«Det handler blant annet om økonomi og jus, praktisk, administrativ og byråkratisk tilrettelegging og tilgang/kvantitet, kvalitet og kontinuitet på praksisplassene. Det handler om læringsaktivitetenes og kunnskapens status, undervisernes kompetanse og tidsbruk. Det handler også om studiestruktur, koordinering/synkronisering av læringsaktivitetene, kapasitet, antall studenter, sikre samme læringsutbytte for alle studenter, samt kommunikasjon, samarbeid, fag/fagforståelse og forståelse av kunnskap og læring.»

Hvilke tiltak bør iverksettes for å sikre kvalitet i praksisstudiene?

Hverdagen kan komme som et sjokk

For den nyutdannede sykepleieren kan hverdagen komme som et sjokk. Kaja Husøy skrev i et blogginnlegg på Sykepleien.no i 2018 :

«Trygghet i utførelsen av sitt yrke handler ikke bare om hva en har lært i teorien, eller om man kan treffe en blodåre når man stikker. Det handler også om å møte mennesker der de er, skape trygghet, støtte og forklare på en måte som legger til rette for at pasienten best kan forklare sine symptomer og samarbeide med oss om best mulig behandling og tilheling av sykdom».

Husøy viser til en kollega som hun benyttet som en slags «mentor» for overføring av kunnskap og erfaring:

«Denne overføringen av kunnskap og erfaring kan kun foregå gjennom å jobbe sammen, observere hverandre og reflektere sammen med andre.»

Traineeprogram for nyutdannede sykepleiere

Et eksempel hvor dette er satt i et system er Eidsberg kommune som, sammen med Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Viken (tidligere Østfold), har etablert et traineeprogram for nyutdannede sykepleiere.

Nyutdannede sykepleiere ansettes i en 100 prosent fast stilling i en periode over to år, og de jobber ved ulike arbeidsplasser innad i kommunen. I tillegg ordnes praksisperioder utenfor kommunen. Traineesykepleier har en fast mentor under hele perioden, og oppfølging på de ulike avdelingene ivaretas også av veiledere med veilederkompetanse.

Et slikt systematisk og målrettet program sørger for at nyutdannede sykepleiere opplever en tettere oppfølging og at de blir ivaretatt i sin arbeidshverdag.

Fra novise til ekspert

Patricia Benner har presentert kompetanseutviklingen til sykepleiere som «fra novise til ekspert».

  1. Novise : Sykepleier som kommer «rett fra skolebenken» med liten erfaring, eller sykepleier på nytt arbeidsområde.
  2. Avansert nybegynner : Sykepleier som yter akseptabel arbeidsinnsats, men som fremdeles er avhengig av veiledning og retningslinjer for å kunne utøve og prioritere riktig.
  3. Kompetent utøver :Sykepleier som har arbeidet innen samme felt i to til tre år. Han/hun kan planlegge mål og tiltak frem i tid og begrunne ut ifra en bevisst, abstrakt og analytisk vurdering.
  4. Kyndig utøver : Sykepleier med relevant erfaring i tre til fem år som ikke lenger er bundet av regler og veiledning, men som kan se helheten i situasjoner og tar beslutninger ut ifra dette.
  5. Ekspert : Sykepleier med relevant erfaring på minst fem år og som har en dyp og intuitiv forståelse for situasjoner, noe som gjør ham/henne rask og sikker i sine vurderinger.

Er det slik at vi i dag forventer ekspertkompetanse selv hos nyutdannede? Selv på nivå 2–3 i denne modellen kreves veiledning. Etter min mening bør alle – både studenter, nyutdannede og erfarne sykepleiere – repetere trinnene i modellen. Alle har vært nye en gang. Og det er tøft!

Nyutdannede trenger råd, veiledning og forståelse.

Nyutdannede trenger råd, veiledning og forståelse. Og ikke minst trenger de tilrettelegging slik at de kan få en mykere overgang til yrket.

Hvordan kan vi møte sykepleierne?

Politisk fokuseres det på «livslang læring», rekruttering til masterutdanning og på at veiledere skal ha formell veilederkompetanse.

Virkeligheten viser at de økonomiske rammene for å sende sykepleiere på kurs – selv ettdagskurs og for ikke da å snakke om kurs av flere ukers/års varighet – er utfordrende. Fagdager inndras. Driften må gå foran. De fleste sykepleiere jobber turnus. Turnus kan være skadelig for helsen, men hvordan etablere helsefremmende turnuser?

Sykepleiere har høy andel av belastningslidelser, yrkesskader og uførhet. Hvordan kan vi forebygge dette? Jobbtilfredshet er satt i sammenheng med at ansatte velger å fortsette i sin jobb. Hvordan jobber vi for å øke sykepleieres jobbtilfredshet?

Vi må tenke ut løsninger

Vi kjenner til utfordringene. Men nå må vi rette blikket mot løsningene. Sykepleierutdanningen må sikre studenter med novisens vurderings- og handlingskompetanse. De nyutdannede må sikres en trygg overgang til yrket, for eksempel med etablering av mentorordninger og kursing for å starte sin vei mot ekspert.

Videre må erfarne sykepleiere sikres arbeidsforhold som gjør at de ønsker å bli værende i yrket og at de er i stand til det.

Selvsagt finnes det en rekke faktorer i tillegg som er en årsak til at sykepleiere velger å slutte i yrket. Det finnes også flere faktorer som kan sørge for at de blir værende.

For å sikre sykepleiedekningen for fremtida, kreves innsats fra mange parter, for eksempel utdanningsinstitusjoner/-ansatte, ledere, helsepersonell, ulike foretak/institusjoner/avdelinger i primær- og spesialisthelsetjenestene og studenter. Politikere må ta sykepleiemangelen inn over seg, og de må planlegge langsiktig og helhetlig for å rekruttere og beholde sykepleiere.